![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
REISERAPPORT
Tower of David – Museum of the History of Jerusalem ICME i Jerusalem 16. - 19. november 2008 Dette er en av de f�rste utstillingstekstene ved Tower of David – Museum of the History of Jerusalem, en kronologisk gjennomgang av Jerusalem sin 4000 �r lange historie. Sett med norske �yne kanskje en klissete bibelsk klisj� med selvh�ytidelige tendenser. Etter to uker i Israel ser jeg i kuratorens valg av denne teksten et politisk budskap om monoteistisk sameksistens, og om fred. For alt er politikk i Israel. |
![]() Kongen sj�l, p� sine yngre dager, med Goliats hode for sine f�tter. Kopi av renessansekunstneren Verroccios David. |
F�r avreise er det vanskelig � f� helt oversikt over historien om Jerusalem og det omr�det som i dag heter Israel og De palestinske territoriene. Det er en lang og komplisert historie, med
mange mer eller mindre interne og eksterne parter. Historien kompliseres videre av at den politiske situasjonen gjerne gj�r seg gjeldende i fors�k p� � fortelle denne historien i dagens Israel.
Det er denne bakgrunnen som gj�r Tower of David Museum s� glimrende i mine �yne, de klarer � fortelle en komplisert historie p� en relativt ryddig m�te. Museet holder til i den gamle festningen ved Jaffa Gate, den vestlige porten i muren som fortsatt omgir gamlebyen. Jaffa Gate er oppkalt etter veien til Jaffa, havnebyen ved Middelhavet, og i f�lge ryktene har alle h�rf�rere som har inntatt Jerusalem entret byen gjennom denne porten. Den gamle festningen, Tower of David, er oppkalt etter det mest prominente t�rn i bymuren, en muslimsk minaret fra 1600-tallet, som vestlige tilreisende p� 1800-tallet ga navnet Davids t�rn. S�, i denne gamle festningen, oppkalt etter en muslimsk minaret oppkalt etter en israelittisk konge, har de bygget en tidslinje som g�r fra rom til rom, inne i festningen. Museet har sitt utgangspunkt i den enorme museumsgjenstanden som festningen er. P� 1980-tallet ble det besluttet � lage et museum i festningen, men de hadde ingen samling. Resultatet ble en gjenstandsfri permanent utstilling, basert p� illustrasjoner, dioramaer, kopier og tidslinjer, hvor man f�lger en 4000 �r lang historie gjennom ca ti forskjellige utstillingsrom. Fra det �verste t�rnet ser du hele byen; gamlebyen, oljeberget, og de sentrale delene av ny-byen (de eldste husene er fra 1860). Utsikten gir oversikt over et omr�de tettpakket med historie. P� galleriene som g�r langs innsiden av festningen, finnes fire forskjellige modeller av gamle Jerusalem, som viser byens fysiske endringer opp gjennom historien. I en egen utstilling st�r en st�rre modell fra 1872, som viser datidens Jerusalem. |
![]() I bunnen av borgg�rden foreg�r fortsatt arkeologiske utgravinger. Over og rundt disse er det rekonstruert en hage med vekster fra forskjellige perioder i byens historie. |
Det er sikkert mye man kan si om selve utstillingen. Personlig synes jeg at det er ryddig og pent
gjort. Utstillingsrommene er bygget inn i den gamle festningen, og gulvene ”flyter” i f�lge omviseren. De er bygget p� et rammeverk, som igjen hviler p� den gamle festningsmuren, uten � belaste
den un�dig. Mellom gulvet og muren er det montert lys, som lyssetter veggene og gj�r at de gamle festningsmurene skaper en stemningsfull ramme for utstillingene. Det at du ser forskjellige
utgaver av den samme tidslinjen i alle salene gj�r at 4000 �r med komplisert historie, fremst�r s� ryddig og oversiktlig som mulig. P� slutten av tidslinjen begynner det � g� veldig fort,
perioden 1917 til 1948 blafrer forbi p� en storskjerm, og s� er det slutt. Mitt f�rste inntrykk var at jeg gjerne skulle ha sett museet g� litt dypere inn i akkurat overgangen fra Det
ottomanske imperium, via britisk mandat, til staten Israel. Men i ettertid tenker jeg at med en tidsramme p� 4000 �r, er kanskje ikke de 31 �rene helt avgj�rende.. Men noe burde ha kommet
etterp�. Etter at det israelske flagget heises i 1948. |
![]() Modell av bysantinsk Jerusalem, med festningen i forkant, Gravkirken i midten og Klippedomen bakerst. |
Men, dette er et museum i staten Israel. Det gj�r at nesten enhver ytring om steder og folk i
omr�det er politisk. Politisk i en grad jeg selv ikke forsto f�r jeg kom dit. I l�pet av ICME-konferansen bes�kte vi et utvalg j�diske museer, samt det j�disk eide
Museum of Islamic Art,
og den armenske kirken (hvis museum for �yeblikket var stengt for ombygging). Museumsrunden illustrerte hvordan den j�diske og israelske narrativen dominerer. I tillegg til
Tower of David
bes�kte vi Isaac Kaplan Old Yishuv Court Museum, et lokalmuseum om ”det j�diske samfunnet” fra ottomansk herred�mme, til slutten av det britiske mandatet i 1948, vi bes�kte
Yad Vashem, det
offisielle Holocaust-memorial senteret, samt The Italian Jewish Museum and Synagogue. Alle museer som eksplisitt tar for seg j�disk historie og tradisjon. Ut i fra konteksten kunne man
nesten anta at Tower of David skulle v�re et monument over de gamle israelittiske kongene, som legitimerer n�v�rende politiske forhold. Og det er riktignok tendenser til at de ikke-j�diske
gruppene ”tar” byen, og innimellom slagene f�r ”folket” vende ”hjem”. Men til Israel � v�re, er mitt inntrykk at dette er s� n�ytralt som det blir. Da var det nesten verre med det j�disk eide
Museum of Islamic Art, som visstnok ble grunnlagt for � bygge interkulturell forst�else og relasjoner. Der ble vi m�tt av en ung omviser og utstillingstekster p� haltende engelsk som formidlet
et kulturperspektiv som jeg opplevde som teoretisk problematisk, som igjen fikk noe uheldige konsekvenser for hvordan ”den muslimske kulturen” ble fremstilt. Utstillingene klarer ogs� � fokusere p� sameksistens og kulturelle relasjoner, og for utenforst�ende ser det ut som om gruppene blir behandlet relativt likt. Faktisk det stedet i Israel jeg har opplevd at kommer n�rmest formidling om kulturell sameksistens. P� egenh�nd opps�kte jeg Museum on the Seam, med slagordet ”Coexist!”. I reiseh�ndboken virket det som et sted med audiovisuelle fremstillinger av kulturhistoriske grupperelasjoner, konflikt og sameksistens, et sted jeg hadde blitt fortalt skulle v�re ganske s� kontroversielt. Museet viste seg � v�re et ”socio-political contemporary art museum”, med relativt konfliktorienterte utstillinger. Der og da tenkte jeg at det er kanskje den eneste m�ten man kan formidle sameksistens i Israel i dag. Enten ved � snakke om kunst, eller ved � snakke om fortiden. S� lenge man tar for seg perioden f�r 1948, er det lettere � heve seg over politikken og konflikten. Og jeg mistenker at det er akkurat derfor Tower of David klarer det s�pass bra som det de gj�r. Etter forholdene. Etter bare to uker i Israel har jeg inntrykk av at m�ten Tower of David formidler Jerusalem som en kulturell m�teplass p�, er et ganske politisk grep. Men det gj�res s� implisitt og diskret, at jeg tror de slipper helt fint unna med det. Og det er kanskje derfor utstillingene slutter ved 1948. Etter det blir det som kjent litt vanskelig… |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |