REISERAPPORT


Gunhild Aaby, Vest-Agder-museet

MUSEUMSFORMIDLING – VIKTIG OG FORPLIKTENDE!

CECA i Reykjavík, 5.– 10. oktober 2009


ICOMs Committee for Education and Cultural Action (CECA) holdt sin årlige konferanse på Island i begynnelsen av oktober i år. Temaet var ”Museumsformidling i en global kontekst – prioriteringer og prosesser”. Temaet var bredt og viste seg å favne nær sagt det meste innen museumsformidling. For egen del vil jeg likevel mene at dette innholdsmessig kanskje var den mest interessante av de fire CECA-konferansene jeg har deltatt på.

  
 
 
  Som et overordnet perspektiv synes jeg å se at konferansen gjennom sine ulike foredrag fra ulike faggrupper fra store deler av verden klarte å markere og forklare hvilken viktig samfunnsrolle museumsformidling spiller og bør spille.

Betydning og ansvar
Den som kanskje tydeligst satte museumsformidlingens ansvar og betydning inn i en sammenheng, var professor Emeritus George E. Hein fra Lesley University i USA, en nestor i internasjonal museumsformidling. Under fanen ”Democracy and Education” forfektet han ”education”/formidlingens primat i museenes virksomhet: ”Education is the core function and activity of museums”, en tese som slo godt an i forsamlingen av museumsformidlere og -tilhengere. Men i denne rollen ligger det også en stor forpliktelse til å formidle viktige, demokratiske verdier; å berike menneskenes liv ved å engasjere og involvere. (Anne Kari Skår skriver utdypende om Heins innlegg i sin rapport fra konferansen).

Også en annen av konferansens hovedtalere, Jocelin Dodd, leder for forskningssenteret for museer og gallerier ved universitetet i Leicester i UK, har i lengre tid arbeidet med museenes samfunnsansvar og sosial inkludering. Museene er blitt enda viktigere i denne sammenhengen fordi det i de siste ti åra har foregått en revolusjon innen museumsformidling. Museene fokuserer på læring og har etablert seg som viktige kunnskapssentra i samfunnet (Nicolas Serota 2009, direktør ved Tate).

Flere av konferansens bidragsytere fulgte opp og belyste viktigheten av museumsformidling, og i neste omgang hva det medfører av ansvar. Her nevnes noen få eksempler:

Arja van Veldhuizen hadde et interessant innlegg om hvordan bl.a. globalisering og EU-integrasjonen har ført til økt interesse for lokal og nasjonal historie. I Nederland har denne interessen bl.a. gitt seg utslag i utarbeidelsen av en historiekanon, som har blitt grundig debattert og har satt historie øverst på medienes dagsorden. Museene må i stor grad forholde seg til kanonen (om enn motvillig). Men de har også profitert på oppmerksomheten rundt historie og identitet. Museenes utfordring blir derfor å ta i bruk muligheten kanonen har gitt dem til – i Heins ånd – å fokusere på viktige verdier i stedet for å la seg bli brukt. Istedenfor å presentere en identitet, kan de formidle et mangfold av identiteter. (Les mer om den nederlandske historiekanonen på www.entoen.nu/en).

Også Peter Schüller fra Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen i Düsseldorf, hadde sin innfallsvinkel til ledemotivet museumsformidlingens betydning og ansvar. Medlemmer av det tyske museumsforbundets formidlingsseksjon har i fellesskap utarbeidet et sett med kvalitetskriterier for lærings- og formidlingsarbeidet ved tyske museer. Kriteriene skal være en veiledning, ingen forordning, men de setter fokus på formidlingens kvalitet i alle ledd (http://www.museumspaedagogik.org/Grundsatz.php4).

Malmö Museer v/ Samuel Thellin med sin presentasjon av (det for mange nordmenn nå kjente) konseptet ”Hot Spot” var av dem som klart fulgte i George Heins spor om museenes ansvar i et demokratiperspektiv. (For en presentasjon av ideen om Hot Spot, se: http://www.abm-utvikling.no/tverrsektorielt/hotspot/abm-hot-spot)

Stjel og del!
En del av konferansen er også museumsbesøk. Man skal ikke undervurdere denne delen av programmet, som for min del viste seg å bli særdeles matnyttig – da jeg fikk to helt konkrete ideer til pedagogiske opplegg til en utstilling vi for tida arbeider med. Det var for øvrig ett av konferansens gjennomgangsuttrykk at man fritt kan ”stjele”, eller som noen ønsket å korrigere det til: ”dele”, hverandres ideer.

Og i dette ligger kanskje den største styrken i å delta på slike internasjonale sammenkomster mellom fagkolleger. Det ligger en raushet og åpenhet i å dele og formidle hva man tenker og gjør rundt i verdens små og store museer.

  
 
Stor interesse for å pusle Errós kunst i storformat på Reykjavik kunstmuseum. Spennende oppgave som krever både samarbeid og tankevirksomhet.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009