REISERAPPORT


Per B. Rekdal, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Kampen for å oppnå nå-tid

ICOMs generalkonferanse i Wien august 2007


Klokken er 05.45 lørdag morgen og jeg håper at et offer til fremtidsdemonene kan sikre meg nå-tid i helgen. For kone, barn og bikkje. Og meg selv. I likhet med alt for mange foregår livet mitt nesten BARE i fremtiden. Jeg forbereder ting som skal skje. I neste uke, neste måned, om flere år, om når jeg er borte. Det er ikke noe å skryte av, for det er jo bare fælt. Kanskje skulle vi danne en museumsforening for morgenangstens uvenner?

Konferanser er i lykkelige øyeblikk nå-tids-luker. Kanskje derfor de er så spesielle, våre konferansevennskap med mennesker fra ulike deler av kloden. Vi er i svevet, nyter noen dagers vektløshet.

Egentlig sa fremtidsdemonene til meg at jeg ikke hadde tid til å dra på postkonferansetur etter Wien. Men jeg syntes det var på tide. Etter at jeg ble valgt inn i Executive hadde jeg ikke vært på et eneste av min gamle komités møter på tre år. Og der var mennesker jeg savnet og som kanskje aldri dukket opp igjen om vi ikke dro på tur sammen NÅ.

ICME er komiteen for etnografiske og etnologiske museer. ICMEs postkonferansetur gikk til Burgenland. Burgenland er et fylke i Østerrike, en stripe som strekker seg fra litt utenfor Wien og sørover langs grensen mot Ungarn. Med norske øyne er det nokså forvirrende at Burgenland beskrives som fjernt og fattig. Her er vide marker og grønne åser, og Wien ligger ikke lange kjøreturen unna.

”The sum of cultures” har vårt vertskap kalt ekskursjonen. Det er svært passende.

Vi besøker et entusiastisk amatørfriluftsmuseum som ville gitt enhver (teknisk) konservator traumer for livet; et vinmuseum i en slottskjeller; et museum som hyller Burgenlands bygningsarbeideres arbeid rundt om på kloden som billig og velkvalifisert arbeidskraft (tidsperspektiv fra 1970-årene og frem til den løpende nåtiden, museet har små visittkort av betong!); enda et vinmuseum (eller egentlig showroom) i et å-så-kult-gjennomdesignet hypermoderne bygg som inngår i en trend av samtidsarkitekturmonumentale nåtids-"vingårder"; en liten synagoge fra de som ikke lenger er der; romertidsetterlatenskaper; et billedhoggerkollektiv av unge studenter i et gammelt steinbrudd; et lokalt vinmarked/tivoli/”folkparksarrangement” på kvelden; en velsignet nattevandring i en fin gammel by; en borg som er som klippet rett ut av en Disneyfilm (rettelse: det er Disney som har klippet herifra) der de har festival med Draculafilmer fordi de i sine samlinger har det eneste kjente portrettet av grev Dracula, men som utenom sin spektakulære beliggenhet og utseende har en fantastisk portrettsamling av alle de viktige politiske mennesker regionen har sett de siste 400 årene.

Det er i møtet med portrettene det slår meg (stadig med mine norske øyne) at vi er i et område som ligger i orientens historiske yttergrenser mot Europa. Her er ingen rokkokkoparykker og få i vesteuropeiske klær. Her er mørke, fargerike menn, kledd i blandinger av strålende pelsverk, med krumsabler og ”tyrkisk” prakt.

Men en representant for vårt vertskap mener jeg tar feil. Vi har alltid vært solid innenfor Vesteuropa, sier hun, og grensen mot det østlige ligger veldig mye lenger øst. Jojo, grenser er ofte som horisonter, de flytter seg unna når du nærmer deg dem. Like fullt har Burgenland navnet sitt etter de mange borgene, og disse skulle vel beskytte mot de fremrykkende ”hordene” fra øst?

Vi avslutter med besøk hos en keramiker og et måltid ved en bymølle som er gjort om til restaurant og et spennende senter der kulturhistorie, billedkunst og konserter og andre arrangementer møtes.

Hvilke erfaringer kan trekkes av en slik Sum of cultures?

Kanskje at variasjon er nøkkelen. Å være komplementære i en situasjon der alle kjemper om en plass i nå-tiden. Det handler om vellykket ”branding”. Om museets, verkstedets, senterets kamp om oppmerksomhet. De og vi snakket om å trekke publikum, få anerkjennelse, om teknikker i den retning. Vi snakket om utstillingsdesign. Besøkstall. Fokus på kultur er in i tiden. Globalt.

Og her dreier det seg selvsagt om regionutvikling. Museer og kultursentra er arbeidsplasser med ringvirkning, og markedet er å finne blant de søndagsutfluktende wienere som presumptivt lengter etter en meningsfull helge-nå-tid..

Men er disse museene ”naturlige” i den forstand at de er om noe som var der fra før og som er så verdifullt at det bør tas vare på og vises frem? De fleste er det selvsagt, men noen av dem er vel etablert ut fra ønsket om å skape en attraksjon som noen kan leve av, direkte eller indirekte? Skal vi da i fremtiden leve av å lage attraksjoner for hverandre og leve for å besøke hverandres attraksjoner?

Tja, det er vel det vi gjør allerede. Skitt au.

Vår lille gruppe mottas med entusiasme og overdådig gjestfrihet av kolleger alle steder. Det er da man overbevises om at museumsbransjen er den beste.

I etterkant har jeg tenkt mest på bygningshåndverkermuseet. En ny institusjon som typisk nok har fått en god del penger til å sette opp en gjennomdesignet permanent utstilling (betongvisittkortene er naturligvis en del av designopplegget), men som deretter må slite for den daglige drift. I en rommelig bakhage er satt opp noen få eksempler på bygningsteknikker. Det er her museet har muligheten for å ta helt av. Tenk på islandske Olafur Eliassons installasjon av to tonn legoklosser til fri avbenyttelse på Tullinløkka i Oslo høsten 2006 overført til et slikt museum! Et utendørseksperimentarium for barnelekebygningsteknikker opp gjennom tidene, det hadde vært noe det! For det fantes mye ulikt før Lego. Tekno, for eksempel, kan fortelle mye om metallkonstruksjoner. Lek og lær for publikum i alle aldre, der det kan eksperimenteres med belastninger og stabilitet og vektfordeling og jeg vet ikke hva, det kunne gjort museet til en meningsfull og læringsmettet lekegrind.

Slik kan man fantasere når en står utenfor hverdagen.

Om noen skulle ønske å dra til Burgenland er websidene følgende:
MÖNCHHOF - OPEN AIR MUSEUM
http://www.dorfmuseum.at
EISENSTADT
Winery Museum - Visit to the Historic winery in the Esterhazy Palace
http://www.esterhazy.at/de/weinmuseum/index.htm
NEUTAL
Museum of construction culture (MUBA)
http://www.muba-neutal.at/content/index.php
STOOB
A traditional center of pottery in the Burgenland
http://www.stoob.at.gg/
FRANKENAU/LUTZMANNSBURG
Winery “Pfneisl” a traditional winery with new architecture (since May 2005)
http://www.wine-pentagon.com/
CASTLE OF FORCHTENSTEIN
The Esterhazys - royal collections
http://www.esterhazy.at/de/burg-forchtenstein/index.htm
ST. MARGARETHEN
Sculptors Symposiahouse and quarry (festival area)
http://www.st-margarethen.at/
http://www.die-st-margarethener.at/ort.htm#stein
http://www.ofs.at/start_set.htm
OSLIP
Cselley mill
http://www.cselley-muehle.at/

Stor takk til Klaus Beitl og hans kolleger som arrangerte turen og hele ICME’s program i Wien!

GOD NÅ-TID!

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2007