  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Conegliano Veneto-synagogen: Migrasjon, diaspora og pilegrimer i Jerusalem ICME i Jerusalem 16. - 19. november 2008 Ved ankomst til ’Museum of Italian Jewish Art and Synagogue’ ble vi møtt av Mr David Cassuto. Han tok oss først med opp i andre etasje for å vise oss museets største attraksjon, synagogen. Vi ble plassert på de langsgående benkene i mennenes avdeling. Der satt vi, mer enn målløse av synet som møtte oss, mens han gikk i gang med å ta oss gjennom synagogens og det italiensk-jødiske miljøets historie i Jerusalem. Førsteinntrykket var at vi hadde forvillet oss inn i en italiensk rokokkosalong i hvitt og gull med alle tilhørende forgyllinger og overdådige asymmetriske bladdekorasjoner. Etter som historien om synagogen ble brettet ut for oss ble det klart at dette ikke var langt fra de faktiske forhold. Det hele utviklet seg til en av de mer imponerende, fascinerende og inntagende proveniensredegjørelser jeg hadde hørt på en stund. |
 |
| Vi befant oss i synagogen det jødiske miljøet i landsbyen Conegliano, mellom Venezia og Padua i
Nord-Italia, hadde fått bygget i 1701. Da hadde denne gruppen allerede tilbrakt innpå to århundrer i Italia. Dette var dermed den ’nye’ synagogen. Barokk- og rokokkointeriøret gav plutselig
mening for oss som satt på benkene. Synagogen ble den gang bygget i andre etasje av en ellers vanlig bygning, og ble de neste to hundre årene brukt som synagoge, skole, teater, konsertlokale, festlokale og åsted for rettssaker for de jødiske medlemmene. Den var i bruk fram til første verdenskrig, men ble så stengt. Siste gang gudstjeneste ble holdt i disse lokalene var i 1918, da den østerriksk-ungarske armé invaderte Conegliano. En militær kapellan holdt da gudstjeneste her for jødiske medlemmer av avdelingene. Synagogen forble stengt og ubrukt inntil det ble tatt initiativ til å hente den til Jerusalem etter andre verdenskrig. Det italiensk-jødiske miljøet her ønsket var da svært interessert i muligheten for å ta interiøret i bruk igjen. Man fikk til en avtale med de lokale myndighetene i Conegliano og flytteoperasjonen ble satt i gang. Interiøret ankom Jerusalem i 1951. Det ble raskt satt opp i andre etasje – som det hadde vært plassert i Conegliano – av bygningen gruppen allerede benyttet til gudstjeneste, møter og skole. Den fullstendige rekonstruksjonen som inkluderte plassering av kvinneavdelingen som en andre etasje i synagogerommet var først ferdig i 1989. I dag fyller synagogeinteriøret flere funksjoner. Det fungerer som synagoge for det italiensk-jødiske miljøet i Jerusalem med gudstjeneste på shabbat og helligdager. I tillegg er det hovedattraksjon i ’Museet for italiensk jødisk kunst og synagoge’ i samme bygning. Dermed tas det igjen i bruk på flere plan og i flere sammenhenger. Interiøret presenteres som kunst, med vekt på at håndverkerne og kunstnerne som bygde og dekorerte det lite sannsynlig var jøder grunnet regler for medlemskap i håndverkerlaug. Det relateres til historien om jødisk migrasjon og diaspora i Europa i etterkant av inkvisisjonens utvisning av jødene fra Spania. Interiøret brukes som inngang til å snakke om jødisk særpreg og ivaretakelse av tradisjon så vel som jødisk deltagelse i europeisk kunst og kultur i Italia i perioden synagogen ble bygget og brukt. I sin nåværende sammenheng i Jerusalem er synagogeinteriøret et vesentlig element i de italienske jødenes presentasjon av seg selv og sin egenart både i forhold til utenforstående som oss og i forhold til andre jødiske grupper i Israel. I tillegg er synagogen, som nevnt, også aktivt i bruk som synagoge for dette miljøet. Vårt besøk var selvfølgelig til synagogen som museumsgjenstand, men da til en museumsgjenstand som fortsatt også var i aktiv bruk som gudstjenestelokale. I den Israelske diaspora, migrasjons og etnisitetsdiskusjonen som omga oss konferansen igjennom fikk dette synagogebesøket en spesiell meningsbærende rolle. Ikke bare personer eller medlemmer av jødiske grupper reiser, oppholder seg i ulike deler av verden i kortere og lengre perioder og reiser videre. Gjenstander gjør også det. Her er det snakk om et komplett synagogeinteriør som har migrert som del av en diaspora og foretatt gjenetablering på et nytt sted. Trådene som nøstes opp ved å følge interiørets biografi tilbake i tid gir et mangefasettert bilde av jøders situasjon og liv i Europa over flere århundrer, med ideologisert og faktisk endestasjon Israel. Den meningstette gjenstanden som ikke bare hører hjemme som museumsartefakt men også blir aktivt brukt av grupper som føler ulik tilknytning til den er et ideal som det er verdt å ta med seg hjem igjen. Det er noe å ta med seg inn i museumshverdagen som inspirasjon også når vi søker å lete opp og presentere gjenstandene som kan formidle mening, kunnskap og opplevelser til vårt mangslungne publikum. For ytterligere informasjon, detaljer og ikke minst fotografier av det overveldende barokk- og rokokkointeriøret, se http://www.jija.org/ENGLISH/JIJA/Home/JIJAHome.html eller foreta et besøk neste gang du er i Jerusalem: Museum of Italian Jewish Art and Synagogue 27. Hillel St. telefon: 624 1610 |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2008 |