REISERAPPORT


Gerd Rosander, tidl. Ibsen-museet

Mot en ny forståelse av litterære utstillinger

ICLM-møtet i Wien August 2007


En av de mest interessante "papers" under ICLMs egne dager ved ICOM konferansen 2007 i Wien, ble gitt av Roman Hess, som fra 2002 er ansatt som direktør for Museum Strauhof i Zürich. Museet er grunnlagt og drevet av Zürich by, og fra 1990-årene har museet kun satt opp utstillinger over litterære temaer, mens det tidligere nærmest var et kunstgalleri.

Tittelen på Roman Hess' foredrag var "Mot en ny forståelse av litterære utstillinger". Det er først nødvendig å gi noen flere opplysninger om museet, som er fullfinansiert av byen Zürich, og lokalisert i den vakre gamlebyen, nær byens viktigste shoppingsenter og like ved sentralstasjonen.

Hess påpeker at museet er svært heldig stillet. Byens kulturavdeling betaler direkte over eget budsjett, alle ordinære administrative utgifter til lønn og alle utgifter relatert til lokalene. Museet har heller ingen egne samlinger (eller dikterhjem) å ta vare på, og derfor heller ingen utgifter normalt forbundet med slike, noe som gjør at Hess stiller spørmålet om de egentlig har rett till å kalle seg et museum.

Museets årlige budsjett tilsvarende ca kr.5.760.000, kan derfor hovedsakelig benyttes til utstillinger, ca. 960.000 kr. på hver. Dette skal da dekke alle øvrige utgifter med å bygge og drive utstillingene, som lønn for design og bygging, produksjonskostnader foruten vakter under utstillingstiden. Museet besøkes av ca. 10.000 personer i året, hovedsakelig fra byen, men også fra utlandet, spesielt fra Tyskland. Og utstillingene får presseomtale ikke bare i Zürich, men også i Tyskland, avhengig av temaene.

Hess spør om en litterær utstilling ikke er en selvmotsigelse, idet litteratur er noe man leser, og kan man virkelig ha en utstilling om litteratur. Å lese er en prosess hvor man i sitt indre oversetter abstrakte symboler som ikke har noe å gjøre med leserens virkelige omgivelser. Leseren abstraherer seg fra sin egen kropp.

Med en utstilling tenker vi imidlertid oftest på et kunstgalleri eller en utstilling innenfor natur- eller kulturhistorie, i de siste imidlertid uten gjenstandenes originale kontekst. Dette mener Hess også gjelder litterære "gjenstander", og i motsetning til å lese, må den besøkende til en litterær utstilling legge for dagen en omfattende både fysisk og mental anstrengelse. Til gjengjeld får han en opplevelse og en innsikt, som han ikke kan skaffe seg på annen måte. Hess stiller spørsmålet om hvilken formidling og innsikt som kun kan overbringes gjennom en slik utstilling, og konstaterer at hva vi egentlig ser etter er hva som innenfor markedsføring kalles "the unique selling proposition", USP, for en litterær utstilling.

Eksisterende litterære museer som kom til på 1800- og 1900-tallet, har oftest et hjem eller konkrete gjenstander forbundet med forfatteren og utviklingen av hans verk å bygge utstillingen på. Men den moderne teknologi som også dagens forfattere benytter seg av, vil gjøre det umulig å rekontruere forfatterens originale transformasjonsakt, slik det hittil oftest har vært mulig å gjøre fra håndskrevne utkast til maskinskrevne manuskripter i flere utgaver med rettelser etc. Man kan bli henvist til det ferdig trykte ord som eneste kilde, hvor litteraturen blir tolket langt videre enn forfatterens tanker noengang har omfattet.

Uten at jeg her går inn i hele argumentasjonen, konkluderes det i foredraget med at det er nødvendig å betrakte en litterær utstilling som "an artwork in its own right", hvor den poetiske dimensjon spiller en nøkkelrolle, og dramatiserende strategier og visuell dynamik er avgjørende faktorer.

Museum Strauhof er ikke knyttet til en spesiell forfatter eller spesifike samlinger, og står derfor fullstendig fritt i sine valg av tema for utstillingene. Det har likevel vært vist utstillinger med utgangspunkt i en enkelt forfatter i forbindelse med jubileer eller merkedager, og slike planlegges også i fremtiden. I tillegg har museet tatt opp mer generelle temaer, for øyeblikket vises en utstilling kalt "Blomstenes språk", om blomstenes rolle i litteraturen. Flere slike mer generelle temaer planlegges for de nærmeste årene. Men Roman Hess er i økende grad på jakt etter mer uvanlige temaer, og synes ikke å være fremmed for spektakulære effekter som kan være med på å fange publikums interesse.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2007