  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
BEVARING OG UTVIKLING GJENNOM NYTT INNHOLD ICLM 2008 i Toscana Et besøk her inngikk i årets møte i ICLM, hvor hovedtemaet var: ”Literary and Composers’ Museums and Research”. Man ba om generelle refleksjoner på forholdet mellom slike museer og forskning, gjerne belyst ved konkrete eksempler, og dessuten på samarbeid mellom våre museer og andre forskningsinstitusjoner som universiteter, akademier etc. Man ønsket også å utvikle samarbeid på dette området mellom ICLMs medlemmer. Fra vår base i Prato, en gammel tekstilby nær Firenze, besøkte vi et stort antall museer i Toscana, alle medlemmer av organisasjonen for historiske hjem, Case della Memoria, som organiserte møtet på en fantastisk gjestfri og meget vellykket måte. Det fortelles at Enrico Caruso, født i 1873 i Napoli, betalte sin sangundervisning med å arbeide som mekaniker. Han debuterte i 1894, men var allerede verdensberømt fire år senere i 1898. Han opptrådte på de fleste store operascener, og i en rekke land som bl.a. Egypt, Argentina og Russland, men aller størst suksess oppnådde han i USA, hvor han sang på Metropolitan fra 1903. Plateinnspillinger, ca 150, gjorde ham kjent langt utover konsertsalene. Villa Caruso Bellosguardo, opprinnelig en 1500-talls bygning, har fått sitt navn fra den spesielle og vakre beliggenheten. Familien Pucci hadde kjøpt eiendommen i 1540, og i 1585 ga Abbà Alessandro Pucci, som selv var samler og støttet unge kunstnere, arkitekten Giovanni Antonio Dosio fra Firenze oppdraget med å forandre våningshuset og området omkring til en utrolig vakker eiendom. De to opprinnelige bygningene, våningshuset eller hovedhuset og gårdshuset, ble forbundet med en lang mur med en sentral portal, og en fantastisk hage med en rekke skulpturer ble anlagt. Etter nok en eier sent på 1800-tallet, kjøpte Caruso eiendommen i 1906. Det vakre landskapet og den fantastiske parken skal ha vært utslagsgivende for kjøpet. Dessuten skal luften her være spesielt god. Fra 1912 og i tre år fremover ble det utført en rekke restaureringsarbeider. De to bygningene ble gjort symmetriske ved påbygninger, og han forskjønnet muren mellom bygningene, villaen og gårdshuset, med et galleri. På taket her kan man i dag bl.a. holde utendørs konserter. Etter at Caruso døde i 1921, gikk eiendommen til hans sønn og senere til hans bror før det kom andre eiere. I 1995 ble eiendommen kjøpt inn av byrådet i Lastra a Signa som har store planer for stedet. Villaen er beskyttet av antikvariske restriksjoner, og er mest kjent for sine hager på forsiden og baksiden av husene, med cypresser, eketrær og libanesisk ceder foruten eksotiske planter, og med dammer, fontener og statuer. Men også selve huset er fantastisk med sin størrelse og sine interiører. Det er planlagt at villaen skal bli sete for et akademi for å oppdage og fremme nye talenter, en musikkskole på høyskolenivå. På en måte er det allerede her knyttet en linje tilbake til husets første eier. Det skal også opprettes et multimediasenter for dokumentasjon av operamusikk, såvel som et stort musikk-museum med et senter for musikk-dokumentasjon, et historisk arkiv, m.m., foruten en fullstendig seksjon tilegnet Caruso. Men foreløpig er det et stykke frem til alt dette står ferdig. En liten fotoutstilling med korte kommentarer i trapperommet var i dag det eneste som opplyste om Caruso. Det ble fortalt at mye av hans møbler fra stedet var ventet tilbake til huset for å utgjøre deler av den planlagte større utstillingen. Ellers benyttes villaen til en rekke ulike markeringer og arrangementer, bl.a. konserter, som vi også fikk oppleve etter noen timer med foredrag og omvisning i den store parken. Ved å gi stedet et så omfattende nytt innhold i tillegg til å markere at dette en gang var Carusos hjem, vil man lettere kunne forsvare at det offentlige benyttet muligheten til å kjøpe og bevare denne fantastiske eiendommen og huset med minner om en av verdens mest fantastiske sangere, enn om dette hadde vært stedets eneste oppgave. Med de nye institusjonene, bl.a. med en på høyskolenivå under samme tak som Caruso-seksjonen, vil det også kunne bli et fruktbart samarbeid når det gjelder forskning. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |