REISERAPPORT


Randi Gaustad, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

ICOM GLASS-MØTE I ISTANBUL, IZMIR OG BODRUM 15. – 22. 10. 2006


ICOM Glass er en av de eldste komiteene i ICOM. Den er spesiell fordi den har langt smalere interesseområde enn de andre komiteene. Fordelen med det er at det kan legges opp et meget spesialisert program. Medlemmene har forholdsvis likeartet bakgrunn og vi får stort utbytte av møtene, både av foredragene og av diskusjonene på utfluktene.

Områdene rundt den østre del av Middelhavet er kjent for å være det stedet i verden der det aller eldste glasset ble laget. Det var også i dette området man begynte å blåse glass. I et sentrum for undervannsarkeologi i Bodrum er det tatt opp flere skip som utdyper vår kunnskap om den eldste glasstilvirkningen i Middelhavsområdet. Museet var vakkert innredet i en gammel korsfarerborg ved havnen.

  
 

 
  Det eldste glasset vi kjenner er formet til glassperler. Det viser seg at glassperler ikke vanligvis ble laget fra grunnen av ved å smelte kvartssand og pottaske eller soda til en flytende masse. I et skip som forliste ved Ulu Burun omkring 1300 før Kristus er det funnet et omfattende antall råglass-blokker. De representerer en form for halvfabrikata som kan smeltes ved forholdsvis lav varme og formes videre til f. eks perler. Handel med råglass gjorde at det kunne lages glassperler med meget enkel teknologi. I en liten landsby, Görece, utenfor Izmir fikk vi se perletilvirkning som foregikk på samme måte som da Ulu Burun-skipet forliste. Rundt en tilsynelatende enkel, kuppelformet ovn, knapt en meter høy, satt perlemakerne på jordgulvet og formet perlene. Ovnen ser enkel ut, men representerer i virkeligheten en kompleks teknologi. Den kan ved minimal bruk av brensel smelte råglasset og i tillegg gi varme til avspenningskammeret. Resirkulert glass i form av knuste glass og flasker og dessuten avfall fra glassverk ble brukt som råstoff.
 		  
 

 
  Ved Serce Limani er det gravet ut et syrisk handelsskip fra ca 1000 etter Kristus som også inneholdt store mengder glass, både råglass-blokker og 3 tonn knuste glassvarer. Man hadde gått ut fra at glasset ble knust da skipet forliste, men etter flere års forgjeves arbeid med å forsøke å sette glassbitene sammen, forsto man at glasset var knust før forliset, og at det sannsynligvis skulle selges som for resirkulering. Skipet inneholdt også omkring 80 hele glassgjenstander som ga et utfyllende bilde av bruksglass fra bysantinsk periode. Det som ellers er kjent fra denne perioden er i hovedsak praktglass som emaljedekorerte moskelamper. Konservering av glass som har ligget i vann så lenge er en utfordring som konservatorer i foredrag ga oss et innblikk i.

I flere av museene vi besøkte var det utstilt små, blåste bruksglass fra romersk periode. Det var flere eksperter på romersk glass med på turen, og de konkluderte med at de enkle bruksglassene er forbausende like enten de er funnet ved arkeologiske utgravninger i Tyskland eller Tyrkia. Nasjonalmuseet har flere lignende romerske glass fra Iran, Syria og Italia. De vil bli tilgjengelige for publikum når studiemagasinene i Kunstindustrimuseet åpner i løpet av 2007. Glass som har ligget i jorden i århundrer får en iriserende overflate. Lenge var man ikke klar over at dette var korrosjon og det ble oppfattet som spesielt vakkert. Firmaer som Lobmeyr, Lötz og Tiffany laget på slutten av 1800-tallet glass etter hemmelige oppskrifter som hadde den samme iriserte overflaten.

I Dolmabache-palasset i Istanbul fikk vi se mengder av glass av et helt annet kaliber. Palasset ble bygget på midten av 1800-tallet som bolig for sultanen til erstatning for Topkapi-palasset. Det er bygget i vestlig stil og den daværende sultan må ha vært spesielt opptatt av glass. Det enorme palasset var fylt av enorme prismelysekroner og kandelabere, en monumental trapp hadde gelender med balustre i glass. Det fantes flere kaminer dekket av dekorerte glassplater og til og med et piano var laget av glass. Mange av prismelysekronene var bestilt på The Great Exhibition i London i 1851, fra engelske, franske og italienske glassverk. Lysekronene ble opplyst med gass. De største var nesten 4 meter i diameter og kandelabrene over 2 meter høye.

Hevnen er søt
I Ibrahim Pasa Palace i Istanbul er det utstilt en dør fra Ulu-moskeen i Cirze ved Tigris. Den vises som et eksempel på anatolisk kunst fra ca 1200 etter Kristus. Døren har bare ett håndtak og det fortelles i et oppslag ved siden av at det at det manglende dørhåndtaket ble stjålet fra museet i 1969. Nå befinner det seg i Davids samling i København!

Det viste seg at Tyrkia ikke var det letteste stedet å arrangere en glasskonferanse. Det finnes ikke store glass-samlinger der, og fagpersonene vi skulle møte var vanskelige å få avtalt møte med. Det var planlagt et besøk på Pasabache-fabrikken, som i lengre tid har utført serieproduksjonen for den danske glassfabrikken Holmegaard. På grunn av manglende ordre var den blitt tvunget til midlertidig stenging.
 		  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2006