REISERAPPORT


Vera de Bruyn, Ringve Museum

Kopi av musikkinstrumenter

CIMCIM i Firenze og Roma 6.-12.2009

med AMERICAN MUSICAL INSTRUMENT SOCIETY (AMIS), GALPHIN SOCIETY og HISTORIC BRASS SOCIETY



Konferansen var svært vellykket, med et interessant program: 4 representerte forbund, ca. 40 foredrag, 7 konserter, 3 middager, 6 musikkinstrumentsamlinger, ca. 120 internasjonale gjester, 3 kataloger som gjestegave og mange interessante samtaler av mer uformell karakter. Det var svært inspirerende å få møte et stort og aktivt internasjonalt fagmiljø og å bli oppdatert på de ulike forskningsprosjektene som pågår rundt om i verden.

Et av hovedtemaene som berører alle musikkinstrumentmuseene intensivt, er bruken av instrumentene til formidling av klang. Enhver spilling betyr slitasje på funksjonelle deler, og dermed en forkorting av instrumentets levetid. Dette står i motsetning til prinsippet om en langsiktig bevaring i museumssammenheng.

I Firenzes Galleria dell’ Accademia-Dipartimenta degli Strumenti Musicali finnes fire tasteinstrumenter av Bartolomeo Christofori fra 1700-tallet. Noen av dem er utstilt i fragmentarisk tilstand, for eksempel et ovalt spinett og en cembalo av ibenholt. Instrumentene er vist fram som forskningsobjekter eller museumsgjenstander, og er ikke spillbare. Det er derfor laget kopier av instrumentene, der alle konstruksjonsdelene – inn- og utvendig – har hatt en like stor betydning og verdi; materialbeskaffenhet og forarbeiding har vært like viktige for forskningen som har ført frem til utarbeidelsen av kopiene. Kopiene står utstilt ved siden av originalene og er beskrevet på utstillingstekstene. Dette er en bra måte å formidle aspektet ”spillbarhet” på til publikum. Ved behov tas kopiene ut av utstillingen og blir presentert på konsert.

 
 


Cembalo av ibenholt, Cristofori-kopi.

 
  Når det spilles på kopier kan publikum informeres om at, og hvorfor, det spilles på en kopi. Bevaring av originalinstrumentet er én grunn, og autentisiteten i klangen kan i tilegg poengteres. Et instrument med eldet materiale i funksjonsdelene (strenger, treverk, mekanikk) klinger annerledes enn et tilsvarende instrument i nye materialer. Tettest opp til klangen som ble hørt på 1700-tallet kommer man derfor gjennom kopier laget i nye materialer.

Instrumentbyggeren må sette seg inn i en differensiert prosess med å lage en kopi. Det innebærer å få forståelsen av konservatorisk håndtering av det originale, forskning om materialene, skaffe til veie de riktige materialene og, kanskje det vanskeligste: finne en riktig håndverksmessig utførelse, som har den ønskete grad av likhet med originalen som resultat. Én kopi er ikke lik enhver annen kopi – det finnes utallige detaljer som kan differere. I en arbeidsgruppe av involverte museumsansatte og håndverkere må dette trinnet diskuteres og bestemmes.

En arbeidsgruppe av musikkinstrumentkonservatorer og -byggere innen CIMCIM vil diskutere slike temaer som kopiering av musikkinstrumenter videre. Det er enighet om at det er viktig at bevaring/konservering blir representert i CIMCIM framover. Siden de fleste musikkmuseene er uten konserveringskompetanse, er det viktig at konservatorene trer frem som formidlere for å spre forståelsen for eget fagfelt blant kolleger i museene. Kopiering av instrumentene bidrar til bevaring av originalobjektene, siden disse kan tas ut av bruk. Dermed er kopiering en del av den forebyggende konservering museene kan utføre – også uten å ha ansatte med konserveringskompetanse.

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009