![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Cultural Tourism: Trends and Strategies ICOM/CECA m�te i Montreal, Canada, 29.9- 3.10.2008 Turisme er blitt en betydelig �konomisk faktor i v�r tid og regnes n� som verdens tredje st�rste �konomiske faktor. Museene har en viktig plass i turismen, og turister er en viktig bes�ksgruppe i museene. Hvor viktig varierer med tema og lokalisering, men mange museer har en sentral plass i turistenes reisem�l. Det h�rer f.eks. med � bes�ke Louvre, n�r man er i Paris. Kulturturisme ses p� som motsatsen til masseturismens evige sol, sommer og bading. Det finnes en rekke definisjoner p� Kulturturisme. Det er en noks� generell enighet om at betegnelsen ogs� omfatter det som har med natur � gj�re, og natur og landskaper har vanligvis en betydelig posisjon i kulturturismen. Det finnes en rekke organisasjoner for turisme med en rekke forskjellige m�lsetninger, og det arrangeres mange konferanser. ICOM har engasjert seg i turisme og har utarbeidet en Proposal for a Charter for Cultural Tourism. Ogs� innenfor FN-systemet er det en organisasjon for turisme, United Nations World Tourism Organisation (UNWTO). Og turisme har selvsagt sin egen dag, 27. september. Konferansen tok for seg kulturturisme fra en rekke perspektiver. Deltakerne p� konferansen representerte f�rst og fremst museene og kulturinstitusjonene, men det var ogs� god deltakelse fra universiteter som tilbyr utdannelse og driver forskning innen reiseliv og turisme og fra turistindustrien. I det f�lgende vil jeg kort gjengi et utvalg av de synspunkter og fakta som fremkom p� konferansen. Introductory session Allerede i �pningstalen la Andr� Valleraud, president i CED (World Centre for Excellence in Destinations), frem tall som viser turistindustriens enorme vekst. I 2007 var det totalt 900 millioner mennesker som ankom p� internasjonale flighter, en �kning p� 100 millioner arrivals bare p� to �r. Unders�kelsene viser at mer enn halvparten av turistene som reiser fra Nord-Amerika til Europa gj�r det som kulturturister. Senteret arbeider for � styrke og kvalitetsstemple destinasjonene, promotere og samtidig beskytte natur- og kulturreisem�l mot �deleggelse. CED hevder at landene selv ikke har ressurser til � utvikle kulturturisme, og at man m� tenke nytt og finne nye samarbeidspartnere. Vallerauds oppfatning var at man m� arbeide lokalt for � �ke bevisstheten om betydningen av og fordelene med kulturturismen. Ikke minst mente han her � se en stor betydning for verdensfreden. Major International Trends Michel Archambault, fra Universitetet i Quebec i Montreal, hevdet at kulturturisten ikke �nsker � bli oppfattet som turist, men ser p� seg selv som en som reiser og tilpasser seg stedet han kommer. Mellom 8-20% av turistene kan defineres som kulturturister. Generelt kan man si at kulturturisten har mer utdannelse, mer kunnskap, h�yere forventninger og flere interesser enn gjennomsnittsturisten. Flertallet av dem har skaffet seg informasjon p� nettet f�r de reiser. Reisem�nsteret har ogs� endret seg, n� foretar mange reiser fullstendig p� sparket, og litt av poenget er � ikke ha for mange planer, men � ha god tid, ogs� til samv�r med dem man reiser sammen med. I stedet for lange utenlandsreiser blir det mer og mer av ovale weekender til storbyer. N�r kulturturisten reiser �nsker han seg en Experience, og hans siktem�l ble videre omtalt som de tre E’er; Entertainment, Exitement og Education. De forventer ogs� et h�yt serviceniv�. Hvis man skal lykkes med m�lrettet markedsf�ring er det viktig � ha dette for �yet. Turisters gode (og sikkert ogs� d�rlige) erfaringer fra sine reiser sprer seg som ringer i vannet. I dag publiserer de sine erfaringer p� Youtube. Cultural Tourism – It’s all about experience Mary Hollick fra University of Ballarat i Victoria, Australia fremla programmer utviklet spesielt for � f� unge mennesker (Young professionals), og da spesielt unge menn til � komme til museet. De brukte nettkampanjer og konkurranser p� nettet, og de trakk bevisst trakk frem forskjellen mellom � se noe p� nettet og � oppleve det i virkeligheten, ”The real thing”. De pr�vde � senke terskelen noe for � n� disse nye gruppene og la opp til programmer som kombinerte rekreasjon og stimulering. Michel Zins fra et kanadisk r�dgivingsfirma understreket delvis de samme punktene; turisten vil b�de slappe av og f� en erfaring p� samme tid. De har store forventninger og vi som museer m� g� inn for � m�te disse. Kulturturistene passer ikke alltid inni de boksene vi �nsker � sette dem i. De s�ker ”High Value Experience”, gjerne noe uvanlig, som de kanskje kan skryte litt av � ha opplevd. Experience er et n�kkelord i turismen, og forskjellige typer museer kan tilby forskjellige typer av det, men det kan ogs� v�re forskjellige typer experience i det samme museet. Vi m� markere v�re spesialiteter og lage v�r egen merkevare. Og s� m� vi huske at opplevelsen har mange sider: Forventningen f�r bes�ket, bestilling eller planlegging, selve museumsbes�ket og minnet etterp�. Forn�yde bes�kere som forteller om sitt museumsbes�k er den beste m�ten � skape v�r brand p�, fordi de har st�rre troverdighet enn vanlig markedsf�ring. Dette var ogs� Francois Lacoursiere fra et annet kanadisk r�dgivingsfirma inne p� i foredraget som fulgte. Vi snakker om v�re turistopplevelser og erfaringer for � definere og markere oss selv. Men hvordan kan vi stimulere prosessen med � f� folk til � snakke om v�re museumstilbud? En l�sning er � personalisere tilbudene. S�rge for at folk f�r et eksklusivt og personlig tilbud med s�rbehandling. F� folk til � f�le seg spesielle og utvalgte. Skape forventning, og ha en historie � fortelle. Dette burde v�re midt i museenes fagfelt! Bruk myter og meningsfylte historier som utgangspunkt, og s�rg for � ha et icon som folk kan gjenkjenne. Og s�rg for all del for kontinuiteten, slik at det ikke blir en br�stopp. Educational Approaches for Tourists Camilo de Mello Vasconcellos fra Museo de Arqueologia y etnologia ved Universidad de Sao Paulo fortalte at hans museum i utgangspunktet ble mer brukt av studenter enn av turister. I dag baserer de seg p� et samarbeid med Turistorganisasjonene og museet er et av landets best bes�kte. Nicole Gesch�-Koning fra University Museum Network og Universit� Libre De Bruxelles i Belgia argumenterte for et bedre samarbeid mellom museene og turisth�ndb�kene. Som museer har vi et ansvar for m�ten v�re museer presenteres p�. H�ndb�kene b�r ogs� gi retningslinjer for hvordan en ansvarlig bes�kende forholder seg ved bes�k i museer og andre kulturminner. De m� s�rge for � skape forst�else at det m� v�re begrensninger i hva man kan foreta seg. Det burde ikke v�re n�dvendig med skilter over alt i museene som ramser opp hva man ikke har lov til! Mitt eget foredrag ” ”Tourism in a Museum Ethics Perspective” ble presentert i denne sesjonen. Det gikk hovedsakelig inn p� de mange internasjonale avtaler og konvensjoner som omfatter turisme med hovedvekten p� etikk. Problemet er ikke mangel p� etiske regler for turister og turisme, men heller turistmens og museenes mangel p� kunnskap om innholdet i de mange avtalene. Foredraget fikk gode tilbakemeldinger. Crowds at the Museum. Strategies for a memorable experience Dette ble en minnerik sesjon, fjernt fra v�r norske hverdag. Direkt�r Glenn D. Lowry ved MoMa i New York og Directrice de Publics Catherine Guillou ved Louvre i Paris om de problemer store tilstr�mninger av museumsbes�kende for�rsaker og hvordan de takler dem. Med hhv. 2.7 og 7.9 millioner bes�kende i �ret er det store menneskemengder som skal tas vare p� og det er en utfordring � gi dem s� gode opplevelser som mulig. Man m� pr�ve � unng� k�er, men har man k�, m� man ta vare p� folk mens de st�r i k�en og gi dem mest mulig informasjon i ventetiden. Da Guillou n�rmest beklaget seg over de store k�er som Mona Lisa for�rsaket, tilb�d Lowry seg galant � overta bildet og problemet! Lowry understreket ellers museenes rolle som et m�tested der folk kommer for � se, l�re og tenke, og mente at det var viktig � gj�re museet conversational, og legge til rette for noe � snakke med hverandre om. Han p�pekte ogs� at museumsbes�kende har en assymetrisk tidsbruk, de bruker mye tid i de f�rste salene og s� mindre i de p�f�lgende. Dette m� museet legge til rette for i sin planlegging. Likes� for steder der man kan sette seg ned, kafeer og toaletter. Romf�lelsen og lyskvaliteten er ogs� viktig. Og til tross for institusjonens h�ye bes�kstall er han av den klare formening at suksess ikke utelukkende kan m�les i kvantitet. Strategies for Dealing with Demands from Tourists Direct�r Francine Lelievre, styremedlem i CECA og generaldirekt�r for Pointe-�-Calli�re, Montr�als arkeologiske og historiske museum som var medarrang�r for konferansen, anbefalte oss � se p� egne opplevelser som turister, n�r vi skal planlegge i eget museum. Hvilke opplevelser er uforglemmelige, hvilke opplevelser kan man ikke stille seg likegyldige til, hva snakker vi om etterp�, hva beveger oss, hva er det som gir oss den helt spesielle opplevelsen? Hun mente at vi blir fanget inn av det autentiske, originale, tilgjengelige og tiltrekkende. Vi b�r analysere v�re egne museumstilbud og se hvilket potensial de har, og s� legge opp en kommunikasjonsstrategi. I tillegg m� vi teste ut nye prosjekter som vi evaluerer. Vi m� diskutere ideer og tanker med kolleger, og v�r �pen for alle typer forslag. Vi m� t�rre � ta sjanser. Vi m� samle erfaringer og se fremover. En mulighet er � lage spesielle rundturer i museet for spesielle bes�ksgrupper eller interesser. Husk at museene kan v�re selve motoren i kulturturismen i et omr�de. Tourist Motivations and Experiences Maria Alexandra Patrocinio Rodrigues Goncalves fra University of the Algarve School of Management, Tourism and Hospitality i Portugal hadde i sitt foredrag om Museums and the Tourist Experience hadde en og annen kraftsalve mot museene. Hennes erfaring var at museene burde lytte mer til de som var eksperter p� turisme. De kan mye og vil gjerne bidra. En serie intervjuer med museumsdirekt�rer hadde vist at mange hadde meget konservative synspunkter og var lite endringsvillige. Turistforskning viser at tendensen g�r mot mer motiverte turister som �nsker opplevelser og autentisitet. De har tre viktige behov; en s�rpreget atmosf�re, og et �nske om l�ring og sosial interaksjon. Museene har behov for raske endringer for � kunne im�tekomme disse behovene, mer Edutainment. Og vi m� heller ikke glemme deres behov for spr�klig tilretteleggelse og oversettelse av tekster. Yvan Mathevet som er ansvarlig for publikumstjenester i et nytt museum som f�rst skal �pne i 2011 i Lyon, Mus�e des confluences, ga oss et innblikk i tankegangen n�r man starter opp med blanke ark. Mange av planene var sv�rt slagordpreget; slik som ”vi skal lage et museum for alle.” ”Museet skal v�re som et mellomledd mellom en �pen plass og et museum.” Det var likevel interessant � h�re hvordan man planlegger n�r man tydeligvis ikke har �konomiske begrensninger. F�rste m�l er � f� folk inn i bygningen, forventet ca 1.5 mill. bes�kende. Det betyr store parkeringsarealer, spesielle parkeringsplasser for busser, samt omlegging av offentlig transport slik at det blir lett � komme til museet. Ogs� inngangspart planlegges for � gj�re det enkelt � ta i mot store menneskemengder, med �pne rom, stellerom og toalettmuligheter for mange, likes� spisesteder og steder for bare � sette seg ned. De vil vise ni permanente utstillinger og ha egne steder som har familier som m�lgruppe. Turistene er et problem fordi de har s� kort tid, men m�lsetningen er � tilfredsstille behovene til alle typer av turister uansett nasjonalitet. Et av redskapene er audioguider ogs� p� fremmede spr�k. Museet skal ikke bare tilby kunnskap og opplevelse, men ogs� moro og underholdning. Det er mer akseptert � gj�re museenes tilbud mer kommersielle i dag., iflg foredragsholderen. Formidlingen skal n� frem til alle, fra den uvitende til eksperten. Et spennende poeng er at utstillingstekstene vil skifte til gradvis st�rre fordypning hvis den bes�kende blir st�ende lenge p� et sted! Getting the Message across to Tourists CECAs leder, Colette Dufresne-Tasse fra Universit� de Montreal, var opptatt av publikumsunders�kelser. Hun har gjort flere unders�kelser, spesielt i kunstmuseer. Hun har bedt museumsbes�kere g� i utstillingen med opptaksutstyr mens de ”tenker h�yt”. P� denne m�ten gir de bes�kende viktige tilbakemeldinger til utstillingsplanleggere om hva som skjer i den bes�kendes tanker og forestillinger mens de betrakter utstillingen. Hun mener metoden passer godt i de fleste museumstyper, og foresl�r � kutte ut intervjuer og sp�rreskjemaer. Market of Ideas Som alltid var Market of ideas med sine korte presentasjoner en gullgruve av ideer. Mange kunne v�rt nevnt. La meg avslutte med � nevne Gunhild Aaby fra Vest-Agdermuseet som med sin spennende presentasjon ”My body –My Truth”, leverte en et innlegg om � bryte barrierer. Her overlot museet initiativet til publikum og ba dem i en avisannonse om � ta kontakt hvis de ville bli fotografert, naken eller p�kledd, til en museumsutstilling! Deltakelsen i konferansen ga meg mange impulser og tanker. Jeg fikk tidvis f�lelsen av at turistindustrien og museene er p� forskjellige kloder. Det er helt klart at vi kjenner altfor lite til hverandres hverdag og virkelighet. Det er derfor meget viktig � ha slike m�teplasser som denne konferansen der vi kommer i dialog og kan utveksle ideer og synspunkter. Takk til Norsk ICOM for st�tte til deltakelse. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |