REISERAPPORT


Daniel Winfree Papuga, Formann i ICME


KOMMUNIKASJON – TOLKNING ELLER TEKNIKK?


Med en flere-timers stopover i Frankfurt under reisen til årets ICOM konferanse i Korea, fikk jeg tid til en rekke besøk i byens museumsstrøk. Det var særlig utstillingene ved to av Frankfurt museene som fikk meg til å fundere. Det blir kanskje fruktbart å sammenligne deres formidlingstyl over temaet kommunikasjon.

Bokmålsordboka viser to betydninger av kommunikasjon
 
1
2		 forbindelse, samferdsel
overføring av informasjon, budskapsformidling
http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html
 
Den første betyningen ser ut til å bli fulgt av Frankfurts Museum für Kommunikation. En ny permanent utstilling er blitt åpnet i en gedigent kjellerområde for å vise forskjellige aspekter av kommunikasjon. Utstillingen viser bl.a. afrikanske trommer som middel for å sende beskjeder; Gutenbergs bevegelige bokstaver; skillet mellom offentlig- og privatkommunikasjon; transport og reise som kommunikaskjonsmidler; oppbygging av postsystemer; telegraf; telefon; TV; PC og internett. Alle disse peker mot kommunikasjon som et instrumentelt middel for å få et budskap fra sted til sted, eller fra avsender til mottaker. Teknikken er i fokus her, men ikke tolkningen. Besøkerne lærer lite om hvordan forskjellige medier kanaliserer meningsutveksling og budskap – eller HVA slags budskap folk sender til hverandre generelt. Se http://www.museumsstiftung.de/frankfurt/d311_rundgang.asp for mer bakgrunn om museet.

Lenger ned i gata ligger Museum der Weltkulturern, som fram til januar 2005 viser utstillingen 'Plakate in Afrika'. Du kan lese endel om utstillingen ved http://www.mdw.frankfurt.de

Utstillingen består av ca. 90 plakater fra Benin, Ghana og Nigeria som er sortert etter genre i 8 saler:
 
1
2
3
4
5
6
7
8
 		 Fotball plakater & Europeiske tegneserier om Afrika
Folkeopplysninsplakater
Politiske kampanjer
Fashion og håndverk
Samfunnskritikk
Livshistorier
Videoreklameplakater
Kristne og Muslimske kalendarplakater
 
'Plakate in Afrika' beskriver budskap - og inviterer besøkende til å tolke deres symbolske og sosiale betydninger. Men utstillingen unnlater å diskutere hvordan plakatene er laget, hva slags distribusjonsnettverk de finnes inn og andre, mer tekniske aspekter av plakatformidling. Dette er kanskje det motsatte av det Kommunikasjonsmuseet driver med.

På flyet ut av Frankfurt tenkte jeg: Er ikke det mulig å forene de forskjellige ståsteder som disse utstillinger representerer, og ikke nødvendigvis låse seg fast til en vinkling eller en annen?

Vel fram i Korea, fikk jeg tilfeldigvis treffe Dr. Hartwig Lüdke, som er kurator i Bonn, ved en av de andre 3 kommunikasjonsmuseene i Tyskland. Han forklarte at en teknisk orientering til kommunikasjon har vært naturlig for disse museene siden de drives av "Museumsstiftung Post und Telekommunikation", dvs en videreføring av de gamle post-museene. "Postmannen fikk aldri lov å lese brevene" sa han. Lüdke nevnte derimot at kommunikasjonsmuseene begynner å få en interesse for budskapsformdlingssiden - og har feks begynt å samle inn eksempler av gamle brev og telegrammer for bruk i formidlingsøyemed.

Hvis vi tenker på disse to forskjellige betydninger av kommunikasjon i sammenheng med temaet for årets ICOM konferanse - 'Museums and Intangible Heritage' – kunne vi si at de håndfaste, instrumentelle aspektene er 'tangible', mens meninger og budskap er 'intangible'. En telefon er en håndfast ting, men beskjeden som blir gitt med den ikke er det. Både ting og budskap inngår i prosesser som utfyller hverandre. Innledningen til ICOM2004 websiden sier dette på en annen måte:

"Culture manifests itself not only in tangible forms but also through intangible elements. It is transmitted from generation to generation by means of language, music, theatre, attitudes, gestures, practices, customs and a whole range of other forms of mediation, as well as objects and places in which the ideas of human beings are located." http://www.icom2004.org/program.htm

Museumsformidlere er selvfølgelig klar over at utstillingsgjenstander kan bli tilknyttet diverse meninger, og at formidling omkring objektet innebærer både å kontekstualisere dens historie, prosessen brukt til å lage den og dens symbolsk betydning. Teknikk og tolkning KAN kanskje utfylle hverandre når det gjelder kommunikasjon, ikke minst i spenningen mellom 'tangibility' og 'intangibility'. Men da må vi klare å få dette fram i våre utstillinger, i våre pedagogiske opplegg og våre skrifter!

I ICME sesjonene under ICOM 2004 (hvor jeg deltok mesteparten av tiden) ble spørsmålet omkring kontekstualisering av det håndfast kontra ikke-håndfast tatt opp i min egen presentasjon, og flere av de andre. Disse presentasjonene er tilgjengelig på ICME websiden http://icme.icom.museum

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004