  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Alle sa museer er viktige, men ingen fortalte hvorfor ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007 |
|
|
| Likevel savnet jeg at påstanden ble
underbygget – jeg ville høre gode grunner til hvorfor museer er viktige i samfunnet. Derfor forsøker jeg i denne rapporten å se
museene fra utsiden, og gi et lite innblikk i hvorfor publikum mener museer er viktige. Jeg tar utgangspunkt i to foredrag holdt i
den internasjonale komiteen for markedsføring og PR, ICOM MPR. Carol Scott er leder for Visitor studies ved Powerhouse Museum i Sydney. Som grunnlag for merkevarebygging i museumsbransjen har hun gjennomført en større studie der hun analyserte hvilke verdier ved museene publikum legger vekt på. Undersøkelsen viser at publikum mener museer har flere viktige roller. Men de spurte fremhever i størst grad bruken av museene og museenes utadrettede virksomhet. Det er altså museenes mer aktive rolle som besøksattraksjoner og dialoginstitusjoner som i de fleste tilfeller befester verdier hos publikum. Museenes oppgaver som samlingsforvaltere gir et mer passivt verdisett med mindre direkte engasjement. ”I rarely visit museums, but I recognize their importance as a visual record of the past ”, sa en av de spurte. Carol Scott viste til at museenes rolle i samfunnet er i endring. Kultursektoren demokratiseres på en måte som i større grad involverer publikums oppfatning når verdier defineres. Samtidig øker konkurransen om publikums fritid. Konkurrentene blir flere, og har ofte større ressurser enn museene. Hanhee Cho, direktør ved Gyeryongsan Natural History Museum i Korea viste også til betydningen av å analysere publikums oppfatninger i utformingen av publikumstilbud. En studie gjennomført ved hennes museum viser at 21 % av de besøkende nevner læring om naturhistorie som primær årsak til besøket. Samtidig er 69 % ved museet for å ha en dag sammen med familien. Hun poengterer at museet må bli kjent med sine besøkende. Finne ut hvem de er, og hvorfor de besøker museet – og ikke minst, finne ut hvem som ikke besøker museet. Først da kan man utforme tilbud som gjør museene til betydningsfulle meningsbærere. Med dette som bakgrunn var det interessant å besøke Kunsthistorisches Museum i Wien. Det er et fantastisk museum. Tegnet av de berømte arkitektene Gottfried Semper og Carl von Hasenauer, bygget 1871 – 91 og gitt som gave fra Keiser Franz Joseph I til det østerrikske folk. Bygningens første etasje omfatter blant annet en egyptisk-orientalsk samling og samlinger fra antikken. Trappen opp til andre etasje er overdådig utsmykket med verker av blant andre Hans Makart, Gustav Klimt, og Mihály von Munkácsy. I andre etasje finnes malerisamlingen, som bygger på habsburgernes samlinger med tyngdepunkt innen venetiansk renessanse og flamsk kunst fra 15. – 17. århundre. Her finnes flere sentrale verker fra kunsthistorien, blant annet ”Die Allegorie der Malerei” av Johannes Vermeer. Museet blir nesten for storslått. Det var som om jeg i mitt skandinaviske sosialdemokratiske sinn begynte å lure på hvilket ”folk” Keiseren tenkte på da han skjenket denne bygningen på slutten av 1800-tallet. I hvilken grad ble brukeren tilgodesett ved museets utforming? Det er klart at slike hensyn var annerledes på 1800-tallet enn i dag. Imidlertid legger 1800-tallets hensyn til de besøkende fortsatt føringer på publikumstilbudet, ikke minst fordi bygningen er fredet. Blant annet har museet ingen deler som er spesielt tilpasset barn. Vi ble forklart at dette ikke lot seg gjøre på grunn av begrensningene som var knyttet til bygningen. Når store deler av museet i tillegg kun er tekstet på tysk, begynner jeg å lure på om det kun er fredningsbestemmelsene som setter grenser. Etter å ha gått gjennom museet savnet jeg en mer aktiv tilrettelegging for de besøkende. Museet viser imponerende samlinger i en bygning som er helt fantastisk. Men formidlingen begrenser seg til en ren presentasjon av hovedverker. Det inviteres ikke til dialog eller aktiv deltagelse av noe slag. Jeg tror det ligger en stor utfordring å tilgjengeliggjøre museene i større grad. Og hvis museene skal spille en viktig rolle i samfunnet totalt sett, er det nødvendig å ta denne utfordringen. Vi er kommet langt i Skandinavia, og likeledes i Australia, USA og mange andre land med å aktivisere våre museer. Men i en del andre land gjenstår det et stort arbeid. Jeg snakket med fagkolleger innen museumskommunikasjon som opplever at de har en lang vei å gå før museet kan føre en aktiv dialog med de besøkende og med samfunnet. Det er ikke tvil om at museer er viktige. Både som samlingsforvaltere og som publikumstilbud. Men for at museene skal være viktige ut over sine egne fagområder, må tilrettelegging for publikum og kommunikasjon med omverdenen være en premiss i den strategiske planleggingen. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2007 |
