Stein Adler Bernhoft, Trøndelag Folkemuseum / MiST, sekretær/styremedlem i ICAMT

” Et maritimt museum i tørrdokk…? ”

China Maritime Museum, Lingang, Shanghai

ICAMT i Shanghai 2010


Som deltaker på ICOM sin 22 generalforsamling i Shanghai, november 2010, ble mye av tiden brukt til møter etc. i det imponerende Expo Center. Det ble likevel tid til mange fine museumsbesøk. Som del et av ICAMT sitt eget opplegg, ble det bl.a. arrangert en heldags tur til Kinas første maritime museum. Dette ligger ca. 40 km utenfor selve Shanghai, i byen Lingang. Hele området er lokalisert på en enorm utfylling av masse i våtmarksområdene som finnes her. Dette er en nyetablert by/forsted som etter planen skal huse ca. 300.00 innbyggere innen 2020. Underveis er størrelsen med et pennestrøk oppjustert til hele 800.000 (!), med da med et litt lengre tidsperspektiv. Når kineserne gjør noe, så gjør de det stort. Så også her. Byen bar ennå preg av å være helt i startfasen, og nødvendig infrastruktur som for eksempel jernbane-/ metroforbindelse fra Shanghai sentrum var ennå ikke på plass. Som de to første signalbygningene i byplanen var det nå etablert et større rådhus sammen med China Maritime Museum. Bygningene ligger vis a vis i forhold til hverandre, og er sentrale arkitektoniske midtpunkt i byens stramme, geometriske akse.

 
 

 
  Det maritime museet er faktisk Kinas første i sitt slag. Ganske pussig egentlig, da Kina har en ikke helt ubetydelig maritim historie å se tilbake på, med f.eks. sjøfareren, oppdageren, diplomaten og admiralen Zheng He (1371-1435). I tillegg finnes en utstrakt, maritim aktivitet på landets mange floder og elver. Disse har fungert, og fungerer også idag , som pulsårer for mye av landets varetransport.

Forventningene til museumsbesøket var store. Vi visste dette var et helt nytt prestisjebygg, men hva ville vi finne, og hvordan ville kineserne ”angripe” et slikt utstillingsprosjekt? Ville vi møte et tradisjonelt sjøfartsmuseum, eller var det vist evne til nytenkning? Bare plasseringen av bygget bryter med våre vante forestillinger om at et sjøfartsmuseum skal ligge i fjæresteinene, med båtsamlingen tradisjonelt fortøyet i front. Her var det knapt vann i sikte, bortsett fra et vannspeil tilhørende en mer eller mindre kunstig innsjø. Kun to mindre båter var å se utendørs og disse var trygt plassert på tørt land. Derfor min antydning i tittelen, om et museum ”i tørrdokk”, men dette henspeiler vel så mye på at museet ennå er under utvikling og delvis til ”reparasjon”.

Vi ankom et tilnærmet folketomme sentrum, med unntak av busslaster med uniformskledde skolebarn, som ble skysset inn i hundretalls. Her ble vi møtt av et temmelig monumentalt bygg, med et tilsvarende monumentalt uteområde. For å ankomme museumsbygget må publikum entre et massivt, 150 meter bredt trappeanlegg, helt i strid med den universelle utforming som vi er pålagt her hjemme. (En heis fantes dog i den ene sidefløyen). Etter at trappene er tilbakelagt, blir vi møtt av en d.o stor, åpen plass, som synes best egnet for parader og lignende. Når vi etter hvert så alle de oppstilte skoleklassene som ankom, fikk plassen likevel en (tiltenkt) funksjon. Fra denne plassen står man så framstår det sentrale inngangspartiet i museumsbygningen. Dette er skulpturelt utformet som to segl som danner slags oppsplittet kuleform, delikat utført i glass og store flis. I kontrast til dette utgår sidefløyer som er meget stramme og geometriske. Hele byplanen, inkludert museet, er utført av det tyske arkitektfirmaet GMP, som også var til stede med sin hovedarkitekt. Litt spøkefullt ble det hvisket meg i øret fra en av de andre i ICAMT-gruppen ; at den strenge arkitekturen og de store åpne utearealene virket litt ”Albert-Speer-goes-Postmodern-aktig”. Selv hadde jeg samme fornemmelsen, allerede før denne replikken falt…

Innendørs endret dette inntrykket seg betraktelig. Store deler av utstillingen var delikat presentert, selv om mye var tradisjonelt og kronologisk i sitt arrangement. Publikum entrer utstillingene ved å ned i bygget via anlagte ramper. Sentralt i bygget står en stor tradisjonell, kinesisk Junke i tre, som faktisk var plassbygget inne i museet. Dette fordi vekt og volum ikke ga mulighet for en innplassering i etterkant. Det helt spesielle med China Maritime Museum, var at da det ble vedtatt å bygge museet, fantes det faktisk ingen maritim gjenstandssamling, og innsamling ble gjort underveis, parallelt med at museet ble bygget! Som utstillingsarkitekt antar jeg at dette har bydd på mange usikkerhetsmomenter og revisjoner i en travel prosjekteringsfase. Museets målgruppe var både barn og voksne, og ønsker å presenterte maritim historie i fortid, nåtid og mulig framtid.Utstillingstema var : Kinesisk navigasjonshistorie, skipstyper, navigasjon og havner, skipsutstyr, skipsbygging, det sosiale livet om bord, marinehistorie m.m., samt flere aktivitetsrom med maritim vinkling. Et av høydepunktene utstillingene er et stort og unikt kinesisk verdenskart fra Ming-Dynastiet, malt/tegnet på tekstil i 1389. En sentral aktivitet ellers var en 3D skipsbro-simulator, der publikum fysisk kunne navigere et skip nedover Huangpu-floden, som flyter gjennom Shanghai. Her kunne allslags vær og tider på døgnet simuleres. Dørk og øvrig interiør fulgte enhver bevegelse som ble foretatt, og et snev av sjøsyke kunne fornemmes, om en oppholdt seg her for lenge.

Utover dette byr museet på et større planetarium, samt en imponerende 4D kino, der alle sanser ble tatt i bruk. Det merkelige var at vi ble vist en 15 minutters film med alle mulige effekter, men der historien handlet om en reise til jordens indre (!). Et heller lite maritimt tema med andre ord. Dette tilbudet ble derfor oppfattet som noe malplassert, men tanken var nok å vise oss hva som er teknisk mulig i forhold til bruk av effekter. Vi ble alle våte etter opplevelsen, men det var lite saltvann å spore... En tilsvarende film med et maritimt tilpasset tema; og dette kunne lett bli en riktig ”højdare” i et slikt museum!

 
 



 
  Min ”fasit” etter museumsbesøket, blir derfor som følger: Et ambisiøst museumsbygg med flere gode arkitektoniske kvaliteter, men som ikke var 100% vellykket i alle sammenhenger. Noe varierende kvalitet på utstillingene. Det skal likevel tillegges at flere av utstillingene allerede nå, etter 6 mnd. drift, var gjenstand for en revisjon/ombygging. Flere nye tema, i ledige lokaler, stod også for tur til å bli prosjektert. Også båtsamlingen utendørs stod foran en større utvidelse, sammen med en generell oppgradering av utendørsarealene.

Som gjester fra ICAMT, ble vi tatt meget seriøst imot, med takketaler og gaveutvekslinger fra museet og ”museumsverden” i Kina forøvrig. I tillegg til utmerket lunsj, ble det avholdt et lengre møte med tolketjeneste og presentasjon av hele prosjektet fra involverte arkitekter og utstillingsdesignere. Det ble også avsatt rikelig med tid til diskusjoner og meningsutvekslinger.

Fakta: Museet hadde sin åpning i juli 2010. Areal ca. 46.000 kvadratmeter hvorav utstillingen utgjør ca. 26.000 kvadratmeter. Byggekostnader ca. 450 mill. n.kr. Byggetid / prosjekteringstid ca. 6 år. Montasje av utstillinger ble foretatt på imponerende 6 mnd (!).

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010