  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Dataintegrasjon eller kan vi veve sammen databasene våre til et harmonisk hele eller er vi fornøyde med et lappeteppe? CIDOC i Santiago, 27. september – 1. oktober 2009 DIBAM holdet til i et gammelt kloster i sentrum av Santiago. Her ble også konferansen holdt. Det var på mange måter en ideell ramme for en konferanse med rundt 120 deltakere. Vi kom inn om morgenen og var avsondret fra byens ståk og fristelser til sent på kveld. Ulempen var selvfølgelig at en ikke fikk sett så mye av byen. Men anlegget inneholder et eget museum og et fascinerende bibliotek. Det ble arrangert turer til Museo de la Merced og Museo Histórico Nacional. Førstnevnte er et lite men fascinerende museum i et gammelt kloster og hører til klassen kunstkammer og har ikke et spesifikt formål ut over det å informere om sin egen samling. Den er interessant nok. Museo Histórico Nacional er derimot et typisk nasjonalhistorisk museum med det klare formål å fortelle om den chilenske nasjonens historie, dog med et lite sveip over urbefolkninger og tiden før spanierne. Konferansens tema var The Documentation in the XXI Century: connecting the information of cultural heritage. Det føyer seg naturlig inn rekken av konferansetemaer som CIDOC har hatt i hvert fall siden konferansen i Ottawa i 2000. Der var temaet var Collaboration, context, convergence. Sharing heritage for the new millennium. Nå er det slik at konferansetemaene som oftest er veiledende og bare førende for de inviterte foredragene. Det er alltid en del foredrag av typen ”organisasjon og databasen vår” spesielt fra landet eller regionen der konferansen holdes. Slike foredrag kan være interessante fordi de gir et bilde av nivå og fokus i en del av verden som en ikke kjenner fra før. I Santiago var det også en rekke slike foredrag. Et sentralt tema på CIDOCs konferanser de siste årene har vært dataintegrasjon med et spesiell fokus på begrepsmodellen CIDOC-CRM (ISO21127) som er CIDOCs flaggskip innenfor dataintegrasjon. På årets konferanse var det flere gode foredrag om anvendelser av modellen, men atskillig færre enn tidligere. CIDOC-CRM er nå mer integrert i anvendelser, og den hendelsesorienterte tankegangen føles kanskje mer naturlig enn før. Det tyngste CIDOC- CRM bidraget var et fra et tysk prosjekt fra Erlangen-Nürnberg og Bonn der en bygger en wiki-basert tverrfaglig samhandlingsplattform. Kjernen i systemet er en CIDOC-CRM-basert kunnskapsdatabase der en kan integrere ulike små og store samlinger (http://wiss-ki.eu/). Det er et ambisiøst prosjekt og med tysk grundighet. En fascinerende eksempel er hvordan en integrering av middelalder- og renessansekunstsamlingen til Germanische Nationalmuseum i Nürnberg kan integreres med en zoologisk database ved Zoologisches Forschungsmuseum Alexander Koenig i Bonn ved å betrakte kunstverkene som observasjonsdata. Dette er integrasjon muliggjort ved felles begrepsmodell. Det mest prinsipielt interessante, sett fra mitt ståsted, var foredraget til Ifigenia Dionissiadou fra Benaki muset i Athen. Hun diskuterte forholdet mellom gjenstandssamlingene og arkiver og mente at hendelsene som er beskrevet i arkivaliene kan være en vel så interessant inngang til gjenstandene som de tradisjonelle opplysningene(mål, vekt, materiale, datering, type, eier) som en finner i alle verdens gjenstandkataloger og databaser. For en som har brukt ti år av livet på å tilgjengeliggjøre de topografiske arkivene ved de arkeologiske museene i Norge, var dette en god bekreftelse på at en har vurdert riktig. Det er arkivene med rapporter, korrespondanse og annen grå litteratur som inneholder informasjonen om gjenstandenes kontekst. Det er konteksten som gjør gjenstandene interessante. Det bør en ha present når en diskuterer hva Europeana, Det digitale universitetsmuseum og DigitalMuseum (Primus-web) skal være. Et hovedfokus i konferansen lå på tesaurer som verktøy for integrering. DIBAM har vært ansvarlig for å oversette Gettys Art and Architecture Thesaurus (AAT) til spansk. Så det var naturlig at en hel morgensesjon var viet til tesaurer og da spesielt til arbeidet med å oversette AAT til nederlandsk/flamsk, tysk, spansk og kinesisk. Sesjonen ble ledet av Murtha Baca som leder Getty Vocabulary Program and Digital Resource Management ved Getty Research Institute og er som sådan ingen hvemsomhelst. Murtha Baca er en intens og engasjert person og verdt å lytte til. Hun formulerte sine poenger som mulige T-skjorte-Murtha Baca var opptatt av at museer generelt er lite flinke til å legge opp sine web-sider slik at de får høyt score hos søkemotorene og dermed kommer høyt på tilslagslistene. Hun brukte Rembrandts Nattevakten. Det viste seg at Rijksmuseum i Amsterdam kom langt nede på resultatlisten. Jeg testet noen av de kjente norske ikonene, Vinternatt i Rondane. Om en tekstsøker på ”Vinternatt” på Google får en riktignok 4 frimerkebilder av varianter, men ingen fra Nasjonalmuseet. I tilslagslisten er det ingen referanse til Nasjonalmuseet blant de første 100. Om en søker etter variantnavnet Vinternatt i fjellene, får en et tilslag på plass 4 til et samarbeid med Persbråten vgs. Et annet ikon, Brudeferd i Hardanger, gir ingen tilslag fra Nasjonalmuseet blant de første 100. Bildene finnes utmerket presentert på flere nettutstillinger på NMs sider, men skjult for søkerobotene. Så Murtha Baca har et poeng. Murtha Baca oversolgte muligens tesaurusen som integrasjonsverktøy. På den annen side er det lite annet som kan hjelpe oss dersom vi ønsker å få i stand en integrasjon av kulturminneinformasjon over språkgrensene. Bruk av AAT vil kunne etablere en blant mange mulige sammenkoblinger. Men som Hans Rengman viste i sitt foredrag bør en utvise varsomhet. Terminologen setter ord på begreper, mens leksikografen beskriver bruken av ordet i språket. Ord brukt i dagligspråk kan betegne flere begreper, og begreper er ofte kulturavhengig. Direkte oversettelse er et problem siden det sjelden er et 1-1 forhold mellom hvilke begreper ordene i de ulike språkene betegner. En felles flerspråklig tesaurus for eksisterende lokal terminologi, vil bety tap av informasjon. En villa ved Vesuv er noe ganske annet enn en frittliggende enebolig i Norge. Men tross dette mener jeg at tesaurer er viktige og Norge burde koste på seg å oversette og tilpasse store og sentrale tesaurer som AAT til norsk og norske forhold. Et tredje fokus var museumsdokumentasjon og bekjempelse av ulovlig handel med kulturgjenstander. Det er temmelig innlysende at integrasjon av databaser med gjenstandsdokumentasjon er et svært viktig hjelpemiddel. CIDOC bygger for tiden opp opp et Train the Trainers (TTT) opplegg for CIDOCs metoder og standarder. I samråd med ICOM og Getty Foundation ble halve søndagen brukt til eget seminar om CIDOCs verktøy koblingen mot ObjectId. I tillegg ble det organisert et halvdags TTT-kurs senere i konferansen. Seminaret inneholdt en gjennomgang av CIDOCs Principles for Documentation (se http://cidoc.mediahost.org/principles6.pdf), ObjectId-initativet og hvordan MuseumDat & CDWALite samt CIDOC-CRM bygger opp under informasjonen som er nødvendig for å bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander. Søndagsseminaret var svært godt besøkt med over 70 deltakere hvorav halvparten fra Chile. Vi hadde vel ventet rundt 20 deltakere. TTT-kurset hadde 12 deltaker, som vi også synes er bra. CIDOC vil forsette arbeidet med TTT-opplegget og presentere status i Shanghai. Jeg mener at en bør etablere et felles prosjekt mellom ICOMs etikk-komité og CIDOC der en kan se ICOM Code of Ethics og CIDOCs Principles for Documentation under ett. CIDOC er ICOMs internasjonale komité for museumsdokumentasjon. Som de fleste ICOM komiteer og for så vidt ICOM selv, er kommer størstedelen av medlemmene fra Europa. Om en regner antall medlemmer i forhold til folketallet ligger Danmark og Norge på topp. Tyskland og Frankrike er landene med nominelt flest medlemmer. Det er derfor en utfordring å leve opp til det å være en virkelig global organisasjon. På den ene siden ønsker vi å trekke flest mulig av våre medlemmer med i arbeidet og til konferansene, på den andre siden er det viktig å øke aktiviteten der det er få medlemmer. Det første taler for å arrangere konferansene i Europa, det andre for å arrangere dem på andrekontinenter. Da CIDOC 2002 ble holdt i Porto Alegre i Brasil fikk CIDOC 40 nye medlemmer fra Brasil. Så selv i våre internettider er fysiske møter og personlige konferanser svært viktig. CIDOC-konferansene har vært arrangert i Europa siden 2005 og det var naturlig å finne en sted utenfor Europa. Som leder av CIDOC var det derfor svært gledelig da DIBAM formelt kom med tilbud om å arrangere årets konferanse. Ideen ble unnfanget på en mottagelse på Chicago City Museum i november 2007. Så igjen er personlige møter en god ting. Det er klart at for de fleste, ikke bare europeere, ligger Santiago en smule utenfor allfarvei og det er kostbart å reise dit. Vi hadde en viss bekymring for at konferansen bare skulle bestå at den harde kjerne fra Europa og folk fra selve Santiago. Høsten 2008 fikk vi informasjon om at det skulle være mulig å søke Getty Foundation om reisestøtte. Det viste seg å holde stikk og med hjelp fra ICOM i Paris og vår egne kontakter, søkte vi om og fikk USD 75.000 til reisestøtte for deltakere fra det vi kaller 3. verden og den tidligere Østblokken. Det gjorde det mulig å invitere 15 deltakere fra Mongolia til Elfenbenskysten og 20 fra Latin-Amerika. På konferansen var mer enn 40 land representert så det var virkelig en internasjonal konferanse. Det og de 37 foredragene gjorde CIDOC 2009 til en stor og interessant opplevelse. Alle presentasjonene vil bli lagt ut på CIDOCs hjemmesider www.cidoc.icom.museum under kopien av konferansens hjemmesider og i CIDOCs digitale bibliotek. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |