REISERAPPORT


Vibece Salthe, Rogaland Kunstmuseum

Fine Art Collections in their Historical Contexts

ICFA i Coburg, Tyskland 3. -7. oktober 2006


Vert under årets konferanse, som startet i Coburg og endte opp i Dresden, var Dr. Klaus Weschenfelder. Han hadde lagt opp et interessant og gjennomarbeidet program som ga oss innsikt i ulike museers faglige utfordringer, deres samlinger og ikke minst informasjon av historisk betydning. Spesielt genealogi og territoriale forhold har hatt stor betydning i denne delen av Tyskland og ble vektlagt ved flere av de institusjonene vi besøkte.

Som overskriften viser var årets tema rettet mot begrepet historisk kontekst og hvordan endrede visningsbetingelser påvirker lesingen og oppfattelsen av de utstilte gjenstandene. Også i år bestod konferanseprogrammet av ekskursjoner og faglige innlegg. Onsdagen var viet sistnevnte og et av de spørsmålene som ble belyst var følgende: Hvordan velger man å presentere tradisjonell billedkunst/malerier i en historisk bygning?

Det foredraget jeg vil konsentrere meg om ble holdt av Dr. Weschenfelder og fungerte som innledning til konferansen. I sin presentasjon kom han inn på noen av de utfordringer man står overfor med hensyn til hvordan historiske verk presenters for publikum. Han startet med å minne om at et kunstverks betydning før det 19 århundre i all hovedsak ble bestemt av dets funksjon. I dag har imidlertid den historiske konteksten ofte gått tapt, mens nye skapes kontinuerlig. For forvalterne av bildesamlingen ved middelalderborgen og slottet Veste Coburg, der Weschenfelder er direktør, er dette høyst aktuelle spørsmål som ble debattert internt. Samlingen henger nemlig i tilnærmet originale geografiske omgivelser, men er likevel ikke en del av det opprinnelige interiøret. For eksempel er deler av den tyske renessanse-malerisamlingen bygget opp av en rik industrieier fra Bayern i årene 1950-75. Slik denne samlingen henger i dag, med Veste som en historisk ramme rundt det hele, vil man som besøkende anta at bildene er en del av slottets opprinnelige malerisamling og ikke en bildesamling som først ble donert til Veste for tre år siden. I dag fyller denne samlingen viktige hull og bidrar til en bedre og bredere forståelse av tysk renessansemaleri på et mer generelt plan.

Weschenfelder pekte i tillegg på problemer knyttet til presentasjon av eldre verk som er stykket opp, og som i dag framstår som autonome kunstverk. Han tok utgangspunkt i to Cranach-malerier av henholdsvis Frederick the Wise og John the Steadfast to av Martin Luthers velgjørere. I dag er disse to portrettene plassert i det som kalles ”Luther-rommene” sammen med andre gjenstander som viser til den gang Luther bodde og arbeidet her i en 6 måneders periode i 1530. Det var imidlertid kun John the Steadfast som kjempet for denne doktrinen. Hans bror Frederick the Wise møtte aldri Luther personlig og var heller ingen tilhenger av reformasjonen. Sammen med det øvrige interiøret framstår likevel disse portrettene nærmest som relikvier over Luthers opphold, og som avbildninger av to av Luthers mesener fra tidlig reformatorisk tid. Alt taler imidlertid for at disse portrettene var en del av en større altertavle som opprinnelig hang i slottskapellet, men som ble flyttet etter reformasjonen, og på et eller annet ble tidspunkt stykket opp spredt ut. I dag befinner to av altertavlens fragmenter seg på Callenberg slott som en del av hertugens samling. En samling som for øvrig tidligere tilhørte Veste Coburg.

I disse dager renoveres hertugleiligheten på Veste Coburg og man står overfor flere valg med hensyn til de to overnevnte Cranach-portrettene. Før den pågående renoveringen startet hang nemlig portrettene som familiebilder i den siste hertugens private gemakker. Og blant de spørsmål som ble debattert på museet var hvorvidt de to portrettene burde henges tilbake i den tidligere hertugens leilighet etter endt renovering eller om man for eksempel skulle forsøke å rekonstruere deler av den tapte altertavlen og henge portrettene i tilknytning til en slik rekonstruksjon.

I mange sammenhenger er det ikke mulig å få tilbake et kunstverks originale kontekst. Ei heller ved Veste Coburg. Man bør imidlertid være klar over hvilke prinsipper man benytter, samt hvilke signaler man gir, når man henger opp et verk fra en samling hvis historiske kontekst har gått tapt. Nettopp dette var det Dr. Weschenfelder forsøkte å peke på med utgangspunkt i eksempler fra egen institusjon. Dagens øvrige innlegg samt de påfølgende dagers ekskursjoner til en rekke slottsmuseer samt museale samlinger bygget opp under og belyste en slik utstillingsproblematikk.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2006