REISERAPPORT


Randi Gaustad, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Spotlights on Glass

ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007


Emnet for ICOM Glass på generalkonferansen i Wien var ”Spotlights on Glass”. I praksis var det lysekroner som var tema for konferansen,- lysekroner i en kunsthistorisk sammenheng og restaurering av lysekroner. En ettermiddag med foredrag ble arrangert i samarbeid med Light & Glass. European Society . Documentation Center for Chandeliers, en organisasjon som er knyttet til kunstindustrimuseet i Praha.
Jeg holdt foredrag med bilder om de tre lysekronene i Kongsberg kirke. De er temmelig enestående i europeisk sammenheng på grunn av størrelsen, utformingen og fordi de har hengt på samme sted i snart 250 år.

 
 



 
  Kronene ble bestilt hos Nøstetangen glassverk av administrasjonen ved sølvverket i 1759, mens kirken ennå var under bygging. Det var ikke så vanlig å benytte lysekroner i glass i kirker, men for bestillerne må det ha vært fristende å henvende seg til glassverket fordi det lå bare noen kilometer unna. Fra skriftlige kilder vet vi at det var gravøren Heinrich Gottlieb Köhler som utarbeidet tegningene til lysekronene. I moderne terminologi var han designer, en av de første i norsk historie. Han var tysk av opprinnelse, men da han i 1756 ble ansatt som gravør og kompositør av lysekroner ved glassverket i Hokksund, hadde han vært virksom som hoffgravør i København i 10 år.
 
 
 

 
  Det var enda en person som var viktig for fremstillingen av lysekronene. Det var James Keith fra England. Dyktige glassarbeidere var svært ettertraktet på den tiden, og Keith kom til Norge etter at glassverksdirektøren hadde sendt en industrispion til England for å finne ut hvordan det engelske blykrystall ble laget – og for å overtale engelske fagfolk til å flytte til Norge. Keith var en mester i å forme glass i varm tilstand.
Sammen laget disse to utlendingene 3 fantastisk vakre lyse kroner som ikke ligner på noen andre. Det som er spesielt for dem er for det første formen, som er en kombinasjon av to kjente prinsipper for lysekronekonstruksjon, nemlig konsollkroner og korgformet oppheng. For det andre at hele metallskjelettet er dekket av glass, glassrør og kuler, og for det tredje at kronene er polykrome. Det er brukt både blått, manganfarget og grønt og gult glass i dem. Det fjerde uvanlig trekket er at de dekorative elementene er blåst og ikke slipt, som var det vanlige. Det man kunne ha forventet var at kronene var utformet som en kombinasjon av engelske og tyske lysekroner, men i stedet har de likhetstrekk med italienske og franske lysekroner.
Det jeg håpet da jeg presenterte Kongsberg-kronene for en internasjonal forsamling av glasseksperter, var naturligvis at de skulle komme med innspill til en løsning på hvorfor lysekronene ser ut som de gjør. Det var ingen som på sparket hadde forslag til løsninger, men vi har opprettet kontakt som kanskje kan føre frem til noe i fremtiden.
 
 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2007