REISERAPPORT


Berit Berge, REVITA-prosjektet, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo


CRM (Conceptual Reference Model)
En struktur for museums- og arkivdatabaser

Reiserapport fra ICOMs generalkonferanse i Seoul 2004


Generalkonferansen i Seoul var, i likhet med omgivelsene, både interessant og utfordrende. Det var et privilegium å delta, og å oppleve et så fascinerende land som Korea, med en heller uvanlig blanding av high tech og gammel kultur. Koreanerne tok sin oppgave som vertskap meget alvorlig, og så på konferansen som en døråpner mot museumsmiljøer over hele verden. For dem representerte konferansen en anledning til å formidle koreansk kultur og samfunn, noe de gjorde på en utmerket måte, blant annet ved å være vennlige, høflige og serviceminded.

Jeg deltok på CIDOC Documentation Standards Group. De fleste av innleggene handlet om erfaringer med bruk av websider og innleggene varierte, som på alle konferanser. Denne rapporten er konsentrert om et av temaene, en presentasjon av CIDOCs Conceptual Reference Model, dels basert på innlegget til en annen av de norske deltakerne, Jon Holmen fra Museumsprosjektet.

Conceptual Reference Model (CRM)
Conceptual Refernce Model (CRM) er resultatet av mange års arbeid innen CIDOC for å definere en generell modell for innlegging av informasjon i databaser. Målet har vært å definere en felles struktur som kan tilpasses ulike museers behov for hierarki og orden, reflektere nødvendig kompleksitet og gi mulighet for utveksling av data mellom museer. Med andre ord, en struktur som tilfredsstiller krav til konsistens, fleksibilitet og kompatibilitet.

Modellen ble første gang presentert i 1999. Arbeidet med den første versjonen var i stor grad basert på utstrakt deltakelse fra mange engasjerte frivillige. Den viste imidlertid et så stort potensial at det ble besluttet å søke ISO-standardisering, blant annet fordi dette innebærer internasjonal autorisasjon, noe som var viktig for CIDOCs fortsatte arbeid med å inkludere store internasjonale brukergrupper og finne tilfredsstillende måter å håndtere komplekse problemstillinger. Man innså også at dette ville innebære stor innsats med hensyn til problemløsninger og arbeidsomfang. Videreutvikling av CRM ble derfor organisert som et selvstendig prosjekt, løsrevet fra CIDOC og har siden 2001 vært støttet gjennom EU-prosjekter som IST og CHIOS. Siste versjon av CRM er 4.0.

Hvorfor CRM?
CRM er relevant som redskap for dokumentasjon av kulturhistoriske gjenstander. Modellen bidrar til å definere og strukturere implisitte og eksplisitte begreper og relasjoner mellom disse. En sentral del av arbeidet med modellen har vært å skape basis for en felles forståelse av kulturell informasjon. Det ble særlig arbeidet med å skape et felles semantisk rammeverk for informasjon om kulturelle gjenstander, uten at muligheten for utvidelse ble begrenset. Disse bestrebelsene resulterte i at det ble etablert et felles språk for domeneeksperter og programmererer. Samtidig genererte prosessen et grunnlag for formulering av krav til informasjonssystemer som også fungerer som guide til god praksis for begrepsdannelse.

Modellen er spesielt relatert til museers og arkivers behov. Målet er at den skal fungere som et begrepsmessig lim som kan knytte sammen ulike kilder for kulturell dokumentasjon. CRMs grep er at det binder sammen informasjon om gjenstander ved å knytte disse sammen i en kjede av hendelser. På denne måten inngår ulike former for informasjon i interaksjon uten å bindes til spesifikke institusjonelle klassifikasjonssystemer og kunnskapskategorier. Man unngår på denne måten at informasjon blir utilgjengelig ved at den struktureres i avgrensede hierarkier. Sagt på en annen måte, CRM fastlegger og er avgrenset til en kunnskapsstruktur for underliggende database- og dokumentstruktur. Den definerer ikke terminologien (måten data kommer fram på), men definerer bruksrelasjoner. Derfor sier den ikke hva kulturelle institusjoner bør dokumentere, men forklarer logisk hva som faktisk kan dokumenteres. På denne måten bidrar databasestrukturen til å tilrettelegge for utveksling med andre databaser.

MUSPRO og CRM
Hvis dette fortsatt er kryptisk, kan modellen illustreres ved Museumsprosjektets bruk av CRM. Museumsprosjektet er de norske universitetsmuseenes databaseprosjekt som dekker det meste av kulturhistoriske og naturhistoriske samlinger. Målet er å digitalisere samlingene innenfor et felles informasjonssystem, søkbart på kryss av ulike originale kilder. For å lykkes med dette har MUSPRO valgt å se det generiske (artsspesifikke) aspektet ved fysiske objekter som del av kultur eller natur. Det kan formuleres slik: Det alle gjenstander har til felles er at de eksister for en begrenset periode, for museumsgjenstanders vedkommende inkluderer dette selvsagt et museumsopphold. Gjenstandenes livsprosess kan m.a.o. struktureres i en slags biografisk rekke av hendelser, de har oppstått eller er de er blitt laget, de har blitt brukt, evt. ødelagt eller de har dødd. Ulike former for informasjon om gjenstandene registreres i et livsløpsperspektiv. Informasjonen nedfelles som aktiviteter og hendelser, avhengig av hva slagas data man har. Altså, funn, tid, sted, utgravingsdata, tidspunkt for donasjon, etc., før de endte opp som museumsgjenstander og ble gjenstand for klassifisering, katalogisering, konservering, utstilling, utlån etc. Informasjon om gjenstanden blir på denne måten ikke begrenset til én faktor, som for eksempel geografi, men avspeiler mer komplekse forhold.

Prosessperspektivet gjør det enklere å se hvilke fordeler modellen gir for å strukturere informasjon i en database. Grafisk kan CRM-modellen framstilles som to strukturer for lagring av informasjon. Den ene omfatter alle enheter, hvor hver enhet er definert i relasjon til andre enheter når det gjelder type og attributter. Den andre er en oversikt over egenskaper som regulerer relasjoner mellom alle enhetene. Det betyr ikke at brukere må forholde seg til selve modellen. Selve databasens struktur er skjult, slik at i praksis kommer informasjon om en gjenstand fram på skjermen i den form brukeren har behov for å se den.

MUSPROs bruk av modellen gjør at den inngår som en viktig faktor for begrepsdannelse og databaseutvikling innenfor universitetsmuseene i Norge. Konseptet og utviklingsprosessen, omfanget av problemstillinger som er løst, viser hvor omfattende og ressurskrevende det er å utvikle en databasestruktur som tilfredsstiller museumsverdens krav og behov. Uten å kunne vurdere CRM opp mot evt. andre, tilsvarende modeller, er det lett å se at det ligger et imponerende arbeid bak, og at resultatet ikke er uten en viss eleganse. Modellen, hvis man ser bort fra hvor komplekst det lett blir å beskrive den, er slående i sin enkelhet og tilgjengelighet. I hvilken grad den virker attraktiv utenfor universitetsmuseene, er vanskelig å si.

Det finnes en mengde informasjon om CRM, i tillegg til en utførlig fremstiling av modellen på nettet. Gå inn på http://www.icom.org og klikk deg fram til CIDOC og videre til CRM, eller gå til http://cidoc.ics.forth.gr/sitemap.html. Mye av informasjonen framstår i form av engasjerte innlegg fra aktive brukere som har opplevd fordelene og mulighetene modellen gir.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004