Gerd Aarsland Rosander, 

Referat fra ICLM møte 13.- 17. november 2002 I Paris og Bourges

ICLMs årlige møte ble i 2002 organisert delt mellom Paris (13. og 14. nov.) og Bourges (15.- 17. nov), andre del i et samarbeid med den franske organisasjonen ”Recontres des maisons d’écrivain ”, som med årets symposium hadde sin 7. sammenkomst siden den første i 1996.  Symposiene, som gir muligheter for teoretisk trening og utveksling av erfaringer, er åpne for eiere og personale  fra  forfatterhjem/litterære museer og bibliotek samt  litterære selskaper, foruten lærere, studenter og representanter for myndigheter, dvs et noe bredere rekrutterings grunnlag enn ICLM tradisjonelt har hatt.

Under det overgripende tema for symposiet: ”Literary Places and Culture in Europe” sto presentasjon av ulike former for samarbeid sentralt hos en rekke av foredragsholderne. Satsning på samarbeid er også i tråd med signaler fra ICOM sentralt om ideer som var kommet frem  til en fornyelse av ICOM,  blant annet om å gjøre organisasjonen mindre firkantet, mindre rigorøs, og gi større frihet til de enkelte komiteene til å ta initiativ for å knytte kontakter og starte samarbeid.

Det ble hevdet at formidlingen av litteratur er i krise i forhold til tidligere. Litteraturen har ikke lenger den plass den hadde, den er til dels erstattet med andre ting, f.eks. historien, når vi ser på hvor mange historiske programmer som lages. Det ble pekt på den teknologiske utviklingens betydning for litteraturen. Man kunne først snakke om litteratur da en trykket versjon oppsto løsrevet fra forfatteren, da det ikke lenger var nødvendig å høre forfatteren selv lese eller å gå på lesninger for å få del i innholdet. Dess mer nyere teknikk kommer inn, dess mer fjern blir forbindelsen mellom forfatteren og hans verk. Hans ”aura” må derfor styrkes igjen på andre måter, auraen som karakteriserer vårt forhold til forfatteren og hans verk. For eksempel er det nær kontakt med auraen gjennom manuskriptet.

Er forfatterhjemmene/de litterære museene en vei tilbake til forfatterne? Hvordan er ”husenes”rolle som formidlere av litteratur, og i å bringe tilbake en nærhet mellom litteraturen og dens forfatter, mellom liv og verk.

Kanskje kan senere trender innenfor universitetenes forskningsinteresser ha spilt en rolle i å skape avstand mellom forfatteren og  hans verk, som for eksempel når  litteraturen/tekstene analyseres fullstendig uavhengig av forfatterens eget liv og de omgivelser og impulser som må ha vært med å forme forfatteren og hans ideer som menneske, samfunnsborger og dikter.

Det er behov for en modernisering av de litterære museene og den litterære turismen, en genre innenfor kulturturismen, som først virkelig våknet for ca. 15 år siden, ble det hevdet. Et virkemiddel er opplegg med litterære reiseruter i et samarbeid mellom flere litterære museer innenfor et snevrere geografisk område eller land, ruter som kunne defineres å ha bånd til pilgrimsruter, med elementer av møter i tid og rom. Slike ruter er det allerede lagt opp til flere steder, og de kan være organisert ikke bare som en reise mellom forskjellige forfatteres hus, men også  som en gjentagelse av en reise som en enkelt forfatter foretok eller til steder han oppholdt seg. Eksempelvis kan man nevne den enorme popularitet reiser i Ibsens fotspor i Italia har vist seg å ha i de senere årene. Det er derfor tydelig at litterære ruter av ulik karakter også kan omfatte samarbeid og være av økonomisk betydning for de litterære minnestedene.

En litterær rute hvor man også markedsførte hverandres museer var da også et av forslagene i et lokalt samarbeidsprosjekt mellom litterære minnesteder i Cumbria/Lake District i England, presentert av Terry McCormick. Prosjektet som var støttet med Eu-midler, hadde som mål å styrke økonomien gjennom samarbeid. Han lanserte også begrepet ”Cluster” om en gruppe minnesteder i et løsere samarbeid uten en formell og strikt organisasjon.

I Norden finnes allerede et samarbeid mellom de litterære museene som kan betegnes som en ”cluster”. Marianne Wirenfeldt Asmussen orienterte i sitt innlegg om de årlige møtene som ble startet opp som et felles prosjekt av Karen Blixen Museet i København og Ibsen-museet i Oslo ved museenes ledere, Marianne Wirenfeldt Asmussen og Gerd Aarsland Rosander etter initiativ fra sistnevnte, og som har vist seg å dekke et stort behov for nærmere kontakt mellom denne kategori museer. Fra en start støttet av Nordisk Kulturfond, som tok sikte på å omfatte de tre Skandinaviske land, er nå samarbeidet utvidet til å dekke fem Nordiske land, hvor Island vil stå som møtested for det 6. symposiet, i 2003.

Også det uformelle samarbeidet mellom de tre Ibsen-museene i Norge som ble startet opp bærer i seg faglige og økonomiske utviklingsmuligheter.

Minnesteder for berømte menn og kvinnere, deriblant litterære museer, hevdes å spille en større og større rolle i de land  hvor de finnes. Men man må få bedre kunnskap om publikums forventninger, og om de ulike nivåer av kunnskap som forskjellige kategorier av besøkende etterspør.