REISERAPPORT

Vår hverdag blir stadig mer mettet av informasjon. Enten det er massemedia som griner mot oss, eller vi søker på Internet eller får meldinger på telefonen. ICOM MPR besluttet å ta slagordet ”connecting people” bokstavelig og samlet en gruppe museumsmarkedsførere i mobiltelefonbyen Tampere i Finland. Nokias hovedkvarter ligger litt i utkanten av byen, men byens industrielle vugge finnes midt i sentrum. Og da veverier og annen industri forsvant, flyttet museene inn i de gamle industribygningene.



Tema for konferansen var museers kommunikasjonsstrategier. Og man kan vel ikke ha en konferanse om kommunikasjon i Finland uten å få presentert nye fikse løsninger for mobiltelefoner. To av innleggene handlet om mobilteknologi. Johan Scholliers fra det tekniske forskningsinstituttet i Finland presenterte en helt ny plattform til erstatning for tradisjonelle audioguider. I et museum kan tekst og bilder overføres til de besøkendes mobiltelefoner. Dermed trenger museet ikke låne ut pda-er eller audioguider. Dataoverføring skjer via Bluetooth, så man unngår kostnader ved bruk av telenettet. Ulempen er at systemet kun er tilgjengeig for de nyeste telefonmodellene. Konservator Ulla Rohunen ved Tampere museer presenterte et system som tilgjengeliggjør historiske bilder fra Tampere. På en vandring i rundt i byen kan man via mobiltelefonen få tilsendt historiske fotografier med bakgrunnsinformasjon, og dermed se endringer som har skjedd. Dette systemet har en mer tradisjonell struktur med bruk av tekst- og bildemeldinger.

Kommunikasjon som fagområde blir stadig mer profesjonalisert, og dette er en utfordring for museene. Flere av foredragsholderne jobbet i museer, men hadde sin fagbakgrunn innen kommunikasjon, journalistikk eller markedsføring. Direktør Kalle Kallio ved ”The Central Museum of Labour” i Tampere har bakgrunn innen journalistikk, og ga i sitt foredrag råd om hvordan museene kunne bli mer synlige i media. Han henviste til den finske museumsorganisasjonens undersøkelse som viser at de besøkende får informasjon om museet fra trykte medier i 23% av alle tilfeller, og 5% fra radio og TV. En del av dette kommer fra betalt annonsering, men mye kommer også fra redaksjonell omtale. Redaksjonell omtale avhenger av at man investerer i museets relasjoner med media, samt at man har en sterk identitet og gode evenementer. I følge Kallio blir museer kritisert for å ikke skape ny informasjon. Journalister trenger nye saker, nyheter å skrive om. Men de arbeider innenfor definerte rammer, og dekker bare de sakene som passer i medieformatet. Derfor er det viktig å skape eller tilpasse hendelser ved museene, slik at de passer inn i nyhetsformatet. Gode relasjoner med journalistene er svært viktig. Slike relasjoner skapes ved å gi journalister den informasjon de trenger, samt å være tilgjengelig når de har behov for hjelp.



Marieke Burgers fra den danske Museumshøjskolen snakket om hvilken beredskap museene bør ha hvis det skulle inntreffe en ulykke. Slike ulykker kan være tyveri, personskade, vannskade, brann eller hva som helst annet som kan ramme museet når man minst venter det. I slike situasjoner er det viktig å ha en kriseplan for hva som skal gjøres. Det oppstår et akutt og voldsomt behov for informasjon, og en rekke instanser må informeres umiddelbart. Både museets ansatte, styre, samarbeidspartnere, myndigheter, presse og publikum vil ha behov for informasjon. Spesielt er det fem spørsmål som er aktuelle: Hva har skjedd? Hva er årsaken? Hvor mange ofre, og - er det fare fortsatt? Hvorfor skjedde det når det ikke skulle skje? Og Hvor lang tid tar det å rette skaden? Kun de museer som er forberedt vil kunne takle dette informasjonsbehovet på en akseptabel måte. Til skrekk og advarsel sa Burgers at det finnes to typer museer. De som har hatt en ulykke, og de som ikke har hatt en - ennå.

Siste dag av konferansen ble holdt i avisen Amulehtis redaksjonslokaler. Her holdt sjefsredaktør Markku Huotari et foredrag om hvordan avisen velger sine prioriteringer. Amulehti er Finlands største regionale avis og hovedsaklig en abonnementsavis. Avisen gjennomførte en større publikumsundersøkelse, der målet var å finne ut hva folk tenker, hva de mener er viktig. Resultatet av undersøkelsen har så formet avisen. Selv om journalistenes ønsker spiller en rolle, er det lesernes synspunkter som veier tyngst i avisens profil. Et eksempel er et klart ønske fra leserne om at de ønsker en interaktiv avis. Som et resultat har han man åpnet for en større debattdel i avisen. Ved å sette lesernes ønsker i høysetet kommer avisen godt ut av konkurransen med de mange nye medier.

Konferansen ble avsluttet med båttur på en av de tusen sjøene i Finland akkompagnert av tango på tuba. Og da solen gikk ned over Nokiafabrikken, manglet vi bare en sauna og noen rungende Sibeliustoner for å gjøre Finlandsklisjeen fullstendig.



▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2005