RAPPORT

Fra ICR’s årsmøte i Kroatia 22/9 – 29/9 2002

Det perfekte museum – en illusjon?

For fjerde år på rad var tema for ICR’s årsmøte ”retningslinjer for museer”. De siste årsmøtene, i Hellas, Nairobi og Barcelona, har gått med til å utvikle hhv tema’ets kapitler , mer detaljerte beskrivelser av tema og sjekklister.

Årets møte var annerledes: boken forelå ferdig trykket med tittel ”Guidelines to improve museum quality and standards”. Formålet i år var derfor å bruke et utvalgt knippe museer i Kroatia til å gå igjennom tekstene og detaljene i listene i forhold til museenes daglige realiteter.

Boken innledes med tekster skrevet av museumsansatte i Europa, USA, Latin Amerika, Afrika og Asia/ Stillehavet – tekster som belyser situasjonen i de ulike delene av verden. Flere land har hatt ulike former for kvalitetsvurdering av museer de siste årene, og disse systemene har vært drøftet i løpet av årsmøtene; det gjelder for eksempel England, USA, Australia og New Zealand som alle har omfattende kvalitetskrav og programmer. I år var vår egen Harald Mehus med for å gi et innblikk i vårt spesielle norske selvevalueringsprogram. I motsetning til mange andre land har vi, som kjent, et system som ikke godkjenner eller forkaster museer, men som veileder til en bedre standard.

Denne første innledningen var ment som opphissende idéskaper til diskusjonen. Og diskusjonene tok opp: presentasjon, markedsføring, innsamlingspolitikk, presentasjon av samlingene, historiske bygninger og flerkulturelle samfunn.

Tanken var at våre ”Guidelines” skulle kunne brukes på alle typer museer av alle størrelser og i alle land. Men det viste seg raskt at å lage en sjekkliste av punkter for å drive et museum på ”perfekt” vis var vanskeligere enn kanskje først antatt. Det ble dessuten vanskelig å skille en diskusjon som skulle være prinsipiell fra det som lett ble en vurdering og kritikk av det museet vil tilfeldigvis besøkte i øyeblikket. I tillegg var det med deltakere fra fullstendig ulike museer og forhold, noen fra store og vel bemannete museer, andre fra små museer med få ansatte og lite penger. Slike forskjeller førte til diskusjon som virkelig brakte problemene fram! Det ble satt store krav til hva som skal med i sjekklisten for at den skal kunne brukes av alle, uansett lokale forhold. Det typiske for diskusjonene var at de boret seg ned i detaljer og problemer som angikk hvert enkelt museum. I stedet ønsket vi å finne fram til de universelle, prinsipielle punkter for museumsdrift og administrasjon. Det vil sannsynligvis ikke være mulig å finne fram til en ”sjekkliste” eller oppskrift som uavkortet kan brukes av alle. Punktene må være så omfattende at selv de største museene kan bruke dem, mens de minste museene alltid kan finne poenger som angår dem, selv om de må innse at ikke alle punkter nødvendigvis må brukes.

Den siste utgaven av ICOM’s etiske retningslinjer blir viktig å se i sammenheng med en del punkter i ”Guidelines”. Begge skrifter skal påpeke det spesielle og særegne ved museer i motsetning til andre ”formidlings- og opplevelsessentre”.

I motsetning til tidligere fremheving av innsamling, bevaring og til dels formidling av kunnskaper, tar ”Guidelines” også opp servicefunksjonene et museum må sørge for. Vi kan ikke lenger anse besøkende som noen som aller nådigst får lov til å studere de dyrebare samlingene og forstyrre konservatorene. Tvert i mot legges stadig mer vekt på pleien av de besøkende, det være seg med WC, spisested, butikk, hvilemuligheter, aktiviteter for barn, muligheter for å finne de opplysningene de måtte ønske etc. For egen del må jeg og tilstå at det ikke er så forferdelig lenge siden vårt museum bare hadde utedo og en bitte liten kiosk med billett-luke. I dag – bare 10 år senere – er tanken på slike forhold nesten ikke til å forstå. Og en profesjonalisering av alt arbeid har gått raskt: det er heller ikke lenge siden vi satt og slet med linjal og letraset, klippet og limte for å lage plakater. I dag er scanning og digitalkameraer, 4-fargetrykk og fancy design et krav for i det hele tatt å bli vurdert som seriøs.

Kanskje har vi lett for å la oss blende av slike ting, men i alle fall: det var enighet om at ”Guidelines” var et nyttig hefte, men med noen tillegg og justeringer som vil komme med i senere oversettelser. Ikke minst vil tilleggene gjelde juridiske forhold når det gjelder samlinger og eierskap – men det blir en annen beretning. I mellomtiden skal vi sørge for at museene blir av en (enda) bedre kvalitet enn tilfellet er i dag!

Tilbake til reiserapporter 2002