  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Fremtiden er kjent, det er bare fortiden som er uforutsigbar (russisk ordtak) ICOFOM i Liège 1. – 5. juli 2009 “The Future of the Soviet Past Remains Unpredictable” (historiker Nanci Adler) Siden Stalins død i 1953, har Russland på svært forskjellige måter forholdt seg til den tunge og mørke arv han etterlot seg. Khrusjtsjov, Stalins etterfølger, begynte å avsløre hans forbrytelser. Tallrike Stalin-museer og -monumenter ble demontert. Brezjnev-perioden fra 1964 ble derimot preget av en offisiel amnesi i forhold til den stalinistiske fortid. I perioden 1986-1990 førte Gorbatsjovs reform- og åpenhetspolitikk til en reintegrasjon av stalinismens tragedie i det kollektive minnet. Arkivene ble åpnet, organisasjonen Memorial stiftet, museer nedlagt og nye utstillinger laget med en ny versjon av landets historie. 1990-årene så oppløsningen av Sovjetunionen, Jeltsins maktovertakelse og dyrking av Russlands før-revolusjonære fortid. Befolkningens økende misnøye med de økonomiske reformene skapte grobunn for vekst av nasjonalisme og nostalgiske følelser for sovjettiden. I Moskva ble den kolossale ”Seiersparken” – nasjonalt krigsmuseum – åpnet, og prosjektet om et nasjonalt Gulag-monument oppgitt. I 2000 innledet Putin sin presidentperiode med gjeninnføringen av den gamle sovjetiske hymnen som Russlands nasjonalsang. Den stalinistiske fortid ble renset for noen av sine mer problematiske sider, og brukt til å demonstrere Russlands storhet. De historiske arkivene ble igjen stengt. Stalin-minnesmerker ble restaurert. Det spredde seg en oppfatning om at ”tallene på Stalins ofre var kanskje overdrevet”, og at uansett ”Russland måtte styres av en sterk mann”. I 2005 mente 50 % av Russlands befolkning at Stalin hadde vært en god leder, og bare 12% at han hadde hatt en svært dårlig innflytelse på nasjonen. I desember 2008 ble Stalin kåret av seerne i statskanalen Rossia som den tredje største russer i landets historie, tett under nr. 1 og 2. Minnene fra Stalins Gulag har i stor grad blitt oppløst i Russlands landskap og fortid. Fra det store Gulag-arkipel som var spredt over det enorme sovjetiske territorium, og som telte flere tusen leire av forskjellig størrelse, er svært lite bevart. Den beskjedne steinblokken med inskripsjonen ”Til minne om millioner av ofre for en totalitær stat”, er det eneste Gulag-monumentet som finnes i Moskva. I Russland idag vil en lete forgjeves etter et nasjonalt museum, eller store offentlige institusjoner, med ansvar for å dokumentere og formidle historien til Gulag. De få Gulag-museene som eksisterer er private institusjoner, drevet med bidrag fra oligarker og amerikanske stiftelser. I det nylig renoverte Museum for Russlands Samtidshistorie i Moskva, er Gulag presentert i noen glassmontre, mens den Røde Arméens frigjøring av Auschwitz har fått en hel sal. Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har i 20 år spilt den ubestridte hovedrollen på nasjonal basis når det gjelder arbeidet med minnene fra Gulag. Memorial ble opprettet i 1988 med Nobelprisvinneren Andrej Sakarov som første direktor - "to recognize the millions of Soviet citizens whose lives passed through (and often ended in) the Gulag, to document their experiences, and to provide support for those still living and their families". Den står for en omfattende forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet og har bygget opp en unik og omfattende samling av gjenstander, fotografier, arkivalia og ulike typer kildemateriale. Memorial arbeider også med dokumentasjon av brudd på menneskerettighetene i dagens Russland. Den spiller en hovedrolle når det gjelder dokumentasjon av russiske overgrep i Tsjetsjenia, noe som krever stort mot i dagens situasjon. Nå i juli ble Memorials medarbeider i Tsjetsjenia, journalisten Natalja Estemirova, skutt ned og drept. Memorial har i løpet av de siste årene vært utsatt for stadig økende trakasserier fra myndighetenes side. Russisk politi slo til 4. desember ifjor mot Memorials avdeling i St Petersburg og konfiskerte et omfattende digitalt arkiv med unike fotografier, filmopptak, intervjumateriale m.m. fra Gulags historie. Dette skjedde rett før det skulle åpnes en internasjonal konferanse om Stalin, arrangert av Memorial og Jeltsin-stiftelsen i Moskva. Deltakerne sa de følte at man ikke lenger snakket om fortiden, men om nåtiden. Utstillingen “GULag, ZEK-folket”, som vises nå i Norge på Falstadsenteret, bygger på utstillingen “Goulag - le peuple des zeks” laget av og vist i Musée d’Ethnographie de Genève i 2005. Den består av et unikt og omfattende bildemateriale som Memorial med stor hjelp og sjenerøsitet har stilt til disposisjon, på bakgrunn av et manus skrevet av russiske historikere. Utstillingen er produsert av Stiftelsen Nansen Childwatch, med undertegnede som prosjektansvarlig. Vi arbeider med å finne flere visningssteder i Norge. Hittil har museene i Norge vist en skuffende liten interesse for å vise denne utstillingen. |
 1,5 millioner personner ble arrestert under den Store Terror iverksatt av Stalin i 1937-38; 700 000 ble skutt og resten deportert til leirene. |
 fra konstruksjonen av Kvitsjø-kanalen i 1932, det første av de store byggeprosjektene i GULag-regi. |
 300 000 fanger arbeidet med bygging av en jernbanelinje på 1300 km i nord-Sibir; en tredjedel omkom uten at linjen ble ferdigbygd. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |