  |
  |
|
||
|
|
|
”Murder and manslaughter, an exhibition about life” ICOM i Shanghai 2010 I mange år har museenes evne, eller manglende sådan, til å være aktuell samfunnsaktør vært diskutert i en vestlig museumskontekst. I museumssamfunnet er det ønsker om å kunne ta opp kontroversielle temaer, å tørre å være provoserende, skape dialog og kanskje til og med sette ting på ”spissen”. Likevel er det ikke ofte man finner utstillinger som leverer i henhold til dette. Bymuseet i Luxembourg synes å være et unntak. Vandreutstillingen ”Murder and manslaughter, an exhibition about life” fra Musée d`Histoire de la Ville de Luxembourg, er i en klasse for seg selv. Det som følger bygger på informasjon fra presentasjonene i Shanghai og nettressurser. I utstillingens pressemelding står følgende: ”The exhibition ”Murder and Manslaughter” focuses in particular on Luxembourg and endeavours to analyse the phenomenon of violent crime and its historical and current facets. Visitors are invited to observe crimes in their biographical and social context. During their visit, they are confronted with their own craving for sensation and prompted to ask themselves some important moral and philosophical questions. …………….. As the subtitle suggests, the exhibition is dedicated to life. By being confronted with testimonies from the past and present, visitors are in fact invited to raise their own awareness of the value of life.” Som besøkende får du ved starten av utstillingen utdelt en lapp hvor du skal skrive ned hvem (jeg antar uten navn) du kan tenke deg å drepe. Vi har alle en eller flere vi, i hvert fall innimellom og i teorien, kan tenkte oss å bli kvitt. Tanken er ikke fremmed for oss, om enn vi ikke følger den opp i praksis. På slutten av utstillingen under overskriften ”Hva er du villig til å drepe for?” er det bokser som representerer forskjellige motiv for drap. Du velger rett boks for din lapp. Under utstillingsperioden er det dermed mulig å se om enkelte motiv fremkommer som ”sterkere”/vanligere enn andre. Hvorfor - er da egnet tema for diskusjon. Publikums ”drapslapper” ble under utstillingsperioden også gjort offentlig tilgjengelige på en vegg i sentrum av byen. Naturlig nok vekket dette stor interesse og diskusjoner. Gangen gjennom utstillingen blir en reise gjennom etiske og moralske problemstillinger og egne refleksjoner rundt drap, menneskeverd, rett og galt, morbid fascinasjon, samfunnets krav, individuelle behov, rettigheter og plikter, menneskets iboende muligheter, kontroll og frihet. Et utvalg overskrifter hentet fra utstillingen: Hva er livet ditt verd? Er drap sanksjonert av Gud? Kan politisk mord rettferdiggjøres? Soldater – helter eller drapsmenn? Hvorfor blir pasifister utsatt for hets? Utøvere av folkemord – helt normale mennesker? Maksimere profitt – hvem ofres? Å gå amok – kortslutning eller planlagt aksjon? Hender det alltid et annet sted? Seriemordere – hvorfor fascinerer ondskap? ”Syk” eller normal – hva fanger din interesse? Å løse kriminalsaker – er vitenskapen alltid til å stole på? Forebyggende arbeid og kontroll/overvåking – kan mord unngås? Hva bør skje med mordere? Hvor langt kan du strekke tilgivelsen? Selvmord, aktiv dødshjelp og abort: drap eller selvbestemmelse over eget liv? Ved siste tema sluttes sirkelen og det konkluderes med at individer selv kan og må bestemme over verdien av eget liv, i tråd med gjeldende vestlige oppfattelser om individets muligheter og plikter til å ta grep om eget liv. Utfra den informasjonen som har vært mulig å oppdrive gis det inntrykk av at man som besøkende gjennom hele utstillingen inviteres til refleksjon uten at det konkluderes. Målet er at vi som publikum skal vekkes til å sette spørsmålstegn ved de oppfatninger vi har, og også forsøke å avdekke verdier vi er sosialisert inn i uten å være klar over det. Min umiddelbare reaksjon er at det som oppfattes som en konklusjon ved utstillingens slutt er unødvendig. Hvorfor holdes ikke også her svaret åpent? Har alle selvbestemmelse over egne liv, hva skal til for at du opplever å ha dette? Har du selvbestemmelse i alle sammenhenger? Ønsker alle full råderett over eget liv i alle sammenhenger? Uansett hvilket konsept man har for en utstilling og hvordan den blir utformet, vil det være delte oppfatninger om sluttproduktet. ”Murder and manslaughter, an exhibition about life” synes for meg å være vellykket, tankevekkende og engasjerende. Det ligger mot bak valg av konsept og gjennomføring. Det er en utstilling jeg gjerne vil se, og ikke minst ta med meg min tenåring til. Utstillingen trakk et nytt publikum til bymuseet - ungdom og unge voksne. Det skal bli spennende å følge med Musée d`Histoire de la Ville de Luxembourg videre. Nå planlegges utstillinger om fattigdom i Luxembourg og om å leve på metadon. Gjennom å bygge videre på konseptet om å trigge publikums refleksjonsevne, engasjere befolkningen i byen og skape debatt, er museet en aktiv samfunnsaktør. Vi er nok mange som har noe å lære av dette. Lenker: http://www.musee-hist.lu/en/NEW.html http://www.musee-hist.lu/musee_multimedia/Mord+und+Totschlag_dépliant.pdf Utstilling er som sagt en vandreutstilling, kostnadene er satt til +/- 90 000 euro inkl. frakt og forsikring. Utstillingsdeler kan byttes ut med lokalt forankrete saker. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |