![]() ![]() |
![]() ![]() |
![]() |
||
![]() |
![]() |
Kineseri p� H�landstunet – ei aha-oppleving i Kina DEMHIST i Shanghai 2010 Tema blei introdusert av Prof. Christian J�rg som snakka om kinesisk eksport av porselen som bru mellom Austen og Vesten. Kinesarane var langt framme i utvikling av porselen allereie fr� 3-4000 �r f.Kr., og starta eksport av porselen til Midt-austen under det tidlege Ming dynastiet p� 13 – 1400-talet. Det var s�rleg det kvite glaserte porselenet med koboltbl� dekor som var ettertrakta. Motiva var henta fr� det kinesiske landskapet med fjell og vatn som viktige element, og det var buddhistiske og daoistiske symbol, dragar, fugl f�niks og andre legende. Landskapa var prega av utvakse, krokete furutre, bambus, krysantemum, lotus og sjasmin. Det blei h�gstatus � omgi seg med kineseria med eventyrlege og eksotiske motiv som nok kunne inspirera til � s�ka meir kunnskap. |
![]() |
D� portugisarane runda Kapp det gode h�p og fann vegen til Asia p� 1500-talet, utvida eksporten seg til Europa. Det bl� og kvite porselenet var av dei mest luksuri�se varane
som blei skipa til Europa og fann vegen til dei Europeiske slotta i det s�rlege Europa, og etter kvart ogs� lengre nord. Handelen med Asia auka sterkt fr� tidleg 1600-talet,
og det blei stifta eigne asiatiske handelsselskap. Tusenvis av kinesiske krukker og fat fann vegen til Holland via Asiatiske marknadar. Det bl� og kvite porselenet vekte
begeistring ogs� i Skandinavia, og handelsmenn sendte skip til Holland og kj�pte heim desse edle varene til pynt i slotta. Etter kvart som eksporten auka, fann dei ogs� vegen
til borgarskapet. P� slutten av 1600-talet har kineseriet ogs� n�dd Nord-Amerika, og J�rg snakkar om ein kulturell globalisering. Borgarkrigar i Kina gjorde det slutt p� den
kinesiske eksporten for ein stund, og naboland som Japan tok over marknaden og kopierte kinesarane. Men kinesarane kom att. Rundt 1700 blei det eksportert store mengder
billigare porselen. Fr� 1710 dukka det opp porselensfabrikkar i Europa. Meissen i Dresden var den f�rste. Etter kvart finn me dei i dei fleste Europeiske landa, ogs� i Skandinavia. Dei kopierte b�de teknikken og dekoren. Det var handm�la dekor, men seinare finn me dei same motiva ogs� moderne trykkteknikkar for masseproduksjon. Den kinesiske kulturen har s�leis funne vegen til dei mest alminnelege heimar ogs� her heime i Norge. Om det kinesiske porselenet fekk ei stor global rolle, s� viste b�de Giulianna Ericani fr� Italia og Samantha Fabry fr� Malta i sine f�redrag at me finn kinesiske m�blar og kinesiske inspirerte motiv ogs� i veggdekorasjonar og i m�blar i slott og herskapshus fr� 1400-talet og fram til slutten av 1700-talet. Eksotiske landskapsscener med dei same motiva som i porselenet, blei brukt i asymmetriske rokokkodekorasjonar. Eg hadde stor glede av � sj� eksempel p� den kinesiske kunsten ved eit par bes�k i Shanghai museum, der me finn fantastiske eksempel p� h�gtst�ande kinesisk kunst m�la p� keramikk fr� 1200-talet og originale silkemaleri fr� 1500-talet, med naturalistiske motiv og elegant penself�ring. Under fagturen til DEMHIST i veka etter konferansen fekk me sett kunsten i sin opphavlege samanheng, som del av interi�ra i b�de daoistiske- og buddhistiske tempel, og i dei keisarlege palassa. V�r medbragte turleiar, historikar Michael Henss fr� Sveits, understreka den sterke samanhengen der er mellom natur, religion og kultur i Kina. Som Christian J�rg sa, s� var den kinesiske symbolikken fjern for oss europearar. N�r kineseriet blei s� popul�rt p� v�re heimlege traktar, m� det ha vore ei sterk beundring for teknikken og estetikken, saman med ei undring over den eksotiske kulturen og ei lengt mot verda langt der ute. Det er heilt klart at sekret�ren etter Olga Oppedal snarast muleg m� hentast fram fr� m�rkret og plasserast som eit stasm�bel i finstova p� H�land som eit teikn p� at storgardane i Ryfylke i aller h�gste grad f�lgde med i tida og omgav seg med kineseri og andre asiatiske varer. |
▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |