REISERAPPORT


Eva D. Johansen, Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum

Hva er museer for?

ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007


På ICOM/CECA´07 var hovedtemaet ”Museums and Universal Heritage - Heritage Learning Matters”. På konferansen ble det presentert en rekke interessante perspektiver og problemstillinger, med påfølgende diskusjoner. Innlagt i konferansens program var også besøk til et utvalg av Wiens museer, studietur til Linz og mottakelse hos vertsmuseet Belvedere. I et samarbeid mellom CECA, ICTOP og INTERCOM ble det hold Memorial Lectures på Østerrikes Nasjonalbibliotek. Jeg vil trekke frem Alma S. Wittlin Memorial Lecture av Eilean Hooper-Greenhill “Refocusing museum purposes for the 21st century: leadership, learning, research”.

Eilean Hooper-Greenhill er professor ved Museum Studies ved Leicester University. Alma S. Wittlin (1899-1990) var kunsthistoriker og skribent som studerte i Wien, men emigrerte til Storbritannia i 1937 og senere bosatte seg i USA. Hun beskrives som en respektert museumsformidler som skrev innflytelsesrike bøker som ”The Museum: its history and its tasks” (1949) og ”Museums. In search of a usable future” (1970).

Hooper-Greenhill påminte oss Wittlins ideer og trakk frem hennes utsagn om museer som intitusjoner for menneskene, ikke som mål i seg selv, ”Museums are man-made institustions in the service of men, they are not ends in themselves” (Wittlin 1970:204). I sitt innlegg stilte Hooper-Greenhill spørsmål ved om vi ville funnet opp museer i dag, hvis vi ikke allerede hadde dem. Dette berører grunnleggende spørsmål om hvordan vi jobber innenfor museer, og er etter min oppfatning, et spørsmål alle musemsfolk bør stille seg med jevne mellomrom. For å komme tettere på Hooper-Greenhills perspektiv har jeg sett nærmere på hennes bok ”Museums and the Interpretation of Visual Culture” (2000).

De første museer var i stor grad basert på objektiv og informasjonsbasert kunnskap.
Hooper-Greenhill påpeker hvordan 1800-tallets kommunikasjons- og læringssyn i museer forutsatte et spesielt sett ”kulturelle briller”, og hvordan dette i dag utfordres av nye kommunikasjons- og læringsteorier, post-strukturalistisk epistemologi og erkjennelsen av en mangfoldig, flertydig og kompleks verden. Hun bruker begrepet ”visuell kultur” for å problematisere forholdet mellom museumsobjekter og museumsbesøkende, og synliggjør hvordan museumsobjekter er relasjonelt betinget og kan gi mangfoldige fortolkninger. Objektene i museet ilegges mening avhengig av den som ser, men de er også tegn og symboler. Museet som arena for fortellinger er også en institusjon med potensiell kulturpolitisk makt.

Med et konstruktivistisk og kulturanalytisk perspektiv gis nye demokratiske muligheter innenfor museene, men samme perspektiv kan også brukes til å vedlikeholde eksklusive verdier. I dette ligger politikk og nye muligheter for museene, muligheter som er mer tilpasset et post-moderne samfunn. Hooper-Greenhill sier, ”Once (…) the museum is understood as a form of cultural politics, the post-museum will develop its identity” (2000:162).

På konferansens påfølgende dager var det, som en fortsettelse av dette, spesielt interessant å høre innlegg som både oppfordret til å åpne museet for publikums stemme og beskrev prosjekter med publikums aktive deltagelse. Et eksempel her er Silvia Singer og Leticia Pérez fra MIDE - Museo Interactivo de Economía, Mexico City som presenterte et forskningsprosjekt knyttet til en interaktiv utstilling med integrert evalueringsprogram.

Under inspirasjon av flere av bidragsyterne under konferansen i Wien, og særlig Eilean Hooper-Greenhill og Silvia Singer/Leticia Pérez, ser jeg spennende muligheter når vi nå straks skal i gang med å realisere Mangfoldsåret 2008. Det norske regjeringen har utropt neste år som markeringsår for mangfold, og forhåpentligvis vil mangfold reflekteres i våre museers generelle arbeid også videre fremover.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2007