REISERAPPORT


Kjersti Ellewsen, Kulturhistorisk Museum, UiO


"Task Force on Public Engagement"

ICOM-CC 14th Triennial Meeting 12. - 16. september 2005, Haag


ICOM-CC (Comittee for Conservation) er ICOMs største og mest produktive komité, noe de to mursteinene av noen preprints fra denne siste konferansen vitner om. Konferansen samlet nesten 900 konservatorer fra hele verden i en uke i Den Haag, Nederland. Mange temaer ble diskutert, og i alt 22 arbeidsgrupper med ansvar for et materiale eller et tema arrangerte foredrag i ulike saler i konferansesenteret. I tillegg ble det holdt flere fellessamlinger i den store aulaen der blant annet risikoanalyse og katastrofeplanlegging ble diskutert.

Nytt tema for denne konferansen var ”Task Force on Public Engagement”. Under disse temaseansene ble det poengtert av mange hvor viktig det er med forståelse for det vi driver med, både fra publikum, arbeidsgivere, kolleger, økonomiske bidragsytere og andre. Forståelse kommer med kunnskap, og det er viktig for oss å starte med bedre formidling av faget vårt. Like viktig er god kommunikasjon med andre, og konferansens mantra var ”ISMA” – arabisk for LYTTE.

Foredraget jeg ønsker å fortelle om ble avholdt i arbeidsgruppen for preventiv konservering. Det handler om et prosjekt som har pågått i noen år i England og er drevet av blant annet May Cassar fra Centre for Sustainable Heritage ved University College London. Prosjektet har sett på hvordan fremtidige klimaforandringer vil påvirke utvalgte kulturminner i nordvest-England og sørøst-England. De utvalgte kulturminnene ble valgt fra 3 kategorier; historiske parker og hager, historiske bygninger og arkeologiske kulturminner. Nordvest-England og sørøst- England har ulike klima, og vil også ha ulike klimaproblemer i fremtiden. Sutton Hoo i sørøst står i fare for å forsvinne fordi det østlige England eroderer bort, mens vestsiden av England vokser.

Prosjektet har samlet breddekunnskap både om klimamodeller som strekker seg over store områder og lange tidsperioder og modeller som er mer detaljerte på tid og sted.

Om det er påvirkning av menneskelig aktivitet som forårsaker kraftige klimaforandringer blir ikke diskutert i paperet. Det starter med å fastslå at arkeologi og noen bygninger allerede har overlevd 2 globale varmeperioder (1500-1200 BC og 800-1200 AD) og kalde mellomperioder. Vil de ikke da overleve flere, spør jeg meg? Det kan selvfølgelig hende at disse klimasvingningene fører til økt nedbrytning for hver gang, og det diskuteres også for så vidt. Nedgravd arkeologi, særlig vanntrukket organisk materiale, vil ta store skader av endringer i grunnvannet med periodevis uttørking og oppbløting. Historiske bygninger vil ikke klare å ta unna de store mengdene med vann som forventes av økt regnfall på vinteren. Stormer vil ødelegge historiske landskap og temperaturendringer vil gjøre det vanskelig for nye, identiske trær og planter å vokse.

I tillegg til klimamodeller ble det også brukt spørreskjema som ble sendt rundt til ulike ”heritage experts”. Spørreskjemaet ble brukt til å samle inn dokumentasjon om hvordan klimaet påvirket arbeidet med bevaring av kulturarven idag, men det fungerte også som informasjon til disse menneskene om hva som var forventet av klimaendringer i fremtiden. Et besøk til de utvalgte stedene ble gjort av prosjektgruppen, som forøvrig bestod av mange ulike fagfolk; konservatorer, bygg-ingeniører, arkeologer og en klimaekspert.

Etter innsamlet dokumentasjon og nøye gjennomgang av denne, ble prosjektgruppen samlet i to ”workshops” i Manchester og Cambridge. Informasjonen om endringene i de to områdene ble samlet, diskutert og prioritert. De identifiserte problemene ble kokt ned til fem sentrale punkter for kulturarven: temperatur, fuktighet i jord, ekstreme regnfall, kraftig vind, elveflom og kystflom. Deretter ble prosjektgruppen samlet for å komme med en politikk for hvordan England skal håndtere de forventede problemene. Det ble diskutert hvorvidt noen kulturminner skulle prioriteres fremfor andre (acceptance of loss/ save some, lose some), men fremfor alt mot hva den fremtidige forskningen skulle rettes.

En konklusjon fra prosjektet er at det blir stort behov for vedlikehold. Dette gjelder kanskje først og fremst historiske bygninger. Vedlikehold og kontroll blir stadig viktigere ettersom klimaendringene trer i kraft.

Klimaendringene vil komme uansett, men nå har vi nok kunnskap til å kunne planlegge for å hindre eventuelle skader klimaendringene vil gjøre på kulturarven vår. Er vi i stand til det i Norge? Som en kollega sa etter dette foredraget i Haag: ”Kanskje er det for dumt å bygge et nytt Kulturhistorisk Museum ved strandkanten i Bjørvika?”

For flere detaljer om prosjektet: http://www.ucl.ac.uk/sustainableheritage/climatechange/

til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2005