  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
"... Det nye skal vise hva som engang var, men uten å gjenskape det..." ICAMT i Berlin 5.-8. november 2009 Samtlige museer stilte med grundige presentasjoner via personer, som alle hadde vært sentrale i prosjekteringen av respektive museer og deres utstillinger. Vi fikk ta del i verdifulle erfaringer via diskusjoner og spørsmål, med derpå følgende guiding både "backstage" og i utstillingslokalene. Utover dette fikk vi en generell og interessent innføring i det berlinske museumslandskapet, som følge av murens fall i -89. Jeg har i rapporten valgt å "fordype" meg i Neues Museum, sentralt beliggende på Museumsinsel. Museet hadde (ny)åpning, foretatt av Angela Merkel, -bare 2 uker før vår samling i Berlin, så dette var ferskt! Foruten å være det nyeste museumstilskuddet i Berlin, fant jeg også Neues Museum som det mest spennende. ( Riktignok er Jüdisches Museum en stor museumsopplevelse, men behørig presentert i utallige fora tidligere...). Neues Museum har en lang og dramatisk historie. Det ble tegnet av Friedrich A. Stüler og Karl Friedrich Schinkel, med ferdigstillelse første gang i 1855. Nå som den gang var utstillingsområdet: Oldsaker med hovedvekt på egyptisk historie. Ved nyåpningen nå er det den berømte bysten av Nefertiti som er museets store "highlight" – nærmest å regne som en lokal Mona Lisa. Under siste verdenskrig ble museumsbygningen nesten helt ødelagt av de alliertes bombing. Samlingene var imidlertid sikret og lagret annetsteds før dette. Etter krigen var bygningens forfatning så dårlig at det lenge var uvisst om den kunne reddes. Vitale deler var sammenrast og i ruinene vokste det etter hvert trær og busker, og i tillegg er grunnforholdene ved elvebredden svært dårlige. Bygningen havnet ved murens opprettelse i Øst-Berlin, og DDR-regimet startet etter hvert sin egen restaurering på midten av 80-tallet. I denne prosessen gikk dessverre ytterlige, viktige bygningselementer tapt. Ved murens fall stoppet så det hele opp, og først i 1997 startet en fullstendig restaurering, ledet av den engelske arkitekten David Chipperfield. Prislappen på prosjektet ble ca. 295 mill Euro. I front av Neues Museum planlegges i tillegg et felles informasjonssenter for museene på Museumsinsel. Alle museene skal etter planen knyttes sammen med en underjordisk passasje, den såkalte: "Archeologische Promenade". Av økonomiske grunner er dette stilt i bero inntil nabobygningen, Pergamonmuseum, ferdigrestaureres i 2025. |
 |
|
Min valgte tittel: "Det nye skal vise hva som engang var, men uten å gjenskape det", henspeiler på utsagnet som ble ledetråden i arkitekt Chipperfields museumsprosjektering. Det nye museet
skulle framstå som nytt, men ikke som en 100 % kopi av det som engang var. Likevel er det gjennomgående valgt å beholde fragmenter av gamle bygningsdeler der dette har vært mulig, bevisst
brukt som en kontrast mot det nye. Eksempelvis manglet det fullstendig to store hjørnepartier og deler av fasaden. Disse er gjenreist, men nå i et enklere, renere formspråk, f.eks. skiller
vinduene seg klart ut fra de gamle. Alt er likevel gjort på en såpass harmonisk måte at det ikke oppdages ved første øyekast. Det mest omdiskuterte elementet i restaureringen var museets store, symmetriske trappeanlegg i inngangshallen. Dette hadde opprinnelig rikelig med ornamentikk og dekor, og fungerte som et "overfylt" utstillingslokale i tråd med datidens måte å tenke utstilling på. Her har Chipperfield valgt å gjøre en ultramoderne utgave der samme hovedformen er repetert, men utført i forenklet, glattpusset betong! Personlig synes jeg dette er et vellykket grep som er i tråd med arkitektens egne intensjoner, der det nye skal kontrasteres mot det "overlevende" bygningsmaterialet. Tanken her er også at det "overlevende" utstillingsmaterialet sammen med "ødeleggelsen" skal vise sårbarheten. Museets skjebne under krigen er således blitt en tilleggshistorie som skal formidles. Utover dette er flere mosaikkgulv og veggmalerier rekonstruert, helt eller bare delvis, alt på en utmerket måte. Dette sammen med enkle, strenge uttrykk i montre og øvrige utstillingselementer, gir en tilleggsdimensjon utover den "forventede" museums-/utstillingsopplevelsen! |
||||
 |
|
Belysningsproblematikken i prosjektet ble grundig omtalt av Gabriele von Kardorff fra firma Kardorff Ingenieure. Hun hadde jobbet med dette prosjektet i hele 9 år. Museet var opprinnelig basert
på dagslys i utstillingsrommene. Det sentrale i prosjekteringen nå var å ivareta dette aspektet så langt som mulig, sammen med supplering med kunstig belysning i tråd med dagens krav og
spesifikasjoner. Sentralt her stod også dagslysets stadig skiftende karakter, basert på årstid og tid på døgnet, for deretter å finne et beste felles multiplum for det hele. Grundige analyser
og datasimuleringer ble utarbeidet for alle utstillingslokaler og publikumsområder. Blending av vinduer, ved hjelp av ulik, perforert duk ble utprøvet i fullskala over flere år. Hovedkrav her
var at duken slapp inn nok dagslys, uten å skade objektene, kombinert med transparent "utsyn" mot bygningene utenfor. Det ble underveis i prosjekteringen t.o.m. bygget en 1:1 "mockup" av
fasadepartiet for å være sikker i valg av endelig dukløsning (!). |
||||
 |
|
Antall montre, monterstørrelser og deres endelige plassering ble først avklart siste halvåret, så her måtte det legges opp til en helgardering med tilstrekkelig fleksibilitet. Belysning er
konsekvent innlemmet i bygningselementene der dette har latt seg gjøre. Dette ble muliggjort ved at alle takkonstruksjoner manglet og derfor måtte bygges opp på nytt. Ledetråden i
belysningsprosjekteringen var uttalt: "Armaturer skal være strenge, enkle og ærlige (synlige)". Dette er fulgt opp på en utmerket måte. I noen partier av utstillingen er det etablert et
halvgjennomskinnelig glasstak med spots plassert bak glasset. Dette gir en god illusjon av innfallende dagslys, uten at de besøkende opplever generende blending. Bare finjusteringen av
utstillingsbelysningen tok over 2 mnd. Sentralt her stod lyssettingen av den berømte Nefertiti-bysten. Denne er et meget utsatt utstillingsobjekt i forhold til lys/ lysnivå, og måtte
lyssettes deretter. Etter sigende endrer den i tillegg "personlighet" med sine rynker og smådetaljer, alt beroende på hvordan lyset faller. Her måtte det i forkant jobbes med en kopi,
inntil siste dager før åpning, da originalen skånsomt fikk sin endelige hedersplass i glassmonteren. Med dette anbefales sterkt et besøk på Neues Museum, og de øvrige på Museumsinsel, neste gang Berlin står på reiseplanen! |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |