  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Cultural Tourism: Trends and Strategies ICOM/CECA møte i Montreal, Canada, 29.9- 3.10.2008 Turisme er blitt en betydelig økonomisk faktor i vår tid og regnes nå som verdens tredje største økonomiske faktor. Museene har en viktig plass i turismen, og turister er en viktig besøksgruppe i museene. Hvor viktig varierer med tema og lokalisering, men mange museer har en sentral plass i turistenes reisemål. Det hører f.eks. med å besøke Louvre, når man er i Paris. Kulturturisme ses på som motsatsen til masseturismens evige sol, sommer og bading. Det finnes en rekke definisjoner på Kulturturisme. Det er en nokså generell enighet om at betegnelsen også omfatter det som har med natur å gjøre, og natur og landskaper har vanligvis en betydelig posisjon i kulturturismen. Det finnes en rekke organisasjoner for turisme med en rekke forskjellige målsetninger, og det arrangeres mange konferanser. ICOM har engasjert seg i turisme og har utarbeidet en Proposal for a Charter for Cultural Tourism. Også innenfor FN-systemet er det en organisasjon for turisme, United Nations World Tourism Organisation (UNWTO). Og turisme har selvsagt sin egen dag, 27. september. Konferansen tok for seg kulturturisme fra en rekke perspektiver. Deltakerne på konferansen representerte først og fremst museene og kulturinstitusjonene, men det var også god deltakelse fra universiteter som tilbyr utdannelse og driver forskning innen reiseliv og turisme og fra turistindustrien. I det følgende vil jeg kort gjengi et utvalg av de synspunkter og fakta som fremkom på konferansen. Introductory session Allerede i åpningstalen la André Valleraud, president i CED (World Centre for Excellence in Destinations), frem tall som viser turistindustriens enorme vekst. I 2007 var det totalt 900 millioner mennesker som ankom på internasjonale flighter, en økning på 100 millioner arrivals bare på to år. Undersøkelsene viser at mer enn halvparten av turistene som reiser fra Nord-Amerika til Europa gjør det som kulturturister. Senteret arbeider for å styrke og kvalitetsstemple destinasjonene, promotere og samtidig beskytte natur- og kulturreisemål mot ødeleggelse. CED hevder at landene selv ikke har ressurser til å utvikle kulturturisme, og at man må tenke nytt og finne nye samarbeidspartnere. Vallerauds oppfatning var at man må arbeide lokalt for å øke bevisstheten om betydningen av og fordelene med kulturturismen. Ikke minst mente han her å se en stor betydning for verdensfreden. Major International Trends Michel Archambault, fra Universitetet i Quebec i Montreal, hevdet at kulturturisten ikke ønsker å bli oppfattet som turist, men ser på seg selv som en som reiser og tilpasser seg stedet han kommer. Mellom 8-20% av turistene kan defineres som kulturturister. Generelt kan man si at kulturturisten har mer utdannelse, mer kunnskap, høyere forventninger og flere interesser enn gjennomsnittsturisten. Flertallet av dem har skaffet seg informasjon på nettet før de reiser. Reisemønsteret har også endret seg, nå foretar mange reiser fullstendig på sparket, og litt av poenget er å ikke ha for mange planer, men å ha god tid, også til samvær med dem man reiser sammen med. I stedet for lange utenlandsreiser blir det mer og mer av ovale weekender til storbyer. Når kulturturisten reiser ønsker han seg en Experience, og hans siktemål ble videre omtalt som de tre E’er; Entertainment, Exitement og Education. De forventer også et høyt servicenivå. Hvis man skal lykkes med målrettet markedsføring er det viktig å ha dette for øyet. Turisters gode (og sikkert også dårlige) erfaringer fra sine reiser sprer seg som ringer i vannet. I dag publiserer de sine erfaringer på Youtube. Cultural Tourism – It’s all about experience Mary Hollick fra University of Ballarat i Victoria, Australia fremla programmer utviklet spesielt for å få unge mennesker (Young professionals), og da spesielt unge menn til å komme til museet. De brukte nettkampanjer og konkurranser på nettet, og de trakk bevisst trakk frem forskjellen mellom å se noe på nettet og å oppleve det i virkeligheten, ”The real thing”. De prøvde å senke terskelen noe for å nå disse nye gruppene og la opp til programmer som kombinerte rekreasjon og stimulering. Michel Zins fra et kanadisk rådgivingsfirma understreket delvis de samme punktene; turisten vil både slappe av og få en erfaring på samme tid. De har store forventninger og vi som museer må gå inn for å møte disse. Kulturturistene passer ikke alltid inni de boksene vi ønsker å sette dem i. De søker ”High Value Experience”, gjerne noe uvanlig, som de kanskje kan skryte litt av å ha opplevd. Experience er et nøkkelord i turismen, og forskjellige typer museer kan tilby forskjellige typer av det, men det kan også være forskjellige typer experience i det samme museet. Vi må markere våre spesialiteter og lage vår egen merkevare. Og så må vi huske at opplevelsen har mange sider: Forventningen før besøket, bestilling eller planlegging, selve museumsbesøket og minnet etterpå. Fornøyde besøkere som forteller om sitt museumsbesøk er den beste måten å skape vår brand på, fordi de har større troverdighet enn vanlig markedsføring. Dette var også Francois Lacoursiere fra et annet kanadisk rådgivingsfirma inne på i foredraget som fulgte. Vi snakker om våre turistopplevelser og erfaringer for å definere og markere oss selv. Men hvordan kan vi stimulere prosessen med å få folk til å snakke om våre museumstilbud? En løsning er å personalisere tilbudene. Sørge for at folk får et eksklusivt og personlig tilbud med særbehandling. Få folk til å føle seg spesielle og utvalgte. Skape forventning, og ha en historie å fortelle. Dette burde være midt i museenes fagfelt! Bruk myter og meningsfylte historier som utgangspunkt, og sørg for å ha et icon som folk kan gjenkjenne. Og sørg for all del for kontinuiteten, slik at det ikke blir en bråstopp. Educational Approaches for Tourists Camilo de Mello Vasconcellos fra Museo de Arqueologia y etnologia ved Universidad de Sao Paulo fortalte at hans museum i utgangspunktet ble mer brukt av studenter enn av turister. I dag baserer de seg på et samarbeid med Turistorganisasjonene og museet er et av landets best besøkte. Nicole Gesché-Koning fra University Museum Network og Université Libre De Bruxelles i Belgia argumenterte for et bedre samarbeid mellom museene og turisthåndbøkene. Som museer har vi et ansvar for måten våre museer presenteres på. Håndbøkene bør også gi retningslinjer for hvordan en ansvarlig besøkende forholder seg ved besøk i museer og andre kulturminner. De må sørge for å skape forståelse at det må være begrensninger i hva man kan foreta seg. Det burde ikke være nødvendig med skilter over alt i museene som ramser opp hva man ikke har lov til! Mitt eget foredrag ” ”Tourism in a Museum Ethics Perspective” ble presentert i denne sesjonen. Det gikk hovedsakelig inn på de mange internasjonale avtaler og konvensjoner som omfatter turisme med hovedvekten på etikk. Problemet er ikke mangel på etiske regler for turister og turisme, men heller turistmens og museenes mangel på kunnskap om innholdet i de mange avtalene. Foredraget fikk gode tilbakemeldinger. Crowds at the Museum. Strategies for a memorable experience Dette ble en minnerik sesjon, fjernt fra vår norske hverdag. Direktør Glenn D. Lowry ved MoMa i New York og Directrice de Publics Catherine Guillou ved Louvre i Paris om de problemer store tilstrømninger av museumsbesøkende forårsaker og hvordan de takler dem. Med hhv. 2.7 og 7.9 millioner besøkende i året er det store menneskemengder som skal tas vare på og det er en utfordring å gi dem så gode opplevelser som mulig. Man må prøve å unngå køer, men har man kø, må man ta vare på folk mens de står i køen og gi dem mest mulig informasjon i ventetiden. Da Guillou nærmest beklaget seg over de store køer som Mona Lisa forårsaket, tilbød Lowry seg galant å overta bildet og problemet! Lowry understreket ellers museenes rolle som et møtested der folk kommer for å se, lære og tenke, og mente at det var viktig å gjøre museet conversational, og legge til rette for noe å snakke med hverandre om. Han påpekte også at museumsbesøkende har en assymetrisk tidsbruk, de bruker mye tid i de første salene og så mindre i de påfølgende. Dette må museet legge til rette for i sin planlegging. Likeså for steder der man kan sette seg ned, kafeer og toaletter. Romfølelsen og lyskvaliteten er også viktig. Og til tross for institusjonens høye besøkstall er han av den klare formening at suksess ikke utelukkende kan måles i kvantitet. Strategies for Dealing with Demands from Tourists Directør Francine Lelievre, styremedlem i CECA og generaldirektør for Pointe-à-Callière, Montréals arkeologiske og historiske museum som var medarrangør for konferansen, anbefalte oss å se på egne opplevelser som turister, når vi skal planlegge i eget museum. Hvilke opplevelser er uforglemmelige, hvilke opplevelser kan man ikke stille seg likegyldige til, hva snakker vi om etterpå, hva beveger oss, hva er det som gir oss den helt spesielle opplevelsen? Hun mente at vi blir fanget inn av det autentiske, originale, tilgjengelige og tiltrekkende. Vi bør analysere våre egne museumstilbud og se hvilket potensial de har, og så legge opp en kommunikasjonsstrategi. I tillegg må vi teste ut nye prosjekter som vi evaluerer. Vi må diskutere ideer og tanker med kolleger, og vær åpen for alle typer forslag. Vi må tørre å ta sjanser. Vi må samle erfaringer og se fremover. En mulighet er å lage spesielle rundturer i museet for spesielle besøksgrupper eller interesser. Husk at museene kan være selve motoren i kulturturismen i et område. Tourist Motivations and Experiences Maria Alexandra Patrocinio Rodrigues Goncalves fra University of the Algarve School of Management, Tourism and Hospitality i Portugal hadde i sitt foredrag om Museums and the Tourist Experience hadde en og annen kraftsalve mot museene. Hennes erfaring var at museene burde lytte mer til de som var eksperter på turisme. De kan mye og vil gjerne bidra. En serie intervjuer med museumsdirektører hadde vist at mange hadde meget konservative synspunkter og var lite endringsvillige. Turistforskning viser at tendensen går mot mer motiverte turister som ønsker opplevelser og autentisitet. De har tre viktige behov; en særpreget atmosfære, og et ønske om læring og sosial interaksjon. Museene har behov for raske endringer for å kunne imøtekomme disse behovene, mer Edutainment. Og vi må heller ikke glemme deres behov for språklig tilretteleggelse og oversettelse av tekster. Yvan Mathevet som er ansvarlig for publikumstjenester i et nytt museum som først skal åpne i 2011 i Lyon, Musée des confluences, ga oss et innblikk i tankegangen når man starter opp med blanke ark. Mange av planene var svært slagordpreget; slik som ”vi skal lage et museum for alle.” ”Museet skal være som et mellomledd mellom en åpen plass og et museum.” Det var likevel interessant å høre hvordan man planlegger når man tydeligvis ikke har økonomiske begrensninger. Første mål er å få folk inn i bygningen, forventet ca 1.5 mill. besøkende. Det betyr store parkeringsarealer, spesielle parkeringsplasser for busser, samt omlegging av offentlig transport slik at det blir lett å komme til museet. Også inngangspart planlegges for å gjøre det enkelt å ta i mot store menneskemengder, med åpne rom, stellerom og toalettmuligheter for mange, likeså spisesteder og steder for bare å sette seg ned. De vil vise ni permanente utstillinger og ha egne steder som har familier som målgruppe. Turistene er et problem fordi de har så kort tid, men målsetningen er å tilfredsstille behovene til alle typer av turister uansett nasjonalitet. Et av redskapene er audioguider også på fremmede språk. Museet skal ikke bare tilby kunnskap og opplevelse, men også moro og underholdning. Det er mer akseptert å gjøre museenes tilbud mer kommersielle i dag., iflg foredragsholderen. Formidlingen skal nå frem til alle, fra den uvitende til eksperten. Et spennende poeng er at utstillingstekstene vil skifte til gradvis større fordypning hvis den besøkende blir stående lenge på et sted! Getting the Message across to Tourists CECAs leder, Colette Dufresne-Tasse fra Université de Montreal, var opptatt av publikumsundersøkelser. Hun har gjort flere undersøkelser, spesielt i kunstmuseer. Hun har bedt museumsbesøkere gå i utstillingen med opptaksutstyr mens de ”tenker høyt”. På denne måten gir de besøkende viktige tilbakemeldinger til utstillingsplanleggere om hva som skjer i den besøkendes tanker og forestillinger mens de betrakter utstillingen. Hun mener metoden passer godt i de fleste museumstyper, og foreslår å kutte ut intervjuer og spørreskjemaer. Market of Ideas Som alltid var Market of ideas med sine korte presentasjoner en gullgruve av ideer. Mange kunne vært nevnt. La meg avslutte med å nevne Gunhild Aaby fra Vest-Agdermuseet som med sin spennende presentasjon ”My body –My Truth”, leverte en et innlegg om å bryte barrierer. Her overlot museet initiativet til publikum og ba dem i en avisannonse om å ta kontakt hvis de ville bli fotografert, naken eller påkledd, til en museumsutstilling! Deltakelsen i konferansen ga meg mange impulser og tanker. Jeg fikk tidvis følelsen av at turistindustrien og museene er på forskjellige kloder. Det er helt klart at vi kjenner altfor lite til hverandres hverdag og virkelighet. Det er derfor meget viktig å ha slike møteplasser som denne konferansen der vi kommer i dialog og kan utveksle ideer og synspunkter. Takk til Norsk ICOM for støtte til deltakelse. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |