  |
  |
|
||
|
|
|
Rapport fra en fremmed verden UMAC i Shanghai 2010 Innimellom et meget variert program var det enkelte perler av foredrag. Det som gjorde aller størst inntrykk på meg var Graciela Weisingers foredrag ”Human remains in museum collections and their restitution to the communities: the case of the natural sciences museum at University of La Plata – Argentina”. Graciela Weisinger er forsker ved Universidad del Museo Social Argentino i Argentina. I foredraget perspektiverte Weisinger de ulike utfordringer museer har dersom deres samlinger inkluderer menneskelige levninger. Hun spurte om hvordan museer klarer å forsone tidligere kulturelle agendaer med lovlige rettigheter til etterkommerne av de samfunnene som levningene er hentet fra. Hun stilte spørsmål ved hvordan museer kan handtere og løse sitt sosiale ansvar i slike tilfeller og til sist om museer har ansvar for å levere menneskelige levninger tilbake til etterkommere etter de aktuelle eierne av levningene. Weisinger drøftet inngående utviklingen av repatrieringspolitikken i Nord- og Sør-Amerika og viste til en stadig økende tendens til å ville oppfylle etniske gruppers krav om tilbakelevering i de tilfeller der det handlet om religiøse objekter og menneskelige levninger. Hun viste til en stadig økende bevissthet rundt de menneskelige levninger og hvordan de stimulerer til moralske og religiøse omtanker som gjør disse objektene annerledes enn andre objekter i samlingene. Weisingers debatt trekker linjer til norske diskusjoner om menneskelige levninger. I Norge er det opprettet er nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger (Skjelettutvalget). Behovet for å opprette et uavhengig nasjonalt utvalg ble tydelig i forbindelse med Universitetet i Oslos arbeide omkring oppbevaring og forskning på samisk materiale ved de Schreinerske samlinger, samt krav om tilbakeføring av deler av dette materialet. Kunnskapsdepartementet vurderte det som hensiktsmessig at utvalget legges til de øvrige nasjonale forskningsetiske komiteene. Utvalgets mandat og arbeid finnes på denne nettadresse: http://www.etikkom.no/no/Vart-arbeid/Hvem-er-vi/Skjelettutvalget/ Skjelettutvalget handterer rådgiving av forskning. Mens spørsmål knyttet til museums samlinger og utstillinger må hvile på ICOMs etiske regler, særlig prinsippene 4.4 og 4.4 (2008:s 21). Både Skjelettutvalgets arbeid og ICOMs etiske regelverk handler om råd og frivillighet. I Norge som i Argentina er etniske grupper og minoriteter utgangspunkt for nye perspektiver på samlinger der menneskelige levninger inngår. I Argentina er det flere eksempler på at tilbakeføringer av menneskelige levninger til lokalsamfunn.1994 ble for eksempel levninger av Inacayal, en indiansk høvding som med sin familie ble i levende livet gjort til museumsgjenstand av utforsker og livslang museumsleder F. P. Morena. Museet beholdt totalt 12 indianerne fanget for forske på dem. Høvding Inacayal mistet kone og datter i fangenskapet og tok sitt eget liv som museumsobjekt. Ved tilbakeføringen ble det utført rituelle seremonier og politiske taler som understreket de etiske utfordringer disse sakene innebærer. Talene og ritualene har nok vært motivert av ønske om forsoning. Graciela Weisinger gikk videre i fremleggingen av hvordan det i de fleste land var to sider – akademikerne som frontet institusjonell eiendom og etterkommere etter etniske grupper som krevde tilbakelevering. Museer og forskeres største utfordring er å skape en harmonisk politikk som bygger bro over avstanden mellom vårt ønske om kunnskap og etniske gruppers behov for respekt for deres livssyn/verdensbilde. Fra 2005 har Museum of La Plata fjernet alle menneskelige levninger i sine utstillinger. Dette er et resultat av en radikal endring av museet visjon. Samtidig som Museum of La Plata fjerner alle menneskelige levninger i sine utstillinger bygges det et museum i Salta eksklusivt konsentrert rundt funnet av tre barnelik tilhørende inkakulturen. http://www.patagonia-argentina.com/i/noa/salta/maam.php Likene var begravd på 17, 060 fots høyde for ca 500 år siden på Llullaillaco vulkanen. I dag er museet en gedigen turistattraksjon, men lokalbefolkningen var ikke blitt hørt før museet ble etablert i 2007 og blir heller ikke i dag hørt i sine krav om tilbakeføring av både lik og gjenstandene som ble funnet sammen med barna. Graciela Weisingers eksempler er tydelige og innholdsrike, men ikke unike. Debatten om rettigheter og om etiske vurderinger bør foregå i alle land og ulikhetene i praksis i Argentina viser at harmoni neppe er begrepet for å dekke kontrastene mellom Museum of La Platas restrikte utstillingspolitikk og ivrige tilbakeføring, og MAAM i Saltas utstilling av tre barnelik i nedfrosset tilstand. Resten av verdens museer kan neppe toe sine hender. Det er behov for videreføring av både etiske debatter og etisk regelverk, og ikke minst debatter om rettigheter. Weisingers kloke foredrag ga tiltro til at UMAC kan være et fint organ for faglig utvikling heller enn konferansens hentydning til sosial harmoni. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |