REISERAPPORT


Christian-Emil Ore, ICOM-CIDOC/Universitetet i Oslo

“The Digital Curation of Cultural Heritage”

CIDOC-konferanse i Aten 14-18 september 2008


Årets CIDOC-konferanse fant sted i Aten 14-18 september. Temaet var The Digital Curation of Cultural Heritage, altså hvordan vi skal bruke IKT-metoder og digitale medier for å ta vare på og dokumentere vår kulturarv. Museumsdokumentasjon som fagfelt har en historie som går langt tilbake i tid, mens bruken av datamaskiner i museer er i sammenligning av ganske ny dato. Men likevel er det nå blitt slik at de aller fleste konferanser om dokumentasjon i museene dreier seg om databaser, digitalisering og IKT-metoder. Inne i all denne IKT-diskusjonen er det også, om enn ikke så synlig, en god del diskusjon om dokumentasjonsmetodikk og omprinsipper for hva og hvordan en skal dokumentere i museer. For å kunne utnytte IKT i museene trenger vi skarpskodde dokumentalister som kan utvikle gode dokumentasjonsmetoder og standarder slik at vi får mest mulig igjen for all den tiden som brukes på klassifikasjon og annen dokumentasjon i museene våre.

Med denne bakgrunnen er det interessant å se på temaene som ble diskutert på årets CIDOC-konferanse. Det var i alt 69 foredrag. Som på alle slike konferanser er fordragene av ujevn kvalitet, men i forhold til tidligere år var det adskillig færre fordrag av type ”Om databasen min og meg”. De fleste foredragene inneholt refleksjoner over problemstillinger innenfor digital museumsdokumentasjon, sammenknytting av databaser i portaler og formidling til publikum. Jörn Sieglerschmidt holdt et interessant foredrag om den tyske BAM-portalen (Bibliotek, Arkiv og Museum). Han skal holde omtrent det samme fordraget på ABM-konferansen 2008 - Kulturarven til alle i Oslo 17. november.

Som alltid på CIDOCs konferanser var det en god del foredrag om anvendelser og problemstillinger rundt CIDOCs hendelsesorienterte informasjonsmodell, CRM (ISO 21127). Noen av disse fordragene kan være veldig fag-tekniske og vanskelig tilgjengelige. Men denne gangen var det også flere foredrag om hvordan modellen kan anvendes i proaksis for å forbedre dokumentasjonssystemene. Spesielt likte jeg det greske ”ARIADNE” Conservation Documentation System (Niki Naoumidou, Maria Hatzidaki, Athina Alexopoulou) som viste hvordan en kunsthistorisk konserveringsbase kunne bygges om med CRM som rettesnor. Det var også en hel sesjon om samkjøring av museums- og bibliotekssystemer gjennom harmoniseringen av CIDOC-CRM og IFLAs datamodell for biblioteker, FRBR. Det gleder meg spesielt siden jeg har arbeidet i harmoniseringsgruppen siden 2003.

Av andre foredrag kan jeg nevne Richard Lights Museum meets Academia: the Goslar to Grasmere project. Dette prosjektet publiserer tekster og annet materiale av og om den engelske romantikeren William Wordsworth (1770 –1850) og er et samarbeid mellom Wordsworth Trust (Museum) og Wordsworth Centre, Lancaster University. Prosjektet er et eksempel på at også tekster som lagres i museumssamlinger er viktige dokumentasjonskilder og bør publiseres, jf prosjektet Edvard Munchs skrifter ved vårt hjemmelige Munch museum. Metoden i prosjektet er, som Richard Light formulerer det:

 It demonstrates the potential for creating information resources which are based on museum collections but which go beyond traditional "object catalogue publication". The project has produced a web site which is generated dynamically from the records in the database, allowing new pages and material to be added at will. The transcribed manuscript sources in TEI format are not "locked into" the site, but are available for other uses. Thus, "Goslar to Grasmere" is a good example of how digital resources can be created in a format which allows their future re-use.

I alle denne gleden over standarder og informasjonssystemer kom så Norbert Kanter (Museum+, zetcom AG, Germany) med et hjertesukk fra systemprodusentene From Collection to Museum Management Systems: A critical review of demands and features. Han hadde kommet frem til at et museumssystem måtte tilfredsstille mer enn 25 ulike standarder. Det var tilnærmet umulig å få til med det lille markedet som museene utgjør. Personlig skjønner jeg hans frustrasjon, men det er et spørsmål om en skal lage monolittiske totalomfattende databasesystemer for museer og bibliotek. Etter min mening bør en heller ha flere mindre systemer som kan utveksle data på standardformat og settes sammen som legoklosser til et hele. Det tyske museumsforbundet har lagd utvekslingformatet MUSEUMDAT basert på CIDOC-CRM og Getty’s CDWA-Lite. Det brukes allerede i etterfølgerprosjektene etter EU initiativet MICHAEL+. Det var foredrag om begge på konferansen.

Jeg skal til slutt trekke frem en allmenn skuffelse. Foredragsholderen er verdenskjent og tåler kritikken. Seamus Ross, professor i humanistisk informatikk ved University of Glasgow var invitert til å holde ’Keynote’: Digital Curation, Sensemaking and Participatory Storytelling. Tittelen lovet mye, men foredraget holdt intet. Det viser at selv berømtheter må forberede seg skikkelig.

Alle sammendrag og foredragstekstene finner dere enten på www.cidoc2008.gr eller på CIDOCs hjemmesider under http://cidoc.mediahost.org/conf2008(en)(E1).xml.

Som leder av CIDOC er jeg også opptatt av den praktiske delen av konferansene som er de lokale arrangørenes ansvar. Den ble arrangert av ICOM Hellas og Benaki-museet i felleskap. CIDOC2008 var glitrende godt organisert og Ifigenia Dionissiadou, leder av IT-avdelingen ved Benaki Museum, og hennes team har all ære av en perfekt organisert konferanse.

Neste års konferanse vil være i Santiago de Chile 28-30. september. Det er langt unna, men flybilletten er kanksje ikke den billigste, men konferansen vil gi deltakere fra Europa en enestående sjanse til å bli kjent med museumsdokumentasjon i Sør-Amerika. Se http://cidoc.mediahost.org/conf2009(en)(E1).xml for mer informasjon.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2008