  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
NÅR SOMMERSTEDET DITT ER ET MUSEUM ÅPENT FOR PUBLIKUM- OG DET Å FORMIDLE DIKTERENS LIV OG VERK BLIR ET LIVSPROSJEKT ICLM KONFERANSE I STOCKHOLM OG DALARNA 8.-13. AUGUST 2005 Hagen er et kapittel for seg, og fremstår i dag så nær som mulig slik den var i Karlfeldts levedager, meget vakker. Hagen betydde enormt mye for forfatteren, og finnes stadig igjen i hans diktning på ulike måter. Eiendommen er i dag et privat hjem og sommerbolig, men Dikterstuen og hagen er åpen for publikum i sommerhalvåret flere dager i uken og med omvisning. ”Hagen er like viktig som skrivestuen i forhold til Karlfeldts diktning”, sier Gunbritt Berggren, som sammen med sin mann eier gården i dag, og som tar imot ICLM-gruppen på 32 personer under årets ICLM konferanse som er lagt til Sverige, med besøk i Stockholm og Dalarna, i et norsk-svensk samarbeid. Forhistorien til museet er nokså enestående. Her bodde Karlfeldt med sin familie de siste 10 år av sitt liv til sin død i 1931, og etter hans død hans hustru Gerda. Hun var meget yngre enn ham, og overlevde ham med 50 år før hun døde i 90-års alderen. Mens hun levet var gården åpen for turister i alle år. Familien eide fortsatt stedet frem til 1992, i perioder med store lån. Kommunen som ønsket å beholde denne turistatraksjonen gikk derfor i nesten 10 år inn med økonomisk støtte til renter, gartner og guider. Men den økonomiske byrden med stedet ble etter hvert for stor for familien, og for noen år siden kom en nevø av Karlfeldt til Bo Berggren, tidligere direktør og styreformann for konsernet Store Kopparberg i Dalarna, som også omfattet Falu koppergruve, og ba ham om å overta stedet. Familien mente han var den eneste som kunne gjøre dette og samtidig ivareta dikterens interesser overfor almenheten. Bo og Gunbritt Berggren hadde i mange år vært medlemmer av Karlfeldt-selskapet, og således vist stor interesse for forfatterens liv og verk. Slik ble det så. Berggrens kjøpte gården i 1992 som sin private eiendom, samtidig som de påtok seg å drive den museale virksomheten videre. Denne virksomheten omfatter som nevnt Karlfeldts skrivestue og hagen. Huset og hagen fremstår i perfekt skikk. I skrivestuen som ligger i et eget lite hus på tunet står alt som i Karlfeldts dager, og inne i bolighuset står stuen, den såkalte ”dagstuen” som den var i Karlfeldts tid, selv om familien nå også har fått bygget på et lysere rom til huset. Fra mai til september tas grupper imot etter bestilling, og i et par av de mest turistbesøkte sommermånedene er det åpent for enkeltbesøk noen timer et par dager i uken. Skoleklassene besøker også jevnlig gården. Er Gunbritt der, tar hun omvisningene selv, ellers har hun et par guider til hjelp. I hagen arbeider tre gartnere for å holde den i topp skikk. I tillegg tar Gunbritt Berggren selv et tak i hagen hver dag. Mye arbeid har vært lagt ned for å tilbakeføre hagen til den stand den var i da Karlfeldt levet. Familien Berggren har ingen offentlig støtte til den museale driften, og ifølge Gunbritt Berggren går det såvidt rundt. Etter hvert har vel familien også funnet ut at det også gir en større frihet å klare seg selv. Det er lagt vekt på å utarbeide skriftlig materiale som besøkerne kan ta med seg til hjelp i hagen. Gunbritt Berggren har gått inn i det museale abeidet med liv og sjel. I vinterhalvåret forsker hun videre om diktenes bakgrunn og inntrykk, og har, bl.a. gjennom intervjuer i lokalmiljøet, fått frem nye opplysninger om hva eller hvem som kan ha inspirert dikteren. Men Bo og Gunbritt Berggren er begge midt i 60-årene, og hva hender når de selv ikke orker mer. Det er et åpent spørsmål om noen av barna vil overta.” Orker de å ha folk som titter inn gjennom vinduene, etc”, sier Gunbritt Berggren. Men foreløpig er Karlfeldts rike i de beste hender. ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 |
|
||
|
|
|
|
|