  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Urfolksmuseer i Norge og Amerika – hva kan vi lære av hverandre? ICME i Miami 10. - 12. juli 2006 For å illustrere spennvidden i virksomheten ved et slikt museum viste jeg en serie bilder fra Varanger Samiske Museum. Her møter man et museum som ikke bare lager utstillinger, og formidler innholdet i dem, men som også trekker inn lokalmiljøet som omgir museet, både i form av kulturminner fra en fjern og en nær fortid, og i form av naturressursene i landskapet der museet ligger, og som har vært grunnlaget for bosetning og levebrød. Fiskebåten midt i utstillingen, og hjeller fulle av tørrfisk, illustrerer fiskets sentrale betydning som livsgrunnlag for kystfolket. Museet lar barna bli kjent med sauen, som før var vanlig i nær sagt ethvert hushold, men etter hvert er blitt nesten en sjeldenhet – nå er den igjen å se, på beite rett utenfor museet, og kan besøkes der av store og små. Et fugletittebur mot sjøkanten og fjæra i fjordbotnen gir mulighet for å lære om trekkfuglene, som også har vært en viktig lokal ressurs, og for å lære barna de samiske navnene på det som fins i naturen. Kort sagt er dette et museum som bruker både kultur og natur for å vise livsgrunnlaget for den sjøsamiske befolkningen i området. Foredraget om de samiske museene fikk en verdifull parallell gjennom innledningsforedraget til Richard West, direktøren for The National Museum of the American Indian (NMAI) i Washington, og medlem av ICOMs Executive Council. West, som selv er indianer, og fredshøvding for en cheyenne-stamme i Oklahoma, fremhevet hvordan også dette store museet sikter mot å være et møtested, der ikke minst alle indianske besøkende uten videre skal kunne føle at de er hjemme. Et slikt museum skal ha plass til alle; det skal fungere som et community center museum, hva enten det er et lite, lokalt museum eller en stor, nasjonal institusjon, slik som den han bestyrer. Samtidig understreket han verdien av det han kalte ”inkluderende lærdom”: erkjennelsen av at kunnskap er noe som finnes overalt; i skogen, på gården eller i storbyens slum, og ikke bare i de akademiske søylehaller. West, som er jurist av utdannelse, og kom til stillingen som museumsdirektør etter en lang juridisk karriere, tok også opp spørsmålet om tilbakeføring av gjenstander fra de store sentralmuseene til lokalsamfunnene. Han mente museene i all hovedsak har mye å vinne på en positiv holdning til slike ønsker fra urfolksgrupper – ”it really is a win-win-situation” som han sa. NMAI har til nå utdeponert omkring 2000 gjenstander til forskjellige museer i indianske bosetningsområder. Det er et forholdsvis beskjedent antall, tatt i betraktning at museet har omkring 800 000 gjenstander i samlingene, men disse utlånene er ofte avgjørende for om et lokalt museum vil være i stand til å lage meningsfylte utstillinger, fordi så lite materiale finnes bevart i samfunnet selv. Et eksempel på slike utlån fikk konferansen se ved selvsyn da vi dro på besøk til seminole-indianernes museum, Ah-Tah-Thi-Ki, i Big Cypress Seminole Reservation midt inne i Florida. Seminole-indianerne er en ganske liten gruppe, noen hundre beboere i reservatet og noen hundre som bor spredt andre steder, blant annet i storbyer som Miami. De har en dramatisk historie, inkludert flere kriger mot USA på 1800-tallet, med påfølgende tvangsdeportasjon av de som ble fanget, og isolasjon i utilgjengelige sumpområder for de som ikke overga seg. Museet forteller denne historien, blant annet i en introduksjonsfilm ved ankomst, men legger ellers i utstillingene hovedvekt på dagliglivet slik det var i litt udefinerte ”gamle dager”. Praktisk talt alle gjenstandene i utstillingene er utlånt fra NMAI, og i tillegg var utstillingsdukkene stort sett kledd i nylagete kopier av drakter i NMAIs samlinger. Det hele virket skikkelig og gjennomtenkt laget, og direktør West (som ikke var med på turen, men fløy rett tilbake til Washington etter sitt foredrag) ga museet ros for å være et av de beste av de mange mer eller mindre klart definerte indianske museer i USA. |
 |
| Besøket var for kort til at vi fikk noe
skikkelig innsyn i museet og samfunnet. Ikke minst meldte det seg mange spørsmål for en som arbeider med samiske temaer. For eksempel
var det påfallende at indianernes språk glimret helt ved sitt fravær i utstillingene. Det var ikke brukt i tekstene, og det var heller
ikke noen brosjyrer eller bøker på dette språket å se, eller utstillingstekster som fortalte om språket og satte det i en større
sammenheng. Et raskt besøk innom museets bibliotek viste at samtlige indianske aviser og tidsskrifter i hyllene var på engelsk. De to
omviserne svarte også meget utydelig på spørsmål om i hvilken grad det ble undervist i språket på skolen, og om det i det hele tatt ble
brukt indiansk språk utenfor hjemmesfæren. Ingen av våre to omvisere var selv seminoler; den ene var hispanic (spansktalende) og den
andre riktignok indianer, men fra en helt annen kant av USA, og svarene de ga på våre spørsmål ble derfor nokså uklare. Dessverre ble det ikke noe møte med museets ledelse, noe som var skuffende, og litt merkelig, tatt i betraktning at ICME tross alt er noe mer enn en vanlig turgruppe. Det kan selvsagt henge sammen med at organisasjonen ICOM ikke er så godt kjent i USA, der mange nok betrakter det amerikanske museumsforbundet AAM som en viktigere sammenslutning. Men kanskje er det også slik at urfolksmuseer noen ganger har en litt innadvendt holdning, og er mer opptatt av egne forhold enn av å delta i internasjonale sammenhenger. Det er i så fall meget forståelig, men likevel kanskje en holdning det etter hvert er grunn til å arbeide seg ut av. For samiske museer kan det være mye å lære av å se på de indianske museenes situasjon i USA. Det er mange likhetstrekk mellom minoriteters kamp for egen identitet overalt. Blant annet fikk samenes politiske bevegelse på sytti- og åttitallet viktige impulser av at man så likheten mellom samenes situasjon og forholdene for andre urfolk rundt i verden – og på den annen side også ble bevisst at det er mange forskjeller. Slike impulser vil være nyttige også for museenes vedkommende. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |