  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
ICOM 2004 SEOUL En av de store utfordringene en møter på en så stor konferanse som ICOM er hva en skal velge å få med seg. En kan enten være trofast og forholde seg til samme gruppe gjennom hele konferansen, eller en kan shoppe rundt. Jeg valgte det siste og flyttet meg rundt i det enorme konferansesenteret COEX på jakt etter de beste forelesningene og innleggen. Resultatet ble mangslungent fra informasjon om bygging av opplevelsessenter og museer på Taiwan, heving av slaveskip i Vest-India, funn av bronsefragmenter av romerske orgel i Sveits og foredrag som ut fra ulike ståsteder forsøkte å fylle begrepet ”intangible heritage” med innhold. Enkelte forelesninger var gode, andre hadde ikke den kvaliteten en kunne forvente. En av de forelesningene som svært mange gikk for å høre, var direktøren på Nasjonalmuseet i Kabul, Afghanistan som holdt en forelesning om ødeleggelsene av kulturarven i Afghanistan fra begynnelsen av 1990-tallet og frem til i dag og de enorme utfordringene museet og kulturvernet i landet stod ovenfor i årene fremover. Det gjør sterkt inntrykk å høre en kollega beskrive hvordan museet ble angrepet med raketter og lagt i delvis ruiner før det blir plyndret. Sterkt er det også å se bildene av de 3 000 pulveriserte statuene som staben på museet hadde greid i sikre mot ødeleggelse gjennom hele 1990-tallet. Statuene var trygt og godt plassert i kjelleren til Informasjon og kulturdepartementet - trodde man, men da Taliban kom til makten kunne en ikke ha plassert gjenstandene på et verre sted. ICOMs konferanse i Seoul var storslagent anlagt med pompøse åpnings- og avslutningsseremonier. Det var også laget et kulturprogram som virkelig imponerte. Hver dag under hele konferansen var det arrangementer som viste frem koreansk kultur. Mange av uttrykkene og ritualene virker på overflaten fremmede, mens andre har likhet med de vi kjenner fra vår egen kultur. Det er alltid fascinerende å se ulike kulturers evne til å variere uttrykkene knyttet til overgangsriter og andre sentrale begivenheter i individets- og samfunnets liv, men samtidig er det alltid en kjerne som en alltid vil forstå og kjenne igjen. Jeg vil også nevne de omfattende ekskursjonsprogrammene som var laget. Selv var jeg med på en i Seoul by, der vi bl.a. besøkte det nybygde bymuseet og det enorme restaureringsprosjektet knyttet til gjenoppbyggingen av Cheonggyecheon-kanalen. Denne kanalen går tilbake til 1300-tallet, men på midten av 1900-tallet ble den gjenfylt og på 1960-70-tallet ble det bygd en motorveg der den hadde gått. Prosjektet har som mål å gjenskape kanalen slik den var på 1700-tallet. Seoul er en metropol og gjenskapingen av denne kanalen og den grønne lungen rundt den vil øke livskvaliteten til mange millioner mennesker. Jeg deltok også på en ekskursjon til Den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea. Denne turen var dårlig organisert og mangelfull informasjon om passkrav, kleskodeks og hvilke land som hadde adgang inn i sonen, førte til mye irritasjon og store forsinkelser. Men denne enkelt opplevelsen ødelegger ikke inntrykket av et velorganisert og innholdsrikt ICOM i Sør-Korea i 2004. ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2004 |
|
||
|
|
|
|
|