  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
CECA i Roma 3. – 7. oktober 2006 Evaluering Konferansetema var evaluering. Spennvidden i innleggene var stor: fra presentasjon av resultater fra omfattende forskningsstudier, via framstilling av mer avgrensede prosjekter ved eget museum til det mer friere ”market of ideas”. Forsamlingen var også uensartet med tanke på erfaringer med evaluering og publikumsundersøkelser. Enkelte museer har egne avdelinger med spesialister på evaluering av læring, ganske fjernt fra den norske museumshverdagen. Som novise på området, savnet jeg en faglig reflektert gjennomgang og analyse av metodebruk i evaluering i forhold til ulike publikumsgrupper. De mange erfarne fagfolkene og spesialistene kunne uten tvil ha bidratt med nyttig innsikt i de mer tekniske sidene ved faget. De fleste foredragene var fokusert på resultater snarere enn framgangsmåte. Det var likevel mange og varierte innlegg. Mange handlet om å kjenne sitt publikum for å kunne legge til rette for læring. Læringsmåte og tilrettelegging for individuell e-læring Ett av dem ble holdt av Minda Borun ved The Franklin Institute Science Museum i Philadelphia, USA. Hun arbeider med e-læring og ulike læringsaktiviteter på nett. I foredraget ”Sammenhengen mellom barns læringsstil og preferanser innen læringsaktiviteter på nett” pekte Borun på at hvilke aktiviteter barn foretrekker når de arbeider med uformelle læringsaktiviteter på nettet, i høy grad avhenger av barnets individuelle læringsstil. I den ikke-nettbaserte museumsundervisningen har det allerede en stund også i Norge vært populært å arbeide ut fra Howard Gardners teorier om de mange intelligenser, i et forsøk på å legge til rette for læring for alle. Borun ønsker å gjøre det samme med læringsressurser på nett, men hun peker på utfordringene i dette arbeidet når ansikt-til-ansikt-kontakten man har i museet mangler. Hun og forskerteamet hennes arbeider derfor med å utvikle metoder for å måle barns læringsmåter og teste hypoteser om læringsmåte, aktivitetspreferanser, interesse og tilfredshet når de arbeider frivillig på nettet (ikke skolesituasjon). Borun tar også i bruk Gardners MI-teori, men mener at den ikke er tilstrekkelig i arbeidet med å finne gode innfallsvinker til online-læring. For å få hjelp til å strukturere og organisere hvordan folk mottar og bearbeider informasjon tar hun utgangspunkt i David Kolbs ”eksperimentelle læringsteori” (ELT). Borun skiller mellom fire hovedmåter å lære på: sosial, kreativ, intellektuell og praktisk. Hun ønsker å finne ut hvordan ulike web-baserte læringsaktiviteter appellerer til de forskjellige hovedtypene og har satt fram følgende hypoteser: 1) Rollespill: sosial læringstype 2) Diskusjonsforum (samtale mellom brukerne og eksperter): sosial læringstype 3) Simuleringsaktiviter (manipulere virkeligheten): intellektuell læringstype 4) Puslespill og løsning av mysterier: praktisk læringstype 5) Kreative spill: kreativ læringstype Forskerteamet arbeider nå med å kartlegge frekvensen av læringstyper blant barn i ulike aldre. De vil deretter teste om hypotesene holder stikk. Resultatet av forskningen vil vise om det er mulig å tilrettelegge læringsaktiviteter på nettet som treffer målgruppa på best mulig måte. Kanskje kan resultatet av prosjektet gi museer som arbeider med små ressurser et godt instrument til å lage gode og tilpassede nettopplegg i framtida? Rapporten fra forskningsprosjektet er ennå ikke ferdigstilt. Den vil bli lagt ut på nettstedet: http://www.eduweb.com/research.html forhåpentligvis ved årsslutt 2006. Jeg vil gjerne takke for reisestøtten fra Norsk ICOM. Internasjonale konferanser som CECAs årskonferanse er viktige, faglig og ikke minst i nettverkssammenheng. Jeg vil spesielt framheve nytten av den uformelle kontakten og relasjonsbygginga som oppstår når kolleger fra hele verden møtes og er sammen i flere dager. |
 |
| CECA-konferansen 2006 hadde også en sesjon
med posterpresentasjoner. Samtalen rundt utstillingene gikk livlig. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |