REISERAPPORT


Leif Pareli, Norsk Folkemuseum


Sjamanisme i Sameland og Korea:
Immateriell og materiell kulturarv i fortid og nåtid


Fordi årets ICOM-konferanse dreide seg om immateriell kulturarv (intangible heritage), valgte jeg å ta opp et tema med både immaterielle og materielle aspekter. Sami Shamanism: From Prohibition and Persecution to Symbol of National Identity. Presentasjonen trakk opp det historiske rammeverket – hvordan samene ble trukket inn under nabostatenes herredømme og påtvunget deres religion – og gjennomgikk kort kildematerialet om samenes gamle tro: For det første beretningene til de misjonærene som på 1700-tallet gikk så iherdig inn for å utrydde denne troen, og for det andre de fysiske levninger, særlig de omkring åtti runebommene (sjamantrommene) som er bevart i forskjellige europeiske museer. Deretter spørsmålet om hvor mye av førkristne trosforestillinger som kan ha overlevd i det skjulte, og hvordan samisk religion nå blir trukket frem av ny-sjamanister, som organiserer trommereiser og søker kontakt med de åndelige krefter i naturen. Konklusjonen var at den forestillingsverden som slike aktiviteter bygger på neppe har særlig stor utbredelse, mens derimot de materielle levningene, og da særlig sjamantrommene, har fått stor symbolverdi og på mange måter står som ikoner for samisk kulturreising og politisk aktivisme i dag.
 


Når jeg valgte sjamanisme som tema var det ikke minst fordi konferansen fant sted i Korea, et land der sjamanismen er levende den dag i dag. Faktisk blir den ofte fremhevet som noe særpreget for koreansk kultur. Det fikk vi flere eksempler på i løpet av dagene i Seoul og på den etterfølgende rundreisen som var organisert av komiteen for etnografiske museer, ICME. Allerede andre dag av konferansen, der ICME hadde et spesialprogram på Koreas Nasjonale Folkemuseum, fikk vi se utdrag av en dokumentarfilm om koreanske sjamaner av i dag. Det finnes to typer sjamaner: de arvelige, som altså selv er barn av en sjaman (dvs. døtre – i Korea er det nesten alltid kvinner som er mudang, altså sjaman), og de som er blitt sjamaner ut fra personlige egenskaper, som sannsigere og formidlere til det hinsidige. I Folkemuseets film møtte vi flere arve-sjamaner, som ble intervjuet og dessuten filmet under forskjellige seanser.
          To dager senere, som avslutning på en by-ekskursjon i Seoul, der vi blant annet ble vist rundt i det gigantiske og super-avanserte, men ennå uferdige Nasjonalmuseet (prislapp: 20 milliarder kroner), endte vi på The Asian Traditional Arts Festival, som hadde sjamanisme som hovedtema. Her skulle det i løpet av et tredagers program delta sjamaner fra en rekke land i Øst-Asia – vi rakk å få med oss den koreanske delen og litt av den japanske, før vi måtte videre. Seansen var uttrykksfull og dramatisk, med dansere i vakre drakter og en mudang som hvirvlet rundt i ekstase, dro store kniver over kroppen, og tilslutt klatret opp i et stillas der hun vinket velsignelser utover publikum – en nesten surrealistisk kontrast til det kjølig-rasjonelle supermuseet vi hadde sett et par timer tidligere.
 


Et tredje møte med den koreanske sjamanismen fikk vi under ICMEs todagers ekskursjon rundt i landet etter at konferansen var over. Her ble vi i en liten landsby invitert inn på en gårdsplass der det ble arrangert en seanse, visstnok til ære for oss utenlandske gjester, men også med mange koreanere som tilskuere. Det var også her et stort oppbud av menn og kvinner i tradisjonelle klær, som oppførte en dramatisk forestilling vi fikk forklart bare bruddstykker av. En av de sentrale personene var en mor som gråt utrøstelig over sin døde datter – men da forestillingen var over, slo stemningen raskt over i lattermild dans, der så vel de opptredende som landsbyfolkene og de tilreisende kastet seg uti, før vi måtte videre. Det hele ga en forvirrende følelse av å ha sett noe som delvis virket autentisk og ekte, delvis ga inntrykk av organisert teater, en slags offisiell ”folklore”. Men kanskje er det ikke så stor motsetning i dette? Man låses lett av egne forestillinger, men i koreansk praksis går kanskje det teatralske og det ”autentiske” sammen på måter som er uvant for oss? Igjen en påminnelse om at koreansk kultur byr på meget som er svært ulikt det man kjenner fra før. En tilreisende trenger mer tid for å forstå enn bare noen minutters glimt av noe som er så fremmedartet.
 


Og hvor ble det så av samene oppi det hele? Den samiske sjamanismen fortonet seg unektelig ganske fjern sett i forhold til koreanernes levende og uttrykksfulle tradisjoner. Men i diskusjonen etter mitt foredrag på konferansen tok en av de afrikanske deltakerne opp parallellene mellom kolonitidens religiøse undertrykkelse på hans eget kontinent og det som her hadde foregått på europeisk jord. Hvem kan tale samenes sak i spørsmål som gjelder dokumentasjon og revitalisering av gamle tradisjoner? Da var det godt å kunne svare at det i dag, blant de mange kunst- og kulturaktivitetene som finnes i det samiske samfunn, også er en rekke museer, og at disse museene har sin egen organisasjon, ja til og med var lederen for denne organisasjonen faktisk til stede blant oss i salen – da var det mange i forsamlingen som sperret øynene opp! Flere stilte seg da også i kø etterpå for å få tak i den lille brosjyren fra Samisk Museumslag som var produsert for anledningen.
 
Urfolk har hittil vært lite synlige i det internasjonale museumsbildet – forståelig nok, ut fra både politiske og ressursmessige forhold. De kontaktene som ble knyttet på denne konferansen kan bli begynnelsen på et nettverk, der urfolksmuseer kan utveksle erfaringer og utforme felles strategier. Det er oppgaver nok å gripe fatt i – både når det gjelder materiell og immateriell kulturarv.

Den som er interessert kan lese mer om Samisk Museumslag på www.samimuseums.no. Flere bilder fra konferansen og ICME-turen kan sees på http://home.online.no/~pareli.






Bilde: Leder i Samisk Museumslag, Sigrun Rasmussen fra Savio-museet i Kirkenes, og Rongsenla Marsosang fra Tribal Art and Textile Museum Society i Nagaland. Nagaland ligger lengst nordøst i India, på grensen til Myanmar/Burma, og omfatter en rekke ulike stammefolk som skiller seg sterkt fra indisk hovedkultur. Bildet er tatt under konferansens avslutningsfest, og Rongsenla har nettopp vunnet aftenens draktkonkurranse.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2004