REISERAPPORT


Marit Berg, Norsk Folkemuseum

Museum Movement Techniques - MMT
relevant i undervisningen i et norsk kulturhistorisk museum?

CECA i Roma 3.-7. oktober 2006


I løpet av fem lange konferansedager i Roma 3.-7. oktober ble vi presentert konferansens tema Thinking, evaluating, rethinking gjennom 63 enkeltinnlegg og påfølgende plenumsdiskusjoner. Jeg vil spesielt trekke frem innlegget til Shelley Kruger Weisberg, Museum Movement Techniques: Kinesthetic learning strategies to discover and create meaning for museum objects. Med tanke på dette innlegget spesielt og konferansens tema generelt spør jeg om Museum Movement Techniques - MMT - kan være relevant i undervisningssammenheng ved Norsk Folkemuseum?

Som museumsformidlere er vi gjerne tilfreds på egne og institusjonens vegne om vårt publikum uttrykker å ha hatt hyggelige opplevelser på museet. Professor Emma Nardi, som ledet konferansen på vegne av Centro di Didattica Museale, Universitetet Roma Tre, poengterte i sitt innledningsforedrag nettopp dette at vi uten besvær spør vårt publikum om de er fornøyd med museumsbesøket. Men, sier hun videre, vi spør aldri noen om hva de har lært underveis. Nardi lar følgende spørsmål henge i luften til videre diskusjon gjennom konferansedagene: Hvorfor gjør vi ikke det? Og hva har de egentlig lært? Begge spørsmålene sto sentralt i flere av konferanseinnleggene, og ble gjennomgående belyst og diskutert fra ulike innfallsvinkler.

Den amerikanske museumsformidleren Shelley Kruger Weisberg vektlegger i sitt innlegg hvordan dans og bevegelsesterapi kan være en innfallsvinkel til læring, og til å forstå læring.
Kruger Weisberg har utviklet en teknikk hun kaller Museum Movement Techniques - MMT -, der hun bruker egne erfaringer fra museumsformidling og sin fagbakgrunn og undervisningserfaring innen dans og bevegelsesterapi basert på kinestetikk til å forklare hvordan og hvorfor bevegelse kan anvendes som katalysator for læring i museer. Ifølge Kruger Weisberg er MMT en form for rammeverk som er like anvendelig for lærere og museumsformidlere som for elever. Ved å ta i bruk MMT mener Kruger Weisberg at barn, unge, studenter (ja alle museets publikum) kan finne måter å uttrykke sin egen forståelse av utstillinger og museumsgjenstander gjennom fysisk bevegelse. Teknikken vil kunne hjelpe besøkeren til å reflektere på egne premisser. Og den vil kunne gi lærere og museumsformidlere ferdigheter som kan bidra til større engasjement og utvidet fatteevne hos elevene.

MMT er i norsk kulturhistorisk museumsformidling en original og lite utprøvd teknikk. Teknikken vekker min interesse spesielt fordi den vektlegger barn og unges egen erfaringsbaserte kompetanse. Gjennom MMT gis de mulighet til å oppdage og utvikle kunnskap og erfaring som for dem gir betydningsfullt innhold til museumsgjenstander og utstillinger. For det er når elevens kunnskapsnivå stimuleres at læring skjer. Da anspores eleven til refleksjon, persepsjon og intellektuell tankegang. MMT bygger på teorier knyttet til kreativitet og kognitiv læring. Kruger Weisberg trekker frem den kjente amerikanske psykologen Howard Gardener som en forsker som i sine teorier belyser viktige spørsmål rundt kreativitet. Blant flere er Gardener en teoretiker Kruger Weisberg bygger sin teknikk på bakgrunn av.

Norsk Folkemuseum er langt fra et ”hands on” museum i forhold til undervisning. Noe av det som fasinerer meg ved MMT er muligheten for elever til å ”berøre” gjenstander uten fysisk å ta på dem. Berøringen skjer i overført betydning, gjennom handling og opplevelse. Det vil si, elevene berører gjenstandene gjennom sin egen fysiske aktivitet og det subjektive innholdet de gir til gjenstander (og utstillinger). Jeg tror også MMT kan ha en mening i forhold til å gjøre barn åpne for læring i et ”ukjent landskap”, som et kulturhistorisk museum kan være for mange barn i dag. Jeg tror mange barn (og voksne) vil ha vanskeligheter med å uttrykke i ord hva de lærer av å se på og bli fortalt fakta om museumsgjenstander de verken vet hva er eller har blitt brukt til. MMT kan bidra til å gjøre abstrakte museumsgjenstander til fysisk sansbare erfaringer. MMT kan vise oss hvordan berøring foregår ikke bare med hendene, men med hele kroppen. Jeg tror MMT er relevant formidlingteknikk i et kulturhistorisk museum som Norsk Folkemuseum. Utfordringen ligger i å bruke tid til å tilegne seg det teoretiske rammeverket. Til å ville det nok.

Kruger Weisberg kommer Nardis spørsmål i møte når hun avslutningsvis viser noen videoklipp fra MMT i praksis, der vi møter svært fornøyde barn og unge, og lærere, som entusiastisk uttrykker, i bevegelse og ord, hva de lærer der og da under museumsbesøket. At Kruger Weisberg er nyskapende innenfor museumsformidling med sin teknikk MMT bør det ikke være tvil om. Kanskje kan boken hun har skrevet om emnet: Museum Movement Techniques: How to Craft a Moving Museum Experience inspirere andre nyskapende museumsformidlere?

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2006