  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Bymuseene besøker Boston CAMOCs første plenumskonferanse i Boston, USA, 30. april – 2. mai 2006 CAMOC står for (Committee for the) Collections and Activities of Museums of Cities. Organisasjonen er den nyeste internasjonale komité tilsluttet ICOM. Komiteen ble godkjent av ICOM på konferansen i Seoul i oktober 2004. I april 2005 kom delegater fra 13 land sammen i Moskva, utarbeidet vedtekter og valgte et midlertidig styre. Bymuseer er viktige i en verden som urbaniseres i et skremmende tempo. Mange urbane temaer trenger å bli diskutert – vekst, forurensning, bilbruk, alternativ transport, flukten til forstedene, kulturarvstap og løpsk byutvikling. Komiteen vil ha en ledende rolle i disse diskusjonene, men også fremme de formålene som alle museer har felles. Det skal være bymuseenes mål å styrke byenes identitet og bidra til en positiv byutvikling. Boston-konferansen var den første ordinære samlingen av CAMOCs medlemmer og interesserte, holdt i forlengelsen av årsmøtet i The American Association of Museums (AAM), som i år fylte hundre år. Jeg hadde den lykke å få være med som eneste nordmann takket være et reisetilskudd fra norske ICOM. Mandag 1. mai åpnet CAMOC-konferansen i møtelokaler på Northwestern University med 77 delegater fra 15 land til stede. Den største delegasjonen kom fra den tidligere Sovjetunionen, og påfallende mange fra de sentralasiatiske republikkene – ikke alle åpenbart fra egentlige bymuseer. Konferansespråkene var engelsk og russisk. Språkproblemene løste seg i praksis ved at det ble holdt to parallelle konferanser. Fra Europa var Storbritannia, Danmark, Sverige, Norge, Hellas og Østerrike representert. Fra verden ellers deltok forholdsvis mange fra USA, og ellers folk fra Canada, Australia, Brasil, Guatemala, Korea og Mongolia. Første post på morgenprogrammet var hilsninger ved styreleder Galina Vedernikova fra Moskva Bymuseum, vertsuniversitetets president og lederen for The Boston Museum Project, Anne Emerson. «Keynote Speaker» var Dr. Robert Archibald, President, Missouri Historical Society. Archibald forsvarte museenes rolle som samfunnsbyggere, og spesielt bymuseenes. Hans bekymring er at moderne samfunn forvitrer fordi vi har too many unshared histories in a shared place. Slum and Country Club – a stew of race and class. How can we reconcile, make shared histories? Hans egen by St. Louis er bygget av innvandrere, folk som svever mellom steder de ikke kan frigjøre seg fra, og steder de ikke helt kan tilpasse seg. Storbyslummen bryter ned samfunnet og genererer en ny underklasse. For å snu utviklingen og gjenoppbygge gode samfunn trenger vi å skape felles minner. Budskapet fra Archibald var at bymuseene må se som sin fremste oppgave å bidra til å bygge samfunnet. Museer er midler, ikke mål i seg selv. And city museums are special because that's where the future happens. Siste foredragsholder før lunsj var Anne Emerson, president for The Boston Museum Project. Boston og mange andre byer i USA har aldri hatt egentlige bymuseer, men sterke historical societies som har samlet historisk materiale, særlig arkivsaker. Byen er nå i ferd med å skape et moderne bymuseum. Bakgrunnen er at en bymotorvei mellom byen og havnen nå er borte, og byen har fått et bredt parkbelte istedenfor en barriere mot sjøen. En håndfull kulturinstitusjoner har fått tomter i parkbeltet. Initiativet til bymuseet kom fra The Boston Historical Society. Byen bidrar bare med tomten; Boston har ingen kulturpolitikk og intet kulturbudsjett! Likevel har det lyktes å skaffe til veie $ 4,5 mill. til å planlegge nybygget. Det gjenstår å skaffe de 70 millioner ($) som nybygget vil koste, og de til sammen 200 millioner som er sluttsummen, med utstillinger og ferdig innredning, og et «endowment fund», hvis avkastning skal finansiere driften. Åpningen er planlagt i 2013. Noen særtrekk ved det nye Boston City Museum: |
| • | «A partnership institution». Museets bærende idé er samarbeid. Boston har uendelig mye kulturell kapital, da trengs ikke så mye fast personale. Museet skal være et team og virke på samme måte som et teater. | ||
| • | «Put it where the people are» har vært bestemmende for lokaliseringen. | ||
| • | «The idea of the city museum has to be sold to various constituencies». Det har vært en møysommelig politisk prosess å få tilslutning for ideen, og goodwill og penger, fra ulike miljøer. Men det vil gi museet ryggdekning som «hele byens museum». | ||
| • | Et museum uten samlinger – eller nesten. Byen har store samlinger hos foreninger og private, og det meste man trenger kan lånes inn. | ||
| • | Museet er beregnet å ville generere $ 40 millioner i årlig inntekt for byen! Kulturinstitusjoner er byenes brand identities. De flytter ikke, i motsetning til næringslivsbedrifter, som er helt upålitelige i så måte og flytter dit hvor profitten blir størst. Turisme er nå den tredje viktigste næring i staten Massachusetts. |
| En bærende idé for bymuseumsprosjektet er å
møte den flerkulturelle utfordringen. Boston har sett bølger av innvandring gjennom 400 år. De første engelske immigrantene har
monopolisert den offisielle historien, og de neste bølgene av tyske, irske, øst-europeiske, kinesiske, sørstatsafroamerikanske og
sydøstasiatiske innvandrere blir oversett. «We are living in parallell circles – depending on separate waves of immigration». Museer er
viktige for å motvirke kulturell separatisme og bygge et samfunn med felles identitet. Museet skal være «a gateway to our historic sites
and vibrant multicultural society». Det skal trekke nyere, mindre synlige innvandrergrupper inn i byhistoriens hovedstrøm. Emerson
bruker et sitat av Jill Ker Conway som ideologisk fundament: We know who we are and can share dreams for a common future when our roots
in the past are strong. Mandag ettermiddag ble konferansen avviklet med tre parallelle sesjoner. Jeg valgte å forflytte meg mellom sesjonene for å få med meg de mest interessante foredragene. Jørgen Selmer fra Københavns Bymuseum tok i sitt foredrag City museums and the Multicultural Integration Process utgangspunkt i at Norden er uvant med kulturelt og etnisk mangfold. Men museene har alltid vært opptatt av innvandring. Museets «mission statement» sier noe om å bidra til å styrke kulturell identitet, men det tolkes ikke slik at innvandrere skal «bli som oss». Han omtalte de nordiske hovedstadsmuseenes felles prosjekt Fryd og frykt i den flerkulturelle byen. Københavns Bymuseum har sluttet med julearrangementer, men viser i stedet ulike årstidsfeiringer. Museet innførte spesielle auto-guides for å gjøre de eldre utstillingene mer relevante for innvandrere. Ironisk nok ble dette godt mottatt av danske besøkende, mens innvandrere har vært lite interessert. Jack Lohman, direktør for Museum of London og professor i Bergen, snakket om City Museums in a Globalised World og spurte om bymuseene virkelig har en rolle i en verden som slites mellom sentripetale og sentrifugale krefter. Vi må velge mellom: assimilasjon, eksklusjon og kulturelt mangfold. Bare det siste er en reell mulighet. De vanskelige temaene må behandles ærlig og modig. Medarbeiderne må forberedes på å møte de nye utfordringene. Museum of London med 400 ansatte trenger å fornye staben, både bokstavelig og ved å forandre de ansattes kunnskaper og holdninger. Barbara Horn fra Museum Victoria i Australia, fortalte om The Immigration Museum i Melbourne fra 1998. Immigrasjon er en omstridt historie i Australia. Den har sterke politiske overtoner og berører manges identitet og minner. I begynnelsen ble museet ingen suksess. Besøkstallene sank til det halve fra 2000 til 2003. En lettere tone og en ny innfallsvinkel – Moving stories – resulterte i en økning fra 87.000 til 123.000 på ett år. Brukerundersøkelser viser at publikum mente å ha fått større utbytte enn ventet. De ble beveget, følte sterkere global tilhørighet, stor tilfredshet. Victoria Dickenson, direktør for McCord Museum i Montréal, talte om bymuseenes rolle i et multietnisk land. Canada ble i 1988 ved lov definert som flerkulturelt og multietnisk. Museets kjernevirksomhet er samlingen. Misjon: Collecting histories, connecting people. En underliggende oppgaveforståelse kan uttrykkes slik: To live here, I have to understand the history that made this country what it is today. Det er viktig å skille mellom inkluderende historie og ekskluderende kulturarv, eller som Lowenthal skriver: History is for all, heritage for ourselves alone. Hun oppfordret alle bymuseer til å ta samfunnsoppdraget på alvor: If museums do not see their mission as making the lives of people better, what possibly legitimates their asking for public funding? Tirsdag 2. mai På morgenprogrammet sto tre foredrag av fremtredende amerikanske utstillingsdesignere. Museene i USA bruker mer og mer store, profesjonelle designfirmaer til å planlegge sine utstillinger. De viste mange interessante eksempler basert på ulike tilnærminger. Det vil føre for langt her å referere i detalj fra foredragene, men mange vil ha utbytte av å se nærmere på nettstedene til: |
| • | Gallagher & Associates (http://www.gallagherdesign.com/) | ||
| • | Jeff Kennedy Associates (http://www.jkainc.com/) | ||
| • | Christopher Chadbourne & Associates (http://www.ccadesign.com/) |
|
Etterpå fulgte to timer med parallelle sesjoner. Jeg fikk med meg to foredrag. Duncan Grewcock fra University College London om Museums of the City and Urban Futures: New Approaches to Urban Planning and the Opportunities for Museums of Cities. Grewcock oppfordret museene til å spille en viktigere rolle i byutviklingen. Han talte varmt for sustainable communities og complex cities med funksjonsblanding. Niels Jul Nielsen fra Københavns Bymuseum fortalte om sitt dokumentasjonsprosjekt om privatiseringen av den kommunale strømforsyningen i København som følge av EUs vedtak fra 1999 om deregulering av kraftmarkedet: De-municipalizing: Public Power Supply Going Private. Han berørte flere sider ved den heroiske historien om kommunalteknikken og alt den har etterlatt seg av minnesmerker som må ivaretas. Lunsjen i universitetets studentkantine ble organisert som en arbeidslunsj for behandling av CAMOCs interne forretninger. Det ble bl.a. avviklet valg og besluttet at neste konferanse skal holdes i Wien i 2007. Styreleder Galina Vedernikova takket alle som hadde stått for planlegging og gjennomføring av en givende konferanse. Etter lunsj møttes vi til en «town meeting» etter gammel New England-tradisjon, et uformelt forum for å snakke om løst og fast av felles interesser. Møteleder Dennis Fiori fra Massachusetts Historical Society fortalte litt om organisasjonen, som kan plasseres et sted mellom historielag, museum, arkiv og bibliotek. Selskapet har over 12 mill. manuskripter! Den flerkulturelle utfordringen ble livlig diskutert, i tråd med konferansetemaet. Flere innlegg tok opp problemet med å omstille baktunge bymuseer til en ny demografi. Det ga representanten for Oslo Bymuseum anledning til å fortelle om konsolideringen i Oslo mellom Bymuseet, IKM og Teatermuseet. Det var stor interesse for den norske Museumsreformen og prosessen i Oslo. Jeg berømmet IKM som pioner på dette viktige arbeidsområdet og understreket at det løfterike ved vårt Oslo-museum er sammenslutningen mellom det (relativt) store, gamle og solide kulturhistoriske museet og den nye dialoginstitusjonen som har som eksplisitt formål å fremme forståelse mellom nye og etablerte befolkningsgrupper. Dermed får det nye museet allerede fra starten med seg kompetansen og nettverket som skal til for å løse oppgavene som andre bymuseer sliter med. Utbytte Før og etter konferansen rakk jeg å besøke en rekke museer i Boston og på Harvard. Men det største utbyttet fikk jeg av møtet med kollegene fra andre bymuseer. Jeg ble styrket i troen på at museer er viktige samfunnsinstitusjoner, og at bymuseer er blant de viktigste, «because that's where the future happens» – altså i byene. For den institusjon jeg tilhører etter museumsreformen er det vesentlig å videreføre det beste i tradisjonene fra et klassisk bymuseum, men også innarbeide i bedriftskulturen og hos hver medarbeider forståelsen for de krav som følger av den nye demografiske virkelighet. Både i og utenfor museene trenger vi tid for å møte den på måter som ikke skaper barrierer. Jeg ble kjent med noen gode bymuseer som gjør meg stolt over å tilhøre denne flokken, men også litt misunnelig over å se at mange andre byer har tettere kontakt med sine bymuseer og derfor sørger godt for dem. Det nye Museum of Oslo har en sjanse til å realisere ideen om det gode bymuseum i et flerkulturelt samfunn. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2006 |