Eva D. Johansen, Alta Museum

Museer og kommunikasjon

CECA i Shanghai 2010


Tema for årets, og ICOMs 22. generalkonferanse, var “Museums for Social Harmony”. På CECA (Comittee for Education and Cultural Action) ble museer og sosial harmoni diskutert opp mot utstillinger, innhold, program og publikum, og av noen fremstilt som et paradoks, og en utopi. Også sammenstilt med dagens norske museumsvirkelighet, kan harmoni synes kunstig, når vi oppfordres til å lage aktive samfunnsinstitusjoner som bidrar til dialog og debatt, og som er villig til å rette oppmerksomheten mot stadig nye tanker, ideer og innspill.

I sitt foredrag i Shanghai problematiserte ABM-utviklings Randi Ertesvåg historie og makt, og tok opp refleksjoner knyttet til hvem som har definisjonsmakt i historiefortellinger og hvilke verdier museene kommuniserer. Siri Slettvåg presenterte prosjektet Digitale fortellinger som ønsker å synliggjøre mangfold og forskjellighet ut fra folks egne perspektiver. I Arja van Veldhuizens foredrag fikk vi høre om erfaringer fra Nederland, med å la folk selv lage utstillinger. Hun viste hvordan denne måten å drive aktiv museumsformidling først og fremst lærte folk noe om hvor tidsmessig og praktisk krevende utstillingsarbeid er. Slik fikk folk større respekt for den delen av museumsfolks arbeid, men er det er den ønskede effekten? Van Veldhuizen minner om å holde det nødvendige fokus; ikke dra i gang aktiviter for aktivitetenes skyld, men for relasjonen mellom det som foregår i hodet på den enkelte og den kunnskap museene forvalter og produserer.

I Stockholm, fortalte Annika Bergsland, er det gjennomført et samarbeid mellom lærerhøgskolen og Historiska museet der studentene (som en del av et kurs og pensum) gjennomførte en kulturanalytisk studie av museets utstilling Vikinger. Studentene problematiserte utstillingens fortellinger ut fra begrepene kjønn, etnisitet, verdier og demokrati. De sammenlignet vikingtida med vår egen tid, med egen virkelighetsforståelse og person. Opplegget medførte at studentene fikk større forståelse for museets tema og økt motivasjon for å realisere lignende opplegg med egne fremtidige elever: ”Så her vill jag göra med mina framtida elever!”.

Nylig publiserte forskning.no resultater som viste at diskusjon om forskning, mellom fagfolk og lekfolk, øker uenighet; ”jo mer man diskuterer eller opplyser om kontroversiell forskning om genmodifiserte matvarer eller stamceller, desto større blir uviljen hos dem som allerede er imot”, rapporteres det. Folk flest viser seg imidlertid å være mer åpne, både i forhold til å lytte til andres argumenter og til hvilket standpunkt de selv lander på, hvis de blir oppfordret til å ta stilling til nye spørsmål og teser. Både museum og forskning berører politiske diskusjoner om hvilket samfunn vi vil ha, og folk velger selv hvilken tiltro de vil tillegge vår aktivitet. Dialog og forståelse i museumsformidling er et annet fokus på kommunikasjon enn den monologiske formen som tradisjonelt er å finne i våre institusjoner. Museer og harmoni kan synes som et paradoks og en utopi når vi samtidig skal legge opp til debatt og mangfold, men det tilsynelatende disharmoniske med et mangfold av stemmer og kontroversielle temaer er nødvendige utfordringer og nye muligheter for museumskommunikasjon mot gjensidig forståelse.

  
  ▲ til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010