REISERAPPORT


Anne Sommer-Larsen, konserveringsavdelingen, Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum


Our cultural past- your future!

ICOM-CC 14th triennial meeting i Haag 12.-16. September 2005


Konferansen var denne gang arrangert av konserveringsmiljøene i Holland, som gjennom de senere år har ekspandert mye og gjennom det gjennomgripende DELTA prosjektet for bevaring av landets kulturarv har de oppnådd stor erfaring, som vi her til lands gjerne henter kunnskap fra.

Konferansen hadde omkring 900 deltakere fra mer enn 70 land, og hadde et spennende perspektiv sett ut fra temaet ”Our cultural past – your future!”

Programmet var som alltid spekket med foredrag 3 sideløpende sesjoner og dermed vil det være ting man ikke får med sig. Men de to omfangsrike (og meget tunge) Pre-prints med artikler som omhandler de nyeste kunnskaper og resultater innen konserveringsfaget er særdeles nyttig lesing i ettertid.
 

Fra farewell party i Atrium, Town Hall i den Haag

Som medlem av working-group for Preventive Conservation er det interessant at se at denne gruppe i dag har over 300 medlemmer. Dette viser også at nettopp dette tema er svært fokusert i internasjonal sammenheng, men samtidig representerer så mange forskjellige områder så det kunne være nyttig med en oppdeling av denne store gruppen.

Som deltaker i EU prosjektet MASTER ble det for dette prosjektet som foredrag og artikkel i Pre-printen, presentert de foreløpige resultatene av prosjektet: ”Development of an early warning sensor for assessing deterioration of organic materials indoor in museums, historic buildings and archives”.

Den Haag var en spennende by med mange spennende kulturinstitusjoner, som det stramme program kun gav begrensede muligheter for å besøke. Men midt i konferanseuken var det planlagt ekskursjoner til forskjellige museer og tilhørende institusjoner, og undertegnede hadde heldigvis valgt National Museum of Ethnology i Leidens som mål. På denne turen unngikk vi å tilbringe mesteparten av tiden i traffikkø, som en del av de øvrige deltakere måtte erfare. På bakgrunn av mit eget engasjement i problemene rundt etablering av museumsmagasiner og forbedring av standarden for disse var det mange nye erfaringer å hente.

Første besøkssted var magasinene til det etnografiske museet i Leiden, som er plassert i en mindre forstad i 5 store haller. Her er flere hunder tusen etnografiske gjenstander plassert, sortert etter lokalitet og materialer. Det har vært et enormt arbeid å gjennomgå gjenstandsmaterialet hvorav mye aldri har vært pakket ut etter det ble innsamlet på ekspedisjoner verden rundt.

Hallene var organisert således at den ene hallen fungerte som inntaksmagasin med de fasiliteter som er nødvendig før gjenstandene kan finne deres endelige plassering i de dertil innredede reolsystemer. Her var det stort fryserom og mulighet for desinfeksjon av gjenstandene samt registrering og merking.

I en av de andre hallene var det innredet enkle men romslige konserveringsfasiliteter. Her var det dog tale om en arbeidsplass for 11 konservatorer, som utelukkende var beskjeftiget med å bringe gjenstandene i en tilstand så de var egnet til å langtidsmagasineres. Gjenstandene ble rengjort og nødvendige småreparasjoner ble utført, foruten at den nødvendige sikring og pakking av gjenstandene ble foretatt.

For at få den nødvendige fremdrift i prosjektet hadde man på overordnet hold bestemt at det var en maksimumstid for behandling av en gjenstand i dette system på 3 timer. Hvis det var påkrevd mer tid for behandling måtte den overføres til et annet prosjekt. Denne arbeidsform virkede logisk og rasjonell, da det nettopp i konserveringsarbeid ofte oppstår uventede tidskrevende situasjoner, som kan forsinke en kalkulert prosess betraktelig.

Det var spendende at vandre imellom hyllene i disse haller og beskue rariteter fra all verdens kulturer i en mengde som selv garvede museumsfolk oppfattet som uhyre omfattende. I en av hallene ventede fortsatt hundrevis av gamle kasser med fantastiske tekstiler fra Indonesia på å se det UV-frie museumslys.

Satsning på denne typen prosjekt både økonomisk og personalmessig samt resultatet av og tanken på at en samlet målrettet innsats kan skape fremgang i magasinforholdene for museene er det beroligende at kunne observere. Det var et inspirerende besøk som kunne hensette en magasinhungrende konservator i transe!

til toppen                                             Tilbake til reiserapporter 2005