REISERAPPORT


Gerd Woll, Munch-museet

Besøk i Calcografia di Roma, verdens største samling av kopperplater til trykking av grafikk

ICFAs årsmøte i Roma oktober 2009


Årets konferanse fant sted i Palazzo Fontana di Trevi, og det var en udelt glede å stå i vinduene og betrakte menneskemengden rundt Romas definitivt mest besøkte fontene ovenfra (se foto i Ellen Lerbergs rapport). Like vellykket var ikke selve foredragene, ettersom arrangørene hadde bestemt at de innledende foredragene av to framstående italienske kunsthistorikere skulle holdes på både italiensk og engelsk. Det første ble framført på italiensk avbrutt av oversettelser til dårlig engelsk, mens den andre foredragsholderen holdt sitt innlegg på engelsk og – med synlig irritasjon over den dårlige tolken - understreket at han selv faktisk kunne oversette sitt eget innlegg til italiensk. Dermed tok denne seansen minst dobbelt så lang tid som forutsatt, noe som førte til at tre innlegg av ICFAS medlemmer - deriblant Ellen Lerbergs - måtte droppes. Konferansens tema: "Rome and the world. The artists in Rome from 1860-1911", forsvant derfor nærmest fullstendig fra agendaen.

Språkproblemene gjorde også omvisningen i Istituto Nazionale per la Grafica som innledet dagens program, til en heller surrealistisk opplevelse. De som kunne fortelle om hva som foregikk der snakket ikke engelsk, og tolken skjønte ikke stort av de trykkeprosesser og annet spennende de drev med. Heller ikke besøk på instituttets hjemmeside kunne oppklare alt, siden den også bare var på italiensk. Men for en norsk grafikk-konservator var dette likevel av de mest interessante steder vi besøkte.

Det nasjonale grafikk-instituttet har siden 1975 befunnet seg i Palazzo Poli, da Gabinetto Nazionale delle Stampe ble slått sammen med Calcografia Nazionale som holder til i nabopalasset.

Calcografia betegner både metoden med å lage trykk fra metallplater, og et sted der trykkplatene oppbevares. Denne dobbeltheten kommer tydelig til uttrykk i virksomheten, i og med at institusjonen både er et museum for plater og trykk, og et trykkeri der de fortsatt trykker og selger nytrykk etter plater i samlingen. Inntil for ganske få år siden brukte de faktisk de gamle, originale platene, men i seinere år har de ved elektrolyse klart å framstille kopier av de originale kopperplatene. Etter sigende skal opptrykk fra disse kopierte platene være helt identiske med trykk fra de opprinnelige platene. Her må det understrekes at selv om samlingen også omfatter plater av kjente grafikere som Piranesi og Rainaldo fra eldre dager og Morandi fra nyere tid, er den største delen av platene av langt mindre kunstnerisk verdi.

I trykkeriet er det også en mengde gamle og nyere presser, og dyktige trykkere kan fortsatt operere de gamle 1700-talls-pressene til forskjellige trykkeprosesser. Det kan dreie seg om alt fra eksperimenter og prosjekter med moderne kunstnere til opptrykk fra kopiplater.

Calcografia i Roma er verdens største samling av slike trykkplater, med mer enn 23 000 gjenstander fra 1700-tallet og fram til forrige århundre. (Til sammenlikning kan anføres av Chalocographie du Louvre i Paris, iflg. sin hjemmeside har over 13 000 plater). De har også enkelte treplater og litografiske steiner, men den alt overveiende del av samlingen består av metallplater, de fleste i kopper. Platene oppbevares hengende på nettingrammer i lukkede skap, og for å hindre korrosjon er det god luftgjennomstrømming inne i disse skapkonstruksjonene. De siste ti år hadde de begynt å erstatte det gamle laget med asfalt som vanligvis ble brukt som beskyttelse på kopperplatene med en plastfilm som antas å gi like god beskyttelse, samtidig som den gjør det mulig å se alle detaljer i platen.

Calcografia har også en restaureringsavdeling for grafikk og foto, og har utviklet nye metoder for bevaring, restaurering og bruk av trykkplater.

I tillegg til trykk etter egne plater omfatter samlingen av trykk ca 11 000 originalarbeider bygd opp siden første halvdel av 1900-tallet for å gi et overblikk over italiensk og internasjonal grafisk kunst. Instituttet tar sikte på å dokumentere alle stadier i en trykkeprosesss, fra forberedende tegninger til alle former for trykkplater og fotografi. Derfor har de også gamle håndtegninger, og en stor samling fotografier, både positiver og negativer samt tidligere former som daguerrotypi o.l. Ifølge et informasjonsark på engelsk har de også utarbeidet et imponerende digitalt arkiv over sine arbeider, men dette ble ikke demonstrert under vårt besøk.

Grafikk presentert på denne måten utfordrer på en måte vår oppfatning om det originale kunstverk, og minner oss om at grafikk først og fremst er en måte å mangfoldiggjøre kunstverk på. Før fotografier og gode reproduksjoner gjorde det mulig å gjengi kunstverk overalt, var grafikk utført som kopier etter kjente kunstverk og bygninger ikke bare en sikker inntekstkilde, men også en viktig måte å spre kjennskapet til dem på. Piranesis plater til hans berømte Vedute di Roma - steder i Roma - er blant Calcografias mest berømte.

Også anerkjente kunstnere kunne tjene gode penger på grafiske blad som på sett og vis var laget for massesalg. Platene til kjente grafiske serier som ble trykt opp igjen og igjen utgjorde f.eks. en viktig del av både Rembrandts og Goyas eiendom, og sikret også et visst utkomme for arvingene. Men både av hensyn til kunstnernes ettermæle, forskningen og et nærmest umettelig marked, er det en stor fordel at slike trykkplater samles og oppbevares forsvarlig i offentlige samlinger. Selv om det altså stadig lages nytrykk av de mest populære motivene, er disse likevel forsvarlig merket for å unngå sammenblanding med trykk fra opphavsmannens levetid.

  
 
Trykkeriet i Calcografia di Roma, der det stadig produseres nytrykk av gamle raderinger.

  
 
Magasinet i Calcografia, der mer enn 23 000 trykkplater oppbevares på nettingvegger i spesielle skap.

  
 
ICFA-medlemmer studerer håndtegninger i Gabinetto Nazionale delle Stampe.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2009