REISERAPPORT


Herdis Lien, Svalbard Museum

Flerspråklig formidling av utstillingsinnhold: nye løsninger?

CECA i Reykjavik, 5.-10. oktober 2009


Under konferansen som hadde som tema: ”Museumsformidling i global kontekst- prioriteringer og prosesser”, kom spørsmålet om formidling på tradisjonell måte ved direkte kontakt mellom mennesker, kontra formidling ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler på banen i flere sammenhenger. Det vil alltid være et diskusjonstema og en vurdering hvor langt en kan strekke ”automatiseringen”, uten at det går på bekostning av noe, og i hvor stor grad dette er løsninger som er nyttige i det enkelte museum og for formidling av ulik kunnskap. En interessant tilnærming til problemstillingen var Nicole Gesches foredrag: “This is not a museum educator: Do museums need museum educators?” hvor hun presenterte ”Robina”, en tenkt robotguide, og oppfordret til å tenke over hva vi ønsker å formidle, til hvem og på hvilken måte. Konklusjonen var vel nærmest at de fleste avviser en formidlingsstrategi som utelukkende baserer seg på tekniske løsninger, men at det i en del tilfeller vil være gunstig med en kombinasjon av metoder.

Mange museum tilbyr i dag sine gjester en eller annen form for audioguide.
Det kan være ulike årsaker til at en velger å presentere noe av kunnskapen via en audioguide. For vårt museum er hovedgrunnen ved siden av å kunne ha et tilbud til synshemmende, at en stor del av våre gjester er utenlandske. Dette gjelder både lokalbefolkning og turister. Plassmangel i utstillingen, sammen med en estetisk vurdering, tilsa at det ikke var plass for tekster på annet enn norsk og engelsk. I den delen av utstillingen vi kaller ”naturgrunnlaget”, der de fleste preparatene er vist, er en del av fordypningstekstene bare på norsk. Her er det derfor en forutsetning for forståelse av innholdet å ha en eller annen form for løst infomateriell. Det vil selvfølgelig ikke være mulig å tilby dette på alle språk. Men dersom det fantes en løsning som ikke var alt for kostnadskrevende, ville det i alle fall være mulig å tilby noen flere språk enn i dag.

Jeg fant derfor Erja Salos innlegg under Market of Ideas svært interessant. Ved The Finnish Museum of Photography har de tatt i bruk en løsning som baserer seg på gjestenes egne mobiltelefoner. Dette er en ny, innovativ versjon av den tradisjonelle audioguiden. Teknologien er basert på standard mobiltelefoner og eksisterende nettverk, og er derfor enkel og lett for folk å bruke. Det er flere fordeler med systemet: det er ikke behov for tilleggsutstyr eller avanserte programmer, en trenger ikke headsett, og de fleste er velkjente med funksjonene på sin egen mobil. I tillegg sparer dette museet for investeringer i utstyr, for nedlasting av filer til et utall avspillere, samt at det er billig å installere. Alt som trengs utenom, er en digital opptaker, samt selvfølgelig noen til å lese inn tekstene.

Rent praktisk foregår formidlingen ved at hver gjenstand som det gis informasjon om, har et telefonnummer som en kan ringe. Tellerskrittene blir belastet brukeren. I Finland koster dette 0,37 euro pr. minutt. Jeg har ikke undersøkt hva det vil koste i Norge. Men prisen tilsier at informasjonen må være kortfattet, presis og med en tidsramme på max halvannet minutt.

Kostnadene for oppstart av en slik løsning fordeler seg på følgende måte (finske priser):
Oppstartkostnad: ca 500 euro (4000.- kr)
Visuelt materiale (plakat eller hefte med telefonnr og brukerveiledning): ca 400 euro (3200,- kr), månedsavgift ca 50 euro (400,- kr).
I tillegg altså tellerskrittene, som blir belastet brukeren, men, som Salo presiserte, ville være en fordel om var gratis. En slik løsning vil avhenge av museets økonomi og om det er mulig rent teknisk.

På det finske museet var tilbakemeldingene på tilbudet gode. Ca 8 % av de månedlige besøkende, dvs. ca 100 oppringninger pr. mnd. benyttet det, og bruken var uavhengig av aldersgruppe. De skal evaluere opplegget sitt i desember, og det vil bli interessant å følge med på dette og få flere tips.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009