REISERAPPORT


Marc Maure, styremedlem i ICOFOM

Mot en ny fremstilling av fortiden i museene i Latin Amerika

29. ICOFOM Annual Meeting og 15. ICOFOM LAM Regional Meeting i Argentina 5.-21. okt. 2006


Flere land i Latin-Amerika har i senere tid vært preget av omfattende politiske endringer som har aktualisert en revisjon av museenes fremstilling av historien. Koloniseringens mørke historie, og militærdiktaturene i nær fortid, er i høyeste grad temaer som krever nye fremstillinger. Disse endringene var ikke det eksplisitte temaet for ICOFOMs konferanse som handlet mer generelt om “Museology and History, a field of knowledge”, men problemstillingen ble ofte berørt under møtene, både direkte gjennom innlegg og mer uformelt i form av samtaler mellom deltakerne som telte mange yngre og engasjerte museumsfolk fra hele Latin-Amerika.

Konferansen ga rik anledning til å stifte bekjentskap med kulturarven fra Jesuittordenen, som tydeligvis har en spesielt høyt status i Argentinas nasjonale historie, sannsynligvis fordi jesuittenes viktige og spesielle rolle fremstår som et relativt sett positivt kapitel av koloniseringen. Fra 1604 til den ble ekspulsert i 1767, bygde Jesuittordenen et mektig system – både religiøst, politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt – innenfor det spanske riket. Jesuittordenen styrte over den såkalte ”Paraguay Provins”, et enormt territorium som inkluderte deler av vår tids Argentina, Paraguay og Brasil, med byen Córdoba – grunnlagt i 1573 – som senter. Jesuittenes store økonomiske makt og – etter datidens syn – ”for humanitære” behandling av indianerne, ga dem mange fiender som greide å få ordenen opphevet av Paven i 1773. I Córdoba-regionen etterlot de seg en verdifull kulturarv, i form av en imponerende gruppe med bygninger og anlegg som står på UNESCOs liste over verdens kulturminner. Det inkluderer Córdobas ”Manzana Jesuítica de Córdoba” (Jesuitt-kvarter) som var selve senteret med bl.a. kirke, universitetsbygning og bibliotek fra 1600-tallet – og et nettverk av monumentale ”estancias”. Estancia’ene var mektige anlegg med en stor bygningsmasse og omfattende infrastruktur knyttet til religiøse, administrative og økonomiske aktiviteter, så som landbruk, gruvedrift, industri, handel m.m. De fylte også viktige funksjoner som arbeidsplass for indianere og svarte slaver, og der ble nye forbindelser etablert mellom disse gruppene og spanske kolonister og misjonærer. Konferansen ga rik anledning til å se nærmere på og beundre denne unike arkitekturarven. Åpningsseremoniene fant sted i det flotte anlegget (Córdobas historiske Jesuitt-kvarter). Dagen etter besøkte vi de mektige estancia’ene i regionen bygd av jesuittene i Santa Catalina, Caroya og Jesús María. Selve konferansen fant sted på ”Museo De La Estancia Jesuitica” i Alta Gracia, et museum etablert i en estancia som hører til det mest monumentale i regionen.

Alta Gracia er en liten by som ligger ca. 100 km vest for Córdoba, i et kupert landskap med små fjell, som danner forpost for de mektige Andes-fjellene som reiser seg lenger borte mot vest. Alta Gracia er på grunn av sitt kjøligere klima og varierte landskap, et ettertraktet feriested for den borgelige befolkningen fra de store byene. Slik var det allerede for 100 år siden, da sosiale eliter fant veien til byens luksuriøse hotell med svømmebasseng og berømte kasino. Dette er faktisk årsaken til at Alta Gracias mest berømte museum er ”Museo Ernest Che Guevara”. Alle som har sett filmen ”The Motorcycle Diaries”, som handler om reisen Che Guevara foretok tvers gjennom Latin Amerika og som skapte hans politiske bevissthet, husker at han led av astmatiske anfall. Dette er årsaken til at foreldrene hans leide en villa i Alta Gracia, der luften var bedre, hvor de oppholdt seg store deler av året i hans barndom i 1930-årene. Villaen er nå omdannet til minnested og museum. Den ligger i et fornemt strøk, omringet av store villaer fra tidlig 1900-tallet, med en golfbane for millionærer som nærmeste nabo. Museet viser enkle utstillinger med gjenstander og bilder knyttet til Che’ens liv, med vekt selvsagt på barndommen i Alta Gracia. Museet viser bl.a. (en kopi av) den berømte motorsykkelen. Museet er godt besøkt. Che’en lever videre som emblem for ungdommens evige opprør mot urettferdighet.

I Buenos Aires fremstilte ”Museo Historica” (det historiske museum) landets historie på en svært patriotisk måte, med portrett og våpen av stolte generaler seirende over ville indianere. Men museet var i ferd med å bli ombygd. En temporær utstilling som fortalte om den militære kampanjen mot Paraguay i 1860-årene, ved hjelp av krigsromantiske malerier utstilt i kontrast til samtidsfotografier med hauger av maltrakterte lik, var tegn på viktige endringer i det historiske perspektivet. Jeg forsøkte uten hell å finne et museum eller en permanent utstilling om historien til det militære diktaturet i 1970-årene. Det ser ut som om det fortsatt er for tidlig til at dette temaet kan bli behandlet på denne måten. Derimot fant jeg ”El Museo de la Deuda Externa” (museet for utenlandsgjelden) som på en engasjert og kritisk måte fortalte historien om den katastrofale økonomiske krisen som rammet Argentina under de siste årene.

Under konferansen i Alta Gracia holdt jeg innlegg under sesjonen ”The Museum - espace for reconciliation?” sammen med Luis Alegria fra ”Museo Historica Nacional” i Santiago de Chile og dir. Zeev Gurarier ved ”Musée de l’Homme” i Paris. Her følger en forkortet utgave av mitt innlegg.

Er museene steder for kollektiv amnesi?

«We are obsessed by history. It’s different to intent to live in it. Living in it involves acting in it. When psychoanalysis is performed, the ultimate goal is not to lead us to our childhood but to free our memory from it to confront the future and establish a new type of exchange between the past and the present.» (Pierre Nora. i ”Les lieux de mémoire”)
Museene i Latin-Amerika sier ikke så mye om det største folkemord i verdenshistorien, nemlig utryddelsen av de amerikanske indianerne. I Quito i Ecuador er indianerne overalt til stede i gatene med sine fargerike klær og sine lidelser, men hvilket museum i byen forteller deres historie? På The National Mall i Washington DC finnes det et nasjonalt museum om Holocaust, men ingen nasjonalmuseum om afro-amerikanernes historie. I de nylig åpnede utstillingene i det renoverte Museum for Russlands Samtidshistorie i Moskva, har Gulags tragiske historie – som kostet 20 millioner liv – fått plass i et par mindre glassmontre, mens den Røde Armeens frigjøring av Auschwitz er vist i et eget stort rom. ”Det store spranget” og Kulturrevolusjonen – begivenheter som resulterte i langt flere ofre enn Holocaust og Gulag – er fraværende fra museene i Beijing.

Jeg bruker disse ekstreme eksemplene for å illustrere en allmen situasjon, nemlig at museene presenterer ikke de faktiske historiske hendelsene objektivt og fullstendig. Deres samlinger og utstillinger demonstrerer omfattende forglemmelser, fortielser, forvrengninger og løgn i forhold til den historiske virkelighet. Museene er instrumenter og uttrykk for sosiokulturelle og politiske prosesser som preger samfunnet de eksisterer i. Samlingene og utstillingene deres er bygd på et utvalg av dokumenter og fortellinger som representerer et bestemt maktforhold. Dette er spesielt åpenbart i totalitære samfunn, der det føres sterk kontroll over historien, men dette preger også mer demokratiske samfunn. I tillegg opprettholder alle samfunn et emosjonelt og skiftende forhold til sin egen fortid. Det kollektive minnet er preget av en innbyrdes avhengighet mellom forpliktelsen til å huske og retten til å glemme. Et samfunn bygger sin identitet ved å spille på disse to registrene samtidig; kollektive identiteter er like mye uttrykk for et erindringsfellesskap som et glemselsfellesskap. Museene fungerer både som erindringssted og som sted for kollektivt amnesi. De sørger for at minnet av utvalgte deler av et samfunns historie blir fremhevet og vedlikeholdt, og i samme operasjon bidrar de til at andre mer problematiske sider blir fortiet og visket ut fra erindringen.

Jeg vil her fortelle om to erfaringer som illustrerer disse aspektene, og som har utfordret mine profesjonelle overbevisninger. Jeg har arbeidet med utstillingsprosjekter for det Lulesamiske Museum Árran i Tysfjord, som medhjelper og katalysator under planleggingsprosessen. Under vårt arbeid med å identifisere relevante temaer for utstillingen, diskuterte vi en sak som hadde hatt stor historisk betydning for lokalsamfunnet. Den illustrerte på en spesielt treffende måte den undertrykking som det samiske folk har vært gjenstand for, og museet hadde i sine samlinger unike gjenstander, fotografier og arkivalia som dokumenterte denne saken meget grundig. Men museets personale mente at dette ikke skulle vises i utstillingen, fordi som de sa ”det var for tidlig å gjøre det”. Det dreide seg om den traumatiske historien om antropometriske undersøkelser som Tysfjords samiske samfunn hadde vært objekt for i mellomkrigstiden, i form av måling av hoder og kroppsdeler, foretatt med det formål å bevise eksistensen av en samisk rase.

Konsentrasjonsleirene hører, sørgelig nok, til de mest karakteristiske kulturminnene fra det 20. århundret. Bildet av brakkene omringet av piggtråd og dominert av vakttårn er et emblem for de totalitære systemene, ektefødte barn av den moderne tidsalder, dens teknologi og byråkrati. I det grenseløse Sibir er restene av Gulag-leirene lite synlige i dag. Den mektige naturen på tundraen, taigaen og steppene har etter hvert tatt i besittelse de primitive brakkene og vakttårnene. Jeg spurte en gang fotografen Alexander Kuznetsov, som arbeider i en avis i Krasnojarsk, om å vise meg bilder av leiranlegg som han hadde tatt under sine reiser i isolerte strøk av regionen. Ett av bildene viste ruiner av en leir med et vakttårn som brant. Ganske spontant og noe sjokkert sa jeg at det var beklagelig at en på denne måten ødela de få restene som var igjen av Stalins leire. Han sa at det var han selv som hadde satt fyr på tårnet, og han forklarte: ”jeg gjorde det fordi det var noe som min far, som hadde vært innsatt i Gulag-leir, hadde drømt om å gjøre i hele sitt liv”.

Kan museet være et sted for forsoning? Først forsoning med de andre. Museet kan være et redskap for dialog mellom ulike land og samfunnsgrupper, noe som krever større objektivitet og åpenhet med hensyn til fremstilling av den historiske virkelighet, og større respekt for kulturforskjellene, og forutsetter eksistensen av demokratiske samfunn. Så forsoning med egen historie. I stedet for å dyrke nostalgiske følelser for fortiden, bør museene være et redskap for sorgarbeid, dvs. hjelpe samfunnet med å akseptere tapet av det som er borte i fortiden, for å leve i dag og forberede fremtiden. Dette kan i enkelte tilfeller føre til den rituelle destruksjon av kulturminner, som en offerhandling som skal bidra til at spøkelser fra fortiden slutter å plage de levende.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2006