REISERAPPORT


Toril Mugaas, utstillingsarkitekt ved Kulturhistorisk museum, UiO


 Building Museum Symposium
ICAMTs årsmøte 24.-26.02.2005 Washington DC


Building Museum Symposium var tittelen på en konferanse som ICAMT, ICOMs komité for utstillingsdesignere, i samarbeid med Mid-Atlantic Association of Museums (MAAM) arragerte. Arkitekter, museumsledere, planleggere og tekniske eksperter på renovering og prosjektering var invitert. Symposiet varte i tre dager var lagt til tre forskjellige museer, Smithsonian National Museum of the American Indian (NMAI), National Building Museum og US Holocaust Memorial Museum. Min interesse for symposiet var både begrunnet ut fra NMAI, fordi jeg selv skal i gang med nymontering av indianerutstillingene i Historisk museum i Oslo, og symposiet som helhet, fordi det knyttet an til planleggingen av nytt Kulturhistorisk museum i Bjørvika.

MNAI åpnet for publikum i september 2004, som et av Smithsonians sentralt plasserte museer, langs The National Mall i Washington DC. Den monumentale bygningen er tegnet av en Native American, arkitekt Cardinal og minner om sandskurte fjellformasjoner, noe som lett kan virke fremmed som del av en byarkitektur, men bygget har fått stor positiv oppmerksomhet både av eksperter og av publikum. Jeg har tidligere sett indiansk kultur stilt ut og beskrevet på museer både i USA og Canada. Av disse synes jeg de mest interessante utstillingene har vært på reservatene. Dette skyldes at utstillingene her har sagt noe om hva Native Americans selv synes det er viktig å framheve. De viser samtidig hva de ikke vil stille ut, hvordan de selv velger å fremstille sine levekår og hvilke økonomiske rammer som begrenser museums/ utstillingsvirksomheten på reservatene. Det som var interessant med dette nye museet var at indianerne selv ikke bare var blitt hørt, men besatte de fleste stillingene, fra direktør (Richard West) til skoletjeneste og kjøkkenpersonale. Planleggingen og produksjonen av de nye utstillingene hadde foregått på oppdrag fra mange forskjellige firmaer, også her med indiansk ekspertise. I løpet av noen få måneder (juni−september) etter at selve byggeprosessen var avsluttet, var alt på plass og museet kunne åpne for publikum.
Museet har tre utstillinger Our universe, Our People og Our Lives, fordelt på museets to øverste plan. Utstillingene er ikke betraktende, men innviende. Publikum deltar i tolkningene, omviserne er personlige, indianerne er til selv stede og setter sitt preg på framstillingen av kultur og arbeidsliv, ikke bare på reservatene. En multimedia-presentasjon, Who we are, forteller om variasjon og vitalitet i moderne indianeres liv. Museets fire etasjer er lokalisert rundt en plass, ”Potomac”, som fungerer som myldreareal og samlingssted for guidete turer, oppvisning i dans og musikk, seremonier og demonstrasjoner av håndverkstradisjoner (båtbygging osv.). Museet har to butikker, en med kunsthåndverk av høy kvalitet og en mer rettet mot et bredere publikum med sovenierer og bøker. En stor café serverer tradisjonelle matretter, mens et resurssenter gir publikum innblikk i samlinger og litteratur og svarer på spørsmål. Da jeg henvendte meg dit, fikk jeg kontakt med en ung Crow, med det klingende navn Dee Pretty on Top, som jeg tok opp tema som har blitt problematisert i forbindelse med våre kommende utstillinger, blant annet om hvordan de stilte seg til bruk av figurer i utstillingene. Han viste da til at de hadde brukt figurer utstillingene ved MNAI, blant annet av familieliv og tradisjoner på prærien inne i en Tipi. Han mente at det avgjørende var hva vi ønsket å formidle, og jeg forsto ham slik at formidlingen av dagligliv var uproblematisk, mens i framstilling av rituelt liv ville figurer kunne oppfattes som støtende og misvisende. Heisen til underetasjen rommet en hel container. Mellom verksteder på to sider gikk en bred kjørbar vei for en truck. Det var ikke lagt til rette for egen produksjon av utstillinger, men for å kunne ta imot, håndtere og supplere utstillingselementer på vei mellom produsent og utstillingssaler. I billandet USA disponerte museet to parkeringsplasser. Én for direktøren og én øremerket funksjonshemmet.

▲ til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2005