  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
The Future for Fine Art Museums: Temporary Exhibitions or Permanent Collections? ICFA Dublin 4. – 8. oktober 2005 Francis Bacon’s Studio Det var Francis Bacons partner og arving, John Edwards, som donerte studioet til The Hugh Lane Gallery i 1998. Da begynte et omfattende arbeid som pågikk fram til studioet åpnet for publikum i mai 2001. Bacons studio lå opprinnelig i 7 Reece Mews, South Kensington, London. Det var her han primært bodde og arbeidet fra 1961 og fram til sin død i 1992. I foredraget ble det lagt vekt på hvordan man løste oppgaven med å flytte studioet fra London til Dublin, samt hvordan det skulle presenteres i museet og hva man har gjort for å bearbeide studioets innhold. Det vil naturlig nok alltid knytte seg en rekke spørsmål og utfordringer til en oppgave av denne typen. Når det gjaldt Bacons studio synes man å stå overfor en ekstra utfordrende oppgave. Som bildet under viser både var, og er, studioet tilsynelatende totalt uoversiktlige og svært kaotisk. |
|
|
 |
Francis Bacons studio | |
|
Ved The Hugh Lane bestemte man seg for å benytte arkeologisk ekspertise for å kunne flytte studioet på en forsvarlig måte. Deres erfaringer i forbindelse med utgravinger og rekonstruksjoner synes å være ideell i en slik sammenheng. Sammen med et tverrfaglig team som blant annet også bestod av kunsthistorikere og konservatorer begynte et særdeles omfattende arbeid som har gitt resultater både i forskningsmessig sammenheng, men også for det generelle publikum. I forbindelse med flyttingen valgte man å bygge opp en meget detaljert og teknisk avansert database over det som befant seg i kunstnerens studio. Det tok fire personer to år bare å gjennomføre katalogiseringen av de 7500 gjenstandene som fantes der. For å gjøre studioets innhold tilgjengelig for publikum og forskere ble alle gjenstander lagt inn med høyoppløselige bilder. Videre har man laget en inventarliste knyttet til visuelle inspirasjonskilder samt en oversiktelig nedtegning av hvilke type materiell og teknikker Bacon brukte fra 1961 og framover. Databasen gjør med andre ord tilgjengelig et stort arkivmateriale knyttet til kunstnerens liv, hans inspirasjonskilder, uvanlige teknikker og arbeidsmetoder.  Den redigerte databasen som er tilgjengelig for publikum når de besøker museet. I dag kan man som besøkende både se inn i Bacons studio, men også få et innblikk i dets innhold gjennom brukervennlige og interaktive databaser som er tilgjengelig i galleriets lokaler. Arbeider av særlig interesse har man valgt å vise i egne montere utenfor studioet. I tillegg vises malerier i et eget rom, deriblant også det siste bildet han jobbet med når han døde. Ved Hugh Lane ser man på donasjonen av studioet og dets innhold både som en del av den faste samlingen, men også som et forskingsmateriell og en formidlingsressurs. Det ble påpekt at studioet har bidratt til å føre forskningen rundt Bacons arbeider videre, og det publiseres nå en omfattende bok knyttet til det arbeidet og de forskningsresultatene man har kommet fram til gjennom arbeidet med relokaliseringen av studioet. Samtidig ble det vektlagt at galleriet har benyttet anledningen til å lage utstillinger knyttet til Bacons bilder samt at de nå framstår som mer attraktive når det gjelder framtidige donasjoner. Galleriet synes å ha løst oppgaven med å flytte studioet på en god og grundig måte. De har bidratt til å bringe forståelsen av Bacons bilder et skritt videre og gir samtidig publikum en unik anledning til selv å bli kjent med hans arbeidsprosesser og inspirasjonskilder. For ytterligere informasjon og bildemateriell kan man besøke The Hugh Lane Gallerys webside: www.hughlane.ie ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2005 | |
|
|
|
|
|