  |
  |
|
||
|
|
|
REISERAPPORT
Demokrati og museer CECA i Reykjavik 5–10. oktober 2009 Temaet for årets konferanse var ”Museum Education in a Global Context”. En av keynotespeakerne var George Hein, professor emeritus, Lesley University, Massachusetts. Han skulle være velkjent for mange som arbeider med formidling og museumspedagogikk, blant annet for sin bok ”Learning in the Museum” som kom ut i 1998. |
 George Hein holdt et tankevekkende foredrag. Her er han tilhører til et av de andre foredragene på konferansen. |
|
I sitt foredrag tok han opp grunnleggende spørsmål omkring undervisning og utdanning i samfunnet generelt og i museene spesielt, og hovedspørsmålet var: Hvorfor driver vi med opplæring
(education)? Han tok utgangspunkt i Thomas Jeffersons idé om at utdanning er en forutsetning for demokrati, og i den amerikanske pedagogen og filosofen John Dewey og hans verk Democracy and
Education fra 1916. Dewey framholdt at undervisning ikke skulle være belæring av døde fakta, men at ferdighetene og kunnskapen skulle integreres i elevenes liv som personer og mennesker.
Dewey stod for en progressiv frigjøringspedagogikk, og arbeidet for å fri folk fra fattigdom, og der utdanning var en viktig faktor. Han hadde et konstruktivistisk læringssyn, og mente at
læring foregår ved å bygge på tidligere erfaring. Vi skaper vår egen verden, og all erfaring kan føre til læring. Målet for all utdanning er å forbedre menneskenes liv. Det er viktig å huske
på dette, spesielt i vår tid da utdanning ofte blir redusert til et verktøy for å forbedre økonomien i samfunnet. Utdanning er så mye viktigere enn bare dette. Utdanning er nødvendig for å
forstå livet, og utdanning er en forutsetning for et samfunn som legger vekt på rettferdighet og sosiale rettigheter. Opplæring (education) er, og har til alle tider vært, en av kjerneaktivitetene ved museene. På samme måte har en alltid diskutert hvor viktig denne aktiviteten er for museene, og om de primært er opplæringsinstitusjoner. I dag er denne diskusjonen viktigere enn noen sinne. Uten education – ingen museer. Museene forteller oss hvem vi er, og speiler kulturen bak oss. Det var i 1700-tallets opplysningstid at det offentlige museet ble til. I de tidlige amerikanske museene la en stor vekt på utdanning og opplæring. På den tiden fantes det ikke offentlige skoler, og de offentlige og allment tilgjengelige museene fikk en viktig rolle som opplæringsinstitusjoner. Det ble også lagt vekt på at museumsdirektørene skulle ha pedagogiske evner. Også i dag er museene et viktig instrument for utdanning og opplæring. Men hvordan kan museene arbeide for demokrati og sosiale rettigheter – museene bygger jo ikke hus eller hjelper trengende på andre måter? Museenes viktige rolle er å berike menneskers liv, vekke nysgjerrighet. Dewey ville lære folk å bruke kunsten, og brukte kunsten til å få folk til å endre sine liv. Vil museenes aktivitets- og opplæringsprogrammer lede til at menneskene vil arbeide for et mer demokratisk samfunn? Leder de oss i den retningen vi ønsker? Det er viktig å arbeide for metoder som fremmer engasjement. Det er ønskelig å bevege seg fra et system med kunnskapsoverføring, der publikum bare skal lese tekstene og forstå – til at publikum selv stiller spørsmål og selv svarer på sine egne spørsmål og blir engasjerte. En kan også tenke seg utstillinger der publikum kan bidra med egne tekster. Hvordan er det demokratiske museet mulig? Vi vil aldri nå målet, sier Hein, men vi må hele tiden arbeide mot målet og gå i riktig retning. Det er mange utfordringer, særlig i økonomisk vanskelige tider, og det er en lang vei fram. Det viktigste formålet med museer er også i dag å drive opplæring (educate) og arbeide for demokrati. Vi må arbeide for å overbevise våre museumskolleger om at formidlingsarbeid og opplæring er viktig, og museumspedagoger og exhibition advocates må inkluderes i flere arbeidsområder enn i dag. Det tar mye lengre tid å arbeide på denne måten, der en hele tiden tenker på publikums behov, men det er slik det må være. En deltaker fra Kroatia pekte på at det i praksis kan være vanskelig å bruke museer til å utvikle demokrati: Naboland har helt ulike syn på hva som faktisk har skjedd – alle mener at de arbeider for demokrati og respekt, mens praksis viser det motsatte. Hein takket for å bli minnet om den vanskelige virkeligheten, og framholdt at han presenterer en idealisert modell. Vi må likevel ikke slutte å tro på at det nytter. Vi må samarbeide med kolleger i nabolandene om å lage felles utstilling, eller parallelle utstillinger om hva som har skjedd. Som han sa: “You don’t make peace with your friends – you make peace with your enemies.” George Hein fikk mange av oss til å reflektere over essensen i det vi holder på med i vårt daglige arbeid på museet, og til å sette ting i perspektiv. Reykjavik har en rekke museer som vi fikk besøke som del av programmet. For min egen del var besøkene på Nasjonalmuseet og ikke minst Reykjavik 871 +/-2 spesielt interessante, og kan anbefales. |
||||
 En av museumspedagogene ved Nasjonalmuseet informerer om pedagogiske opplegg ved museet. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2009 |