  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Å fortelle den gode historien ICOM/MPRs årskonferanse i Tampere, Finland, 28.08 - 1.09.05 Det var mange spennende foredrag og interessante diskusjoner imellom innleggene på årets konferanse. Men ett tema fanget min interesse spesielt. Historiefortellingen som markedsføring. Romina Mancuso Melisenda fra det litterære fakultet ved Universitetet i Palermo, Italia holdt et innlegg om hvordan man kan markedsføre og posisjonere museer gjennom litteratur, film og andre kunstneriske uttrykk. Hun nevnte mange gode eksempler fra bøker, TV og film som alle er med på å bygge et inntrykk av institusjonene og gjenstandene de omhandler samt spre dette til store masser. Det mest velkjente eksemplet er Da Vinci koden av Dan Brown, og hvilken betydning dette har hatt for Louvremuseet og Da Vinci sine verker. Museer generelt mangler tilfredsstillende midler til sin markedsføring og drukner lett i all mediestøyen hvor de konkurrerer med kommersielle aktører om publikums oppmerksomhet. Ofte er målsetningen å trekke besøkende til museene. Da konkurrerer man om folks tidsbruk, et knapphetsgode som mange tilbydere av ”fritidsaktiviteter” kjemper om. Romina Mancuso mener at dette er en meget kostnadseffektiv måte å få oppmerksomhet på. Enten ved at museene kan være geografisk lokale for en historie eller at gjenstander/verker kan figurere som viktige ”aktører” i historien. Det vil det antakelig være, hvis man lykkes med et sånt prosjekt. Det krever et utstrakt samarbeid med de kunstnerisk ansvarlige for verket, som for eksempel forfattere, regissører eller produsenter. PR gir ofte bedre oppmerksomhet enn reklame. Sendeflaten har som regel en distribusjon som er uoppnåelig ved kjøp for de fleste kulturinstitusjoner. Mennesker har også ofte større tillitt til redaksjonell informasjon og vil lettere feste seg ved budskapet. Det ”filteret” som ofte benyttes for å sortere ut reklame benyttes ikke på samme måten overfor objektive omtaler gjort av en tredjepart som media. Dette er en stor fordel, men den viktigste årsaken er også en betydelig hindring. Man har ingen kontroll over a) At budskapet blir distribuert og b) HVORDAN budskapet blir fremstilt. Dette vil antakelig også gjelde for en satsning av denne typen. Et annet viktig punkt er at det oftest er de museer og verker (eller gjenstander) som allerede er verdenskjent som blir valgt til denne type satsninger. Men at vanlige museer har mye uutnyttet potensiale i denne retningen tror jeg er meget riktig. Dette kan være en spennende utfordring for museer i fremtiden, noe som kanskje kan hjelpe å engasjere flere publikummere til å ”oppdage” museenes spennende universer. For meg var selve tanken om ”å fortelle den gode historien” det mest interessante ved foredraget til Romina Mancuso. Dette mener jeg også kan brukes i vår betalte markedsføring. Museene er fulle av historier om hendelser, mennesker, kjærlighet, hat, krig, hverdag, barndom og alt som hører menneskelivet til. Og som markedsfører av et museum ble jeg usikker på om jeg (og mange andre) egentlig formidler dette godt nok. Får vi fram det spennende ved våre utstillinger, gjenstander og aktiviteter? Forteller vi egentlig de gode historiene som kan lokke andre målgrupper enn de ”faste museumsbesøkende”? Skaper vi nysgjerrighet og lærelyst? Lager vi en ”magisk” stemning? Eller blir vi så informative på våre få spaltemeter med dyr annonseplass at det egentlig ikke fenger noe særlig? Jeg har ikke registrert mange annonser fra museer i Norge som har skapt denne fengende følelsen av å fortelle en god historie med hovedpersoner og spennende plot /hendelser. Det kan enten bety at budskapet ikke har nådd meg eller at museer i Norge sjelden benytter denne formen for ”historiefortelling” i sin markedsføring. Ved markedsføring og merkevarebygging av vanlige konsumentprodukter er det vanlig å legge til en ”historie” eller kontekst som produktet blir koblet til. Dette gir en merverdi til produktet, for eksempel i form av en ønsket identitet. Å fortelle historier er en viktig del av markedsføring! Annukka Klinge fra Kiasma og Pauliina Ståhlberg fra Ateneum (Det Finske Nasjonale Museum) holdt en felles presentasjon om sine markedsføringsmetoder. De vektla viktigheten av å fremheve museenes unike personligheter i markedsføringen, samt det å benytte seg av profesjonell hjelp i utformingen av reklame. De hadde inngått sponsoravtaler som gjorde dette finansielt mulig. Og den gode historien visste de å benytte. De fremla et case fra utstillingen av verkene til det finske kunstnerparet (modernister) Sulho Sipilä og Greta Hällfors-Sipilä – kalt Halle og Tiva. Kunstnerne var kjent for en vill, moderne og utagerende livsstil og en tragisk kjærlighetshistorie. De er selvfølgelig også kjent for å være gode malere. Hele markedsføringskampanjen bygget rundt deres tragiske kjærlighetshistorie. Designen på alt materiell var tidsriktig lagt til 20-årene, fra billetter til plakater, nettbannere, kjede e-post og brosjyrer. De dekorerte utsiden til en hel buss i den valgte stilen. De laget radio-”spots” med Halle & Tivas historie som dramaserie, det var avisartikler med et nytt kapittel fra deres liv hver uke. Museet arrangerte også Singelaften i sine lokaler. Alt var gjennomført og alt bygget rundt den personlige historien til Halle & Tiva. Og både kampanjen og utstillingen var en kjempesuksess. Og fra det materialet de viste fram tror jeg mange hadde blitt nysgjerrige og hatt lyst til å oppleve denne historien. Jeg fikk absolutt lyst til å se utstillingen, selv om materialet var på finsk – det var rett og slett fengende! Så kanskje kan vi prøve å oppdage våre museer og samlinger på nytt, med blikk for de spennende historiene? Romina Mancuso mente at den beste måten å gjenoppdage de magiske ting og historier er å oppleve museet sammen med barn! Jeg skal i hvert fall ta med meg denne tanken om de gode historiene og prøve å tenke alternativt og mer kreativt rundt markedsføringen av museet i fremtiden, også når midlene er små! ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
|
||
|
|
|
|
|