|
REISERAPPORT |
|
Josephine C.I. Østern, Norsk Folkemuseum
INNSATSVILJE OG STOLTHET
I september holdt ICOM-MPR sin årlige konferanse i Ljubljana, Slovenia,
hvor deler av konferansen ble holdt sammen med CIMUSET og ICTOP.
Republikken Slovenia er et lite land på kun 20 000 km², klemt inn mellom
Østerrike, Kroatia, Ungarn og Italia. Det tidligere medlem av Jugoslavia
har en relativt liten og homogen befolkningsmasse på ca. 2 millioner,
hvorav 83% er slovenere, samtidig som flere byer har blandet bakgrunn
med for eksempel italiensk og slovensk som sidestilte offisielle språk.
Dette gjelder blant annet havnebyen Piran som ligger på en halvøy ved
Adriaterhavet, en del av Slovenias 46.6 km kystlinje beliggende mellom
Kroatia og Italia. Fra kysten hadde man utsikt til Trieste og rett over
grensen i Kroatia sto et enormt Casino og blinket med lysende løfter om
kjappe penger. Et land, med andre ord, plassert midt i hjertet av
Europa.
Slovenia var den første av de daværende regionene til å forlate
Jugoslavia i 1991 og oppnådde sin selvstendighet etter kun 10 dagers
kamper. Dette var meget heldig for det lille landet som unngikk den
langvarige krigen de andre regionene måtte gjennomlide. Flere slovenere
har forklart sitt ønske om å tre ut av Jugoslavia med sin allerede
relativt gode økonomi, sin sterke nasjonale identitet samt tett kontakt
med de andre europeiske landene. De har alltid følt seg nært tilknyttet
landene utenfor det tidligere Jugoslavia.
Fra 2004 vil Slovenia være et av EUs nye medlemsland, noe de selv
uttrykte som særdeles passende for sitt interkontinentale land, både
historisk, geografisk og økonomisk. Så mange som 90% av slovenerne
stemte for medlemskap i EU.
Offisielle festtaler
Den første kvelden ble vi invitert til en offisiell velkomstmottakelse
av den slovenske kulturminister, Mrs. Andreja Rihter, som i sin tale
viste engasjement for museer både nasjonalt og internasjonalt samt
internasjonalt samkvem innen kultur.
Ministeren representerte et Kulturdepartement som hadde bidratt med
ca. 1,8 millioner norske kroner for å avholde ICOMs konferanser nettopp
i Slovenia.
Etter dette var vi smått yre av å bli gjort stas på, men fortsatt med
begge bena plantet på jorden. Det var jo tross alt en kulturminister, og
da er man vel nærmest programforpliktet til å mene at museer er viktige?
Neste dag deltok kulturministeren igjen med en engasjert tale til
åpningen av selve konferansen. Og etter en lang dag med fullpakket
program, som for øvrig var et gjennomgående tema for konferansen, var
det tid for mottakelse ved Ljubljanas viseordfører, som også holdt en
engasjert tale om kulturens betydning generelt og museers betydning
spesielt i et ”ungt” land med lang historie.
Det samme gjentok seg da vi besøkte den fantastiske byen Ptuj med sitt
regionale museum som er en hovedattraksjon i regionen Drava. Her ble vi
ikke bare møtt av museets direktør, men også av byens ordfører som la
vekt på hvor viktig museet var for byens økonomi og identitet. Ptuj er
en viktig reiselivsdestinasjon i Slovenia.
Men festtaler om gode intensjoner er jo ikke det samme som investering?
Satsning på museumssektoren
I løpet av konferansens varighet fikk vi besøkt en mengde museer i
Slovenia, og et gjennomgående inntrykk fra disse besøkene var nettopp
denne utrolige innsatsviljen det slovenske samfunn viser i forhold til
kultur og museer. Dette viste seg konkret i store utbyggingsprosjekter
ved blant annet det nasjonale etnografisk museet og bymuseet i
Ljubljana. Standarden på museumsbygninger og publikumsfasiliteter som
toaletter, kafeer og inngangspartier var gjennomgående meget høy, noe
som gjaldt både museene i hovedstaden samt i de regionene vi besøkte.
Tenkningen rundt publikumstilpasning var merkbart gjennomført men
dessverre ikke alltid for utlendinger. Alt av utstillingenes tekniske
utførelse med lys, lyd og skilter og ”scenografiske” effekter viste at
her hadde det vært sterk økonomisk innsatsvilje. Løsningene var så til
de grader ”designet” og gjennomførte at det var en fryd å vandre rundt.
Selv fant jeg mange av utstillingenes innhold spennende, men det var
ikke først og fremst dette som slo meg.
For eksempel hadde de ved Museet for Samtidshistorie i Celje (nominert
European Museum of the Year 2002) bygget opp en hel innendørs ”gate” med
håndverkere, marked og en bolig fra middelklassen. Alt hentet fra
1900-tallets Celje. Som de selv uttrykte det i museets
informasjonsbrosjyre: ”På denne måten blir gjenstandene ført tilbake til
sine naturlige omgivelser, dog innenfor en museal sammenheng, hvor de
nok en gang tar opp sin opprinnelige funksjon og betydning.” Gaten var
stemningsfull med sine flotte eksteriører og interiører. Ikke minst
bidro det til opplevelsen at lyd fra virksomheten automatisk møtte deg
når du gikk inn i butikkene. Lyd av klipping hos frisøren og sying hos
skredderen, samt lyd av hester og mennesker i bevegelse ved markedet ga
i hvert fall meg økt utbytte av utstillingen.
Deres markedsførings – og informasjonsmateriell bar preg av den samme
økonomiske investeringsviljen og profesjonaliteten. Flotte
fargebrosjyrer i kostbar utførelse og kvalitet var regelen heller enn
unntaket.
Som innbygger fra oljenasjonen Norge ble jeg nesten litt beskjemmet der
jeg sammenlignet med ødelagte gamle skilt, ad-hoc løsninger, manglende
vedlikehold og annet man finner ved flere norske museer. Og siden har
jeg undret meg ganske mye over dette. For det er vel ikke tvil om at
Norge med sine oljeinntekter er et materielt sett rikere land enn
Slovenia. Så hvorfor oppfattet jeg innsatsen som så mye større enn vår
hjemlige?
Det kan være mange årsaker. En mulighet er at det tidligere kanskje har
vært investert så lite i museer i Slovenia at alt må bygges opp på nytt
etter 1991, noe som kan synes naturlig for de regions-/nasjonsorienterte
museene. Men engasjementet og mengden av prosjekter i ulike stadier av
utvikling antyder for meg en varig vilje til investering. Kanskje
handler dette om nasjonal identitet for en ”ny” republikk, at det er
derfor stoltheten er så markert og innsatsviljen så stor. De satser på
og er stolte av sin historie og kultur, samtidig som de har valgt å
delta aktivt i det større europeiske fellesskapet. Og den norske
innsatsviljen er kanskje like stor – jeg har jo aldri vært utenlandsk
museumsgjest i Norge. Uansett imponerte Slovenia med sin satsning på
kultur og museer.
For interesserte kan nettsiden til museet i Celje besøkes på: http://www.muzej-nz-ce.si/ENG_index.html
|