Paal Mork, Norsk Folkemuseum, formann i ICOM-MPR

Museer og globalisering  

CIMUSET, MPR og ICTOP i Ljubljana, Slovenia 12. - 17. september 2003

I tråd med ICOM-sekretariatets ønske om større felles aktivitet og samarbeid mellom komiteene, samlet tre komiteer seg til en felles konferanse i Ljubljana i Slovenia i midten av september. Under slike felles møter kan man kan få faglige innspill fra ulike områder og bygge nettverk også utenfor de fagområder man omgås til vanlig. I Ljubljana møttes Cimuset, (komiteen for Science & Technology), MPR (komiteen for marketing & public relations) og ICTOP (komiteen for training of personnel). Blant talerne under åpningen var både ICOMs president, Jacques Perot, og den slovenske kulturministeren, Andreja Rihter. Sistnevnte fordi det slovenske kulturdepartementet var en viktig bidragsyter til konferansen.

Et hovedtema for ICOM-MPR under konferansen var globaliseringens innflytelse på museenes kommunikasjonsvirksomhet. Det falt naturlig å snakke om globalisering nettopp i Slovenia. Det lille landet midt mellom øst og vest har tatt opp kulturuttrykk fra mange steder. Og landets begrensede størrelse gjør at man kan rekke over ganske mye på en dag. Vi reiste fra de nordvestlige alpene, som minnet om Østerrike til den korte kystlinjen med italienskinspirerte havnebyer. Selv veiskiltene var på italiensk. I øst minner det flate jordbrukslandskapet mer om Ungarn og hovedstaden Ljubljana har klare fellestrekk med andre vakre storbyer i Europa. Og konferansesenteret der møtene ble holdt sendte tankene til Sovjetunionens arkitektoniske idealer.

Elven som renner gjennom den gamle delen av Ljubljana

danner et pittoresk innslag

Byen Ptuj hadde satt store krefter i sving for å gi oss en

uforglemmelig opplevelse i byens flotte slott.

Selv om temaet var globaliseringens betydning for museenes kommunikasjonsvirksomhet, ble globalisering diskutert mer generelt i flere innlegg. To hovedinnlegg forsøkte å gi en innføring i begrepet globalisering. Klaus Müller, selvstendig konsulent innen museer fra Nederland, hevdet at temaet vekker motsetninger. Enten man betrakter globalisering fra en økonomisk, kulturell eller politisk synsvinkel, ser man enten store muligheter eller fatale trusler. Tomislav Sola fra Kroatia presenterte globaliseringen som en klar trussel. ”When globalisation brings cosmopolitan flavour to the culture, it is good, but when it brings non-culture, then it is a pest”, hevdet han, og innlegget hans gjorde det klart at han så globalisering mest som ”non-culture”. 

Müller henviste til journalist Thomas Friedman i sin beskrivelse av globalisering – som en ubønnhørlig integrasjon av markeder, nasjoner og teknologi som gjør at individer, selskaper og nasjoner kan komme lenger, raskere, dypere og billigere ut i verden enn noen gang tidligere. Sola henviste til Marshall Mc Luhan og så globalisering som en simultan prosess som kan foregå samtidig over hele verden, og at denne vil utfordre (og nedkjempe) de lokale og særegne kulturuttrykk – som i stor grad er det museene fokuserer på.

Globalisering har en klar sammenheng med bedret kommunikasjon. Både raskere og billigere person- og varebefordring og ikke minst nye digitale muligheter for informasjonsutveksling har gitt verdensborgerne helt nye muligheter til å komme i kontakt med hverandre. Spørsmålet er bare hvem som kommer i kontakt med hvem – og hvem som ikke gjør det. Flere av innleggene fokuserte på at den digitale revolusjon i størst grad har kommet de vestlige land til gode. Utviklingslandene har langt mer begrensede muligheter til å nyte godt av nye internasjonale kommunikasjonsformer. Det samme gjelder mulighetene til å delta i den økte internasjonale kulturutvekslingen. I henhold til UNESCO står USA, Japan, Tyskland Storbritannia og Kina for hele 53 % av all kultureksport. Dette kan resultere i at den internasjonale dialogen blir mer en monolog, hevdet Klaus Müller.

Sola hevdet at enhver stor organisasjon har profitt og grådighet som drivende kraft. Og i troen på at større markeder gir større inntjening, vil de spre sine nettverk til hele verden. Mange vil hevde at han har rett når man ser hvilken innflytelse et fåtall store selskaper har fått på verdenshandelen. Eller som Sola selv uttrykte det: ”The modern state became the hostage to the corporative world masters”.

Globaliseringen har også betydning for museene. En av konsekvensene er bredere sammensatte målgrupper – på flere måter. Müller poengterte den globaliseringen som foregår i museenes egne nabolag. Den økte innvandringen har resultert i flerkulturelle samfunn. For museene blir det en stor utfordring å nå ut til disse gruppene. I mange tilfeller må museene endre både sin henvendelsesform og sitt tilbud for å attrahere nye flerkulturelle målgrupper. Müller bruker Iowa’s Des Moines Art Center som eksempel på et museum som bevisst henvender seg til innvandrere. Her hjemme har de bevilgende myndigheter klart signalisert at museene bør prioritere disse målgruppene. Norsk Folkemuseum viser flere utstillinger med innvandring fra Pakistan som tema, og IKM har rettet sin virksomhet mot dette segmentet i en årrekke.

Økt reisevirksomhet og endrede reisemønstre får også betydning for museenes målgruppetenkning. Josephine Østern viste i sitt innlegg at tilrettelegging for et internasjonalt marked i endring blir en utfordring for museene. Reiselivet krever større fleksibilitet, og man ser en dreiing fra gruppebasert turisme til individuell basert reising. Mens museene tidligere henvendte seg til et fåtall reisearrangører, må de nå i større grad henvende seg til den enkelte turist. Dette stiller større krav til markedsføringen.

De nye kanalene for internasjonal informasjonsdistribusjon byr også på helt nye muligheter for museumsformidlingen. Museene kan styrke sin rolle som fora for utveksling av kunnskap mellom kulturer uavhengig av landegrenser og avstander. Publikum kan ta del i museenes samlinger, formidlingsopplegg og forskningsresultater uansett om museet ligger like rundt hjørnet eller i en annen verdensdel. Mulighetene til profesjonell utveksling museene i mellom blir stadig bedre, noe ikke minst ICOMs økte medlemsmasse er et synlig bevis på. Men de samme kritiske spørsmålene som jeg har nevnt tidligere reiser seg igjen. Nye kommunikasjonsformer gir spesielt de store museene i vestlige land større muligheter, mens de små museene og museer i utviklingsland kanskje ikke kan delta i utviklingen i det hele tatt. Hvor ofte hører vi for eksempel om museer i Afrika? ICOM-MPR har bare to medlemmer i hele dette enorme kontinentet. Forhåpentligvis kan bevisstheten rundt afrikanske museer bedre seg både lokalt og internasjonalt gjennom opprettelsen av AFRICOM – ICOMs organisasjon for Afrika. Den første generalkonferansen for AFRICOM ble gjennomført i september i år. ICOM MPR deltok med tanke på å bygge opp et nettverk for en konferanse i Afrika i 2006.

Et skremmende eksempel på hvordan store og mektige museer utnytter ideene om globalisering, er samlingen av såkalte ”Universal Museums”, som ble omtalt i Klaus Müllers innlegg. 18 av verdens ledende samlinger undertegnet et traktat der de betegner seg selv som verdensomspennende museer. I og med at de har hele verden som ansvarsområde, kan ingen kreve at materiale innsamlet i andre land under tvilsomme forhold blir returnert. Med slike holdninger passer disse museene inn i Tomislav Solas beskrivelser av de verdensomspennende frie markedskreftene som grådig tilkjemper seg verdensherredømme.

Uansett hva vi måtte mene, står museene overfor nye utfordringer i den globaliserte verden. Vi ser en dreiing fra mange lokale markeder til ett verdensomspennende marked, der kommunikasjonen gjør at en handling kan foregå på mange steder samtidig. Dette vil ha betydning for kulturen. Om det på sikt vil bety en ensretting og forflating av kulturuttrykkene, eller om det vil bety at mange nye impulser gir grobunn for et bredt spekter av kulturformer, er vanskelig å svare på. Det ble heller ikke trukket noen endelig konklusjon under konferansen - ut over at museene vil spille en viktig rolle i den fremtidige utviklingen.

Lederskifte i ICOM-MPR: Paal Mork (t.v.)overtar for Grahame Ryan

Tilbake til reiserapporter 2003