Startside
Årsmeldinger
Årsreferater
Reiserapporter
Blue Shield
  
 

 

REISERAPPORT


Berit Berge, REVITA-prosjektet, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo


CRM (Conceptual Reference Model)
En struktur for museums- og arkivdatabaser

Reiserapport fra ICOMs generalkonferanse i Seoul 2004


Generalkonferansen i Seoul var, i likhet med omgivelsene, b�de interessant og utfordrende. Det var et privilegium � delta, og � oppleve et s� fascinerende land som Korea, med en heller uvanlig blanding av high tech og gammel kultur. Koreanerne tok sin oppgave som vertskap meget alvorlig, og s� p� konferansen som en d�r�pner mot museumsmilj�er over hele verden. For dem representerte konferansen en anledning til � formidle koreansk kultur og samfunn, noe de gjorde p� en utmerket m�te, blant annet ved � v�re vennlige, h�flige og serviceminded.

Jeg deltok p� CIDOC Documentation Standards Group. De fleste av innleggene handlet om erfaringer med bruk av websider og innleggene varierte, som p� alle konferanser. Denne rapporten er konsentrert om et av temaene, en presentasjon av CIDOCs Conceptual Reference Model, dels basert p� innlegget til en annen av de norske deltakerne, Jon Holmen fra Museumsprosjektet.

Conceptual Reference Model (CRM)
Conceptual Refernce Model (CRM) er resultatet av mange �rs arbeid innen CIDOC for � definere en generell modell for innlegging av informasjon i databaser. M�let har v�rt � definere en felles struktur som kan tilpasses ulike museers behov for hierarki og orden, reflektere n�dvendig kompleksitet og gi mulighet for utveksling av data mellom museer. Med andre ord, en struktur som tilfredsstiller krav til konsistens, fleksibilitet og kompatibilitet.

Modellen ble f�rste gang presentert i 1999. Arbeidet med den f�rste versjonen var i stor grad basert p� utstrakt deltakelse fra mange engasjerte frivillige. Den viste imidlertid et s� stort potensial at det ble besluttet � s�ke ISO-standardisering, blant annet fordi dette inneb�rer internasjonal autorisasjon, noe som var viktig for CIDOCs fortsatte arbeid med � inkludere store internasjonale brukergrupper og finne tilfredsstillende m�ter � h�ndtere komplekse problemstillinger. Man inns� ogs� at dette ville inneb�re stor innsats med hensyn til probleml�sninger og arbeidsomfang. Videreutvikling av CRM ble derfor organisert som et selvstendig prosjekt, l�srevet fra CIDOC og har siden 2001 v�rt st�ttet gjennom EU-prosjekter som IST og CHIOS. Siste versjon av CRM er 4.0.

Hvorfor CRM?
CRM er relevant som redskap for dokumentasjon av kulturhistoriske gjenstander. Modellen bidrar til � definere og strukturere implisitte og eksplisitte begreper og relasjoner mellom disse. En sentral del av arbeidet med modellen har v�rt � skape basis for en felles forst�else av kulturell informasjon. Det ble s�rlig arbeidet med � skape et felles semantisk rammeverk for informasjon om kulturelle gjenstander, uten at muligheten for utvidelse ble begrenset. Disse bestrebelsene resulterte i at det ble etablert et felles spr�k for domeneeksperter og programmererer. Samtidig genererte prosessen et grunnlag for formulering av krav til informasjonssystemer som ogs� fungerer som guide til god praksis for begrepsdannelse.

Modellen er spesielt relatert til museers og arkivers behov. M�let er at den skal fungere som et begrepsmessig lim som kan knytte sammen ulike kilder for kulturell dokumentasjon. CRMs grep er at det binder sammen informasjon om gjenstander ved � knytte disse sammen i en kjede av hendelser. P� denne m�ten inng�r ulike former for informasjon i interaksjon uten � bindes til spesifikke institusjonelle klassifikasjonssystemer og kunnskapskategorier. Man unng�r p� denne m�ten at informasjon blir utilgjengelig ved at den struktureres i avgrensede hierarkier. Sagt p� en annen m�te, CRM fastlegger og er avgrenset til en kunnskapsstruktur for underliggende database- og dokumentstruktur. Den definerer ikke terminologien (m�ten data kommer fram p�), men definerer bruksrelasjoner. Derfor sier den ikke hva kulturelle institusjoner b�r dokumentere, men forklarer logisk hva som faktisk kan dokumenteres. P� denne m�ten bidrar databasestrukturen til � tilrettelegge for utveksling med andre databaser.

MUSPRO og CRM
Hvis dette fortsatt er kryptisk, kan modellen illustreres ved Museumsprosjektets bruk av CRM. Museumsprosjektet er de norske universitetsmuseenes databaseprosjekt som dekker det meste av kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger. M�let er � digitalisere samlingene innenfor et felles informasjonssystem, s�kbart p� kryss av ulike originale kilder. For � lykkes med dette har MUSPRO valgt � se det generiske (artsspesifikke) aspektet ved fysiske objekter som del av kultur eller natur. Det kan formuleres slik: Det alle gjenstander har til felles er at de eksister for en begrenset periode, for museumsgjenstanders vedkommende inkluderer dette selvsagt et museumsopphold. Gjenstandenes livsprosess kan m.a.o. struktureres i en slags biografisk rekke av hendelser, de har oppst�tt eller er de er blitt laget, de har blitt brukt, evt. �delagt eller de har d�dd. Ulike former for informasjon om gjenstandene registreres i et livsl�psperspektiv. Informasjonen nedfelles som aktiviteter og hendelser, avhengig av hva slagas data man har. Alts�, funn, tid, sted, utgravingsdata, tidspunkt for donasjon, etc., f�r de endte opp som museumsgjenstander og ble gjenstand for klassifisering, katalogisering, konservering, utstilling, utl�n etc. Informasjon om gjenstanden blir p� denne m�ten ikke begrenset til �n faktor, som for eksempel geografi, men avspeiler mer komplekse forhold.

Prosessperspektivet gj�r det enklere � se hvilke fordeler modellen gir for � strukturere informasjon i en database. Grafisk kan CRM-modellen framstilles som to strukturer for lagring av informasjon. Den ene omfatter alle enheter, hvor hver enhet er definert i relasjon til andre enheter n�r det gjelder type og attributter. Den andre er en oversikt over egenskaper som regulerer relasjoner mellom alle enhetene. Det betyr ikke at brukere m� forholde seg til selve modellen. Selve databasens struktur er skjult, slik at i praksis kommer informasjon om en gjenstand fram p� skjermen i den form brukeren har behov for � se den.

MUSPROs bruk av modellen gj�r at den inng�r som en viktig faktor for begrepsdannelse og databaseutvikling innenfor universitetsmuseene i Norge. Konseptet og utviklingsprosessen, omfanget av problemstillinger som er l�st, viser hvor omfattende og ressurskrevende det er � utvikle en databasestruktur som tilfredsstiller museumsverdens krav og behov. Uten � kunne vurdere CRM opp mot evt. andre, tilsvarende modeller, er det lett � se at det ligger et imponerende arbeid bak, og at resultatet ikke er uten en viss eleganse. Modellen, hvis man ser bort fra hvor komplekst det lett blir � beskrive den, er sl�ende i sin enkelhet og tilgjengelighet. I hvilken grad den virker attraktiv utenfor universitetsmuseene, er vanskelig � si.

Det finnes en mengde informasjon om CRM, i tillegg til en utf�rlig fremstiling av modellen p� nettet. G� inn p� http://www.icom.org og klikk deg fram til CIDOC og videre til CRM, eller g� til http://cidoc.ics.forth.gr/sitemap.html. Mye av informasjonen framst�r i form av engasjerte innlegg fra aktive brukere som har opplevd fordelene og mulighetene modellen gir.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004