REISERAPPORT


Guro Hjulstad, Kulturhistorisk museum, UiO

Diversity in Heritage Conservation: Tradition, innovation and participation

ICOM- CC 15. triennale konferanse, New Delhi 22-26.september 2008


ICOMs komité for konserverings 15.triennale konferanse ble holdt i New Delhi, India den 22 til 26. september 2008. Dette er den første ICOM-CC konferansen som er blitt holdt i Asia, og temaet var «Diversity in Heritage: Tradition, Innovation and Participation». En ønsket med dette å få frem at kulturarven kan ha ulik verdi for forskjellige kulturer, i betydning nasjoner, profesjoner og sosiale grupper, og vise hvordan dette blir reflektert i ulike tilnærmingsmåter innen konserveringsfaget. Siden det som nevnt var den første konferansen som har blitt holdt i Asia var fokus også rettet mot konserveringsproblematikk i denne regionen.

Det var ialt ca 600 delegater fra hele verden som deltok på konferansen. I løpet av fem dager ble det holdt 189 foredrag og posterpresentasjoner organisert innunder de 23 «working groups» som er organisert under ICOM-CC. Det å få med seg alle de foredragene en ønsket var absolutt en utfordring og krevde nøye planlegging, og enkelte dager gikk kabalen rett og slett ikke opp. Men da er det fint å to tykke bind med Pre-prints en kan gå tilbake til å lese i.

Det som bragte min kollega Elin Storbekk og meg til konferansen var vår poster som presenterer problemer tilknyttet bevaringen av Osebergskipet. Hvert år må skipet støvsuges på grunn av stor mengde ansamling av støv. Konserveringsseksjonen ved KHM har etter hvert blitt bekymret for den mekanisk slitasje dette påfører skipet. Fragment av overflaten løsner hvert år, i tillegg til at håndtering av lange støvsugerør fra stiger er svært risikofylt. Vi har derfor satt i gang en undersøkelse for å få klarhet i hvor mye overflatemateriale som går tapt hvert år, samt å måle støvmengden for å nærmere kunne undersøke om det er preventive tiltak som kan iverksettes for at denne kan reduseres.

Foredrag knyttet til preventiv konservering er nok det tema som opptok meg mest på konferansen, da det er en sentral del av hverdagen som museumansatt konservator. Et foredrag som jeg synes var svært inspirerende omhandlet et prosjekt tilknyttet oppgradering av «The Islamic Gallery» ved Victoria and Albert Museum (V&A) i London. Konservatorer kan ofte bli oppfattet som vanskelig i utstillingssammenheng med alle våre krav til temperatur, relativ luftfuktighet og belysning. Foredraget «Now you see it, now you don’t: lighting decisions for the Ardabil carpet based on the probability of visual perception and rates of fading» av Boris Pretzel, Material Scientist ved V&A, tok for seg remontering av Ardabil teppet, et unikt persisk teppe datert til 1539/1540. Teppet er 10,5 x 5meter, altså ganske stort og uhåndterlig. Det har tidligere vært utstilt bak en glassvegg, noe som gjør at gjenstanden ikke har kommet til sin fulle rett siden det er gulvteppe. I tillegg forårsaket glasset at lyset ble reflektert slik at det var nærmest umulig å se motivet.

Da utstillingen skulle oppgraderes ble det bestemt at teppet skulle utstilles horisontalt. Som en del av dette prosjektet var det også viktig å se nærmere på lyssetting for å komme frem til en lyssettingsstrategi som ville gjøre det mulig å oppfylle museets ønske om å ha gjenstanden på utstilling på «ubestemt tid».

Etter å ha gjort omfattende eksperimenter på teppets bakside, der en målte endringer av refleksjon som funksjon av lyseksponering, og utifra dette regnet ut fargeforandringer, kom de frem til at teppet kunne tåle en lysstyrke på 50lux 10 timer per dag i ca 15 år før synlig fargeendring ville skje. Dette er et relativt kort tidsperspektiv, så for å forlenge utstillingstiden ble det bestemt at teppet i museets åpningstid skulle være lyssatt i 10 minutter med 50 lux hvert 30.minutt. Dette vil gjøre at ingen synlig endringer skal kunne forekomme innen de neste 50 årene. Denne lyssettingsstrategien har vist seg å bidra svært positivt til publikums opplevelse av teppet. Når lyset går på og teppets farger kommer frem skaper det en ekstra «wow» effekt hos museumpublikumet. Det var morsomt å høre om et grep som først og fremst er gjort for å beskytte gjenstanden også er med på forsterke betrakterens opplevelse av gjenstanden, og at av og til kan konservatorenes strenge krav være med på å gi en ekstra dimensjon til utstilling.

Det ble også arrangert omvisning på konserveringsatelieret ved Nasjonalmuseet i New Delhi. Det var interessant å se hvordan hverdagen for de indiske konservatorene er. Konserveringslokalene lå i øverste etasje på museet, som er noe uvant, siden det er i kjelleren vi som oftest er plassert. Lokalene var store og romslige og relativt godt utstyrt. Da vi var på besøk ble det vist frem konserveringsprosjekter innenfor ulike materialgrupper, blant annet tre, tekstil, keramikk og polykrom skulptur.

Dette var min første ICOM-CC konferanse, og det var svært inspirerende å få møte et stort og aktivt internasjonalt fagmiljø, og bli oppdatert på de ulike forskningsprosjektene som pågår rundt om i verden.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2008