ICOMs hjemmeside - Tone C. Simensen 2003

Den årlige konferansen for ICME (International Committee of Ethnographic Museums) var i år arrangert av Astra-museet i Sibiu i Transylvania. Astra er et museumskompleks bestående av er en sammenslutning av fire museer og flere kunstgallerier. Til sammen er det 200 ansatte ved Astra-komplekset. I Sibiu, som har ca 200 000 innbyggere er det 17 museer.

“Cultural Traditions in Danger of Disappearing in Contemporary Society A Challenge for Museums”

En temmelig heftig diskusjon om museers ansvar for å bevare kulturtradisjoner, ved et av ICME-møtene i Barcelona i 2001, var utgangspunktet for årets konferansetema. På bakgrunn av denne diskusjonene tok direktøren ved Astra-museet i Sibiu, Romania; Dr. Bukur utfordringen med å være vertskap og arrangør for årets konferanse. Ved møtet i Barcelona uttrykte Dr. Bukur en temmelig steil og kritisk holdning mot innflytelse fra vest og fra moderne fenomener som kan virke truende på eksisterende tradisjonelle kultur-uttrykk, spesielt innenfor håndverk og kunsthåndverk. Dette ble imøtegått av flere representanter fra antropologiske miljøer i vesten, som argumenterte for at tradisjon er et dynamisk begrep, tradisjoner er i stadig endring og konstrueres i en jevn dialog med eksisterende og nye elementer. I 2001 fant direktøren for Astra museet dette synet temmelig provoserende og han uttrykte stor bekymring for at ungdommen i Romania var uinteressert i å tilegne seg tradisjonelle håndverksteknikker – og led under vestlig påvirkning. Dette var en spesielt stor bekymring etter revolusjonen i 1989 og åpningen av landet i retning av vestlig kapitalisme.

I sin innledningstale, og i ulike innlegg gjennom ved årets konferanse, uttrykker Dr. Bukur at han har erkjent at tradisjoner holdes levende også ved innflytelse utenfra og at kulturelle uttrykk er en del av den globale kulturarven, at teknikker og mønstre, ornamentikk, språklige fenomener mm. vandrer og tar opp i seg nye elementer ettersom kontakter oppstår gjennom migrasjoner, reiser og moderne media og kommunikasjonsformer.

Konferanse-programmet er dominert av innlegg fra vertslandet, og de fleste legger fram prosjekter initiert av museene for å lære opp og å opprettholde levende håndverkstradisjoner innenfor tekstil, keramikk, treskjæring etc. Hva kan gjøres for å øke inntektene fra turismen, og hvilke negative og positive konsekvenser har turisme på tradisjoner og ferdigheter innefor materiell kultur som vises og praktiseres i museene? Fra vertslandet er den dominerende holdningen at det er museenes oppgave å utdanne befolkningen og å stimulere dem til å verdsette og å vedlikeholde håndverk og tradisjonelle feiringer gjennom året.

Gjennom samtaler med ansatte ved spesielt Astra-museet forstår jeg at det drives en utstrakt innsamlingsvirksomhet gjennom intervjuer og innsamling av data fra den levende bondekulturen i Transylvania. Her finnes folk som for en stor del fremdeles lever av landbruk, lager sine egne redskaper og opprettholder de gamle måtene og innrede husene sine på, og dekorere til de ulike årstidene. Dette er en rik kilde for frilandsmuseene, de lokale etnografiske museene, som har det som sin hovedoppgave å bevare og å formidle den særegne, lokale levemåten.

Begrepet etnografi benyttes i Romania som betegnelsen av metoden for å innhente empirien om den lokale levemåten. Både gjenstander og tekster er kildematerialet. Etnografene beskjeftiger seg hovedsakelig med de litt foreldede kulturfenomener, i temmelig nostalgiske former formidles det tidligere samfunnet som opprinnelig og tradisjonelt – den rene og pure rumenske kultur.[1] Etnografien forståes hovedsakelig som begrepet for metoden som benyttes for å innhente informasjonen som danner grunnlaget for etnologien. Etnologi forståes som etnologien i Romania – slik den lokale og nasjonale materielle kulturen fremstår, hvordan den fremstilles og brukes. Både materiell og spirituell praksis, muntlige tradisjoner, magi og myter har sin plass innenfor etnologien. Ifølge mine kilder ved Astra-museet har sammenlignende analyser ingen stor plass innenfor etnografi eller etnologi slik begrepene benyttes i rumensk fagtradisjon.

Ved innføringsseminaret i antropologi ved universitetet i Sibiu undervises det i klassiske studier av ”primitive” samfunn, slektskapssystemer og om levemåter i andre, fremmede kulturer. I det pensumet som er lagt opp innenfor antropologi legges det vekt på å sammenligne ”de andre sine” praksiser med rumensk liv. Ifølge Doris Lousie Vasilesc, som er ansatt ved Astra-museet og underviser i antropologi ved universitetet i Sibiu, benyttes aldri antropologisk metode på det moderne, urbane samfunn.

En hel rekke unge mennesker, hovedsakelig kvinner i begynnelsen av 20 årene, er tilstede som observatører på konferansen, og jeg antar at de er studenter. Da jeg spør dem om dette viser det seg at alle sammen er ansatt som museologer ved Astra- museet, og er ferdig utdannet innen etnografi, etnologi og historie. Jeg blir interessert i dette påfallende fenomenet og foretar et intervju med en av dem: Doris Louise Vasilescu.

Doris er 25 år og utdannet ved universitetet i Sibiu, hvor hun har tatt en grad i historie samt at hun har tatt en mastergrad i Social Sciences ved Universitetet i Rennes i Frankrike. Hun arbeider fulltid ved Astra-museet, hvor hun har vært ansatt i en 100% stilling i to år. Hun har spesialisert seg på tekstiler fra Murmush området i Transylvania. Jeg spør hvorfor det er så påfallende mange unge mennesker ansatt ved museet, og om mitt inntrykk av dette stemmer? Jo, det er 200 ansatte ved museet og det er svært få av dem som er over 30 år, i hennes avdeling er den eldste ansatte faktisk 30 år. Dette er også tilfelle ved mange andre avdelinger ved museet. Doris valgte å jobbe ved museet fordi hun egentlig vil være tilknyttet universitetet og å holde forelesninger og seminarer der. Ansettelse ved museet er den eneste måten for nyutdannede å få deltidsengasjementer ved universitetet. Det er heller ikke mulig å få jobb som lærer i grunn eller videregående skole som nyutdannet akademiker. Doris liker best arbeidet ved Universitetet i Sibiu, og ønsker en karriere som universitetslærer. Hun forteller at de ikke problematiserer fremstillingen av ”de andre”, eller knytter antropologien til museumsvirksomheten.

Fordelen ved å jobbe ved museet er at det er bedre tid til studier og faglig fordypning i vinterhalvåret. Gjennom sommerhalvåret er det svært høy aktivitet ved Astra-museet. De bruker en kalender som viser alle de tradisjonelle helligdager og fester, og holder liv i disse tradisjonen ved å markere dem som aktivitetsdager og markedsdager ved museet. Museologenes arbeid består mye i å organisere festene og markedsdagene i sommerhalvåret. Det kan være opptil 200 kunsthåndverkere som deltar ved markedsdagene og museologene må kvalitetssikre arbeidet og produktene som tilbys, registrere deltakerne og sørge for at arrangementene gjennomføres på beste måte.

Museuologene arrangerer hvert år flere olympiader for skolebarn i Transylvania. Dette er ferdighets-og kunnskapskonkurranser for barn og ungdom mellom 6 og 17 år. De dyktigste elevene blir valgt ut fra hver skole, deretter kommer de til Astra-museet for å utføre sine håndverk i den sentrale olympiadefinalen. Museologene fungerer som en jury for de arbeidene barna utfører i løpet av de dagene de er ved Astra-museet. Ikonmaling er et eksempel på en gren det konkurreres i. Deltakernes arbeid blir nøye vurdert gjennom hele prosessen og museuologene kontrollerer at de holder seg til tradisjonelle teknikker for å fremstille ikonene. Glassmaleri er en ikonteknikk som er svært mye benyttet.

De mange unge ansatte ved Astra-museet legger ned mye arbeid i å opprettholde de tradisjonelle arrangementene og stimulere til videreføring av håndverksteknikker i den lokale tradisjon. Men, det er tydelig at dette er oppgaver de blir pålagt å gjennomføre og det er åpenbart en sunn utålmodighet tilstede. De ønsker å få større innflytelse på hvordan museumsvirksomheten gjennomføres, og har egne utstillingideer. Det er allikevel vanskelig å få noen av museuologene til å uttrykke konkrete forslag til å vektlegge andre deler av museumsvirksomheten. Jeg får også et klart inntrykk av at de blir drevet meget hardt slik at det er lite overskudd til å konkretisere egne ideer til utstillinger og aktiviteter.

Astra-museet fremstår som et ”mønsterbruk”, plettfritt og rent, og i de vakre omgivelsene er det en perle av et friluftsmuseum med 130 trebygninger. Allikevel blir det spennende å se om alle de unge ansatte etter hvert klarer å markere seg med sine ideer og å påvirke utstillingene i nye retninger.

Selvom direktøren uttrykker en forståelse for at tradisjoner er et dynamisk begrep er mitt inntrykk at det kan vare en god stund før dette kan manifestere seg i endring av museumsvirksomheten ved Astra.

[1] Erlend Hvoslef, deltaker på konferansen vil gå nærmere inn på de ulike etniske gruppene i området og saksernes enorme betydning for å prege den karakteristiske byggeskikk og tekstilhåndverk i området, i sin rapport til norsk ICOM.