  |
  |
|
||
|
|
|
Oversettelser av litterære verker i forfattermuseer ICLM i Shanghai 2010 Flere forfattere har selv arbeidet som oversettere av utenlandske forfatteres verker, og i flere tilfeller har familiemedlemmer med nær kontakt til forfatteren foretatt oversettelsen til andre språk. Ibsens sønn, Sigurd, oversatte f.eks. tre av Ibsens skuespill, unntatt det aller siste, fra 1893–1897, dels til tysk, dels til fransk, og har naturligvis hatt god anledning til å diskutere med sin far under arbeidet, i og med at de bodde nær hverandre i Kristiania på det tidspunkt. Når det gjelder Leo Tolstoy var det mange familiemedlemmer som arbeidet med oversettelser, fra hans mor til hans oldebarn Vladimir Tolstoy, sjefen for museet Yasnaya Polyana, Tolstoys gods syd for Moskva. Tolstoys hustru, som var en god oversetter, oversatte f.eks. noen av hans religiøse og filosofiske arbeider til fransk. Leo Tolstoy selv startet sin karriere som forfatter med å oversette L. Sterns "Sentimental Journey", og fortsatte av og til hele sitt liv med å oversette. I Tolstoys eget hus fantes det en rekke oversettelser av hans verker til mange forskjellige språk. Spesielt interessant under seminaret i Shanghai var derfor innlegget til Galina Alexeeva, sjefen for forskningsavdelingen ved Yasnaya Polyana, museum allerede fra 1926: "International Seminar of Leo Tolstoy's Translations at Yasnaya Polyana." Med bakgrunn i de mange familiemedlemmers engasjement i oversetterarbeid, falt det naturlig for dette museet i 2006 å ta initiativet til et seminar for oversettere av Leo Tolstoys verker, med deltakere fra en rekke land. Hvert år deretter har man gjentatt seminaret, og en gruppe på ca.10 personer har vært med hver gang. Ellers kommer det nye til, slik at man er ca. 30 personer hvert år. Museet oppmuntrer også unge oversettere, som doktorgradsstudenter fra Avdeling for oversettelse ved Moskvas Litterære Institutt, til å delta. Det holdes innlegg og diskuteres forskjellige problemstillinger i forhold til å oversette Tolstoys verker, for å komme frem til oversettelser som i størst mulig grad yter originalen rettferdighet. En av de mest diskuterte problemstillinger er om oversettelser er kun et håndverk, en profesjon eller en kunstnerisk virksomhet. Man diskuterer de første oversettere av Tolstoys verker – han kjente flere av dem personlig – og hvordan mottagelsen av forfatteren gjennom oversettelsene ble, i Europa, Amerika og Asia. Og man diskuterer nye versjoner av Tolstoys tekster til europeiske og østlige språk. Seminaret har vært meget fruktbart, og ikke bare bragt de problemer en oversetter står overfor frem i lyset, men også vært et bidrag til bedre oversettelser. Etter at en forfatters verker er falt i det fri, slik det for eksempel er med Henrik Ibsens forfatterskap, er det fritt frem for hvem som helst til å oversette og gi ut hans verker på fremmede språk. Man har derfor heller ingen garanti for oversetterens kvalifikasjoner, eller utfallet av oversettelsens kvalitet. Mange oversettelser gjøres også fra f.eks. en engelsk oversettelse, og ikke fra originalspråket, noe som gjør at faren for å fjerne seg fra Ibsens egen tekst øker ytterligere. Når det gjelder utgangspunktet for en oversettelse er det f.eks. også et annet spørsmål som er diskutert, nemlig om dette skal være førsteutgaven, eller om det skal være den siste utgaven som Ibsen selv rettet. Hans endelige versjon av skuespillet, så og si. Et initiativ til et seminar for oversettere av Henrik Ibsens verker, på linje med det som holdes hvert år på Yasnaya Polyana, burde være et felt som Ibsenmuseet i Oslo kunne ta opp. Jeg tror at f.eks. Institusjonen Fritt Ord ville være positiv til å støtte et slikt tiltak. At Litteraturhuset har avviklet et seminar omkring oversettelser med en dag til Ibsen, gjør dette fortsatt meget aktuelt. Vi vet at det kommer stadig nye, og av og til bedre, oversettelser av f.eks. Ibsens verker. Ibsenprisen, opprettet i 2006, har hittil stort sett gått som arbeidspris til oversettere. Men språklige forhold er ikke den eneste årsaken til nye oversettelser av f.eks Ibsens verker. Selv om Ibsens egne verker kan oversettes fritt, så har oversetteren rettigheter til sin oversettelse, som igjen kan selges, slik f.eks. den kjente Ibsenforsker og oversetter prof. John Northam gjorde. At rettighetshaveren kan kreve meget høy betaling for å benytte en oversettelse, gjør at det ofte lønner seg bedre å betale for en ny oversettelse. Jeg vil derfor oppfordre Ibsenmuseet på det sterkeste til å ta tak i dette feltet, og invitere til et seminar for oversettere av Ibsens verker, eventuelt i samarbeid med Universitetet. |
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2010 |