Tone Wang, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

China National Tea Museum
Hangzhou, Zhejiang-provinsen

ICME i Shanghai 2010


Som en del av konferanseutflukten under ICOMs generalkonferanse i Shanghai inngikk et besøk i ”China National Tea Museum”. I denne artikkelen vil jeg presentere museets prosjekt og utstillinger slik de møter den besøkende, og slik de formidles på museets hjemmesider (http://www.teamuseum.cn/index_en.aspx).

China National Tea Museum er et spesialmuseum for formidling av et svært vesentlig element i kinesisk kulturtradisjon: Teen. Museet åpnet 1991 og består av flere bygninger. De ligger vakkert plassert i en park med dammer og bekker omgitt av te-plantasjer, og gir besøkende opplevelsen av å vandre rundt i en et landskap av te og vann både innen og utendørs. Som museum på nasjonalt nivå formidles te-produkson og te-kultur ikke bare fra nærområdet rundt Hangzhou men fra alle deler av Kina. Hangzhou er imidlertid ikke noe hvilket som helst sted i kinesisk te-sammenheng. Regionen er hjemmet til en av dagens mest kjente og berømte kinesiske te-sorter: Longjing-teen, en type grønn te som ofte refereres til som kinas nasjonalte.

China National Tea Museum søker å spre kunnskap og forståelse for teen som element i kinesisk historie og samtid, både som kulturbærer og som økonomisk faktor. Formidlingen gjennom de fem hovedutstillingene tar for seg teens historie i Kina (Hall of Tea History), de ulike tesortene (Tea Kaleidoscope Hall), teens ulike egenskaper (Hall of Tea Properties), ulike kinesiske te-tradisjoner (Tea Customs Hall). I ”Tea Sets Hall” presenteres nettopp te-sett som estetisk element i historisk og regionalt perspektiv. Museet har en egen avdeling som presenterer museet som senter og kulturbærer for te i Kina i møte med besøkende utenfra kalt ”Tea-friendship hall”. Her finnes fotografier og memorabilia fra berømte besøkende fra inn og utland. Museet har også en egen forskningsavdeling.

Den nære og vesentlige relasjonen mellom te og vann er et tema som forfølges i museet. Det første som møter den besøkende når man kommer inn i museet er en vegg med kinesisk te-kalligrafi bak en gardin av rennende vann. Før den besøkende har lest et ord har opplevelsen av å komme utenfra, hvor tebusker, bekker og dammer danner omgivelsene, og inn i foajeen hvor temaet te og vann presenteres i installasjonsform trukket opp et av museets gjennomgangstemaer. Drikken det hele dreier seg om avhenger fullt og helt av god kvalitetste – og godt kvalitetsvann.

I den historiske utstillingen presenteres innledningsvis den mytiske keiseren og kulturhelten Shennong. Han får æren for å ha brakt landbruk, medisin og ikke minst te til kineserne. Det fortelles at keiseren i sin søken etter kunnskap om planter som kunne være til nytte for menneskene som mat eller medisin smakte seg igjennom all vegetasjon han fikk tilgang til, og fikk i seg 72 gifter daglig. Til alt hell oppdaget han hvordan te for ham var både motgift og renselsesdrikk og nøytraliserte giften slik at han kunne fortsette arbeidet. Denne oppdagelsen presenteres som et heldig møte mellom nettopp vann og te-blader. Det fortelles at keiseren foretrakk å drikke kokt vann, og en dag falt da blader fra det ville te-treet i keiserens drikkevann og farget det brunt. Dette ble ikke oppdaget før vannet ble brakt til keiseren. Keiseren drakk det – og fant det først velsmakende, og så også helsebringende.

Under Han-dynastiet har man først og fremst referanser til bruk av te som medisin. Te som vanlig brukt drikke ble først populært under Tang-dynastiet, og da både ved hoffet og blant vanlige kinesere i ulike deler av imperiet. I Tang-perioden ble de tidligste klassiske kinesiske tekster om te skrevet, som Lu Yus ”The Classic of Tea” fra ca. år 804 og Zhang Youxins ”Report on Water for Brewing tea” fra år 814. Zhang Youxins bok handler helt og holdent om hva slags vann som er best egnet for å lage te. Tradisjonelt har fjellvann vært klassifisert som det aller beste vannet, med kildevann som det nest beste alternativet. Brønnvann ble sett på som klart dårligste alternativ.

Ikke bare vann men også måten teen tilberedes på og ikke minst te-settet som benyttes er faktorer som får stor oppmerksomhet i museets utstillinger. Te-settet tilpasses te-typen, med både ulike materialer (klart glass, porselen, steingods) og te-kannen og bollene/glassenes form som vesentlige momenter. Grønn te av Longjing-typen skal, for eksempel, serveres i klare glass og tilberedes etter en prosedyre som nøye beskrives i utstillingen: To gram te plasseres i et glass og tilsettes en kvart kopp kokt vann som holder 80 grader Celsius i 20-40 sekunder. Deretter utføres ”Føniksens tre nikk”: mer varmt vann helles i koppen mens vannkannen løftes og senkes tre ganger – til glasset er 70% fullt. Slik vises respekt for gjestene, og te-bladene kommer i bevegelse i glasset. Et 70% fullt glass tillegges betydningen ”sytti prosent te og tretti prosent kjærlighet blir perfekt”. Teen skal ikke bare være en opplevelse å drikke, den skal også være estetisk nytelse for øyet.

I dag vurderes renset vann som det optimale å lage kvalitetste av. Mineralvann er et akseptabelt alternativ, mens regnvann sees på som for forurenset til å kunne gi et godt resultat. Ved China National Tea Museum kan besøkende teste ut hvor god teen faktisk blir med optimal kunnskap og tilgang på gode råvarer, både i form av te, vann og te-sett. Ulike former for tradisjonell kinesisk te-seremoni presenteres. I museumsbutikken kan man så også kjøpe med seg både det man har smakt på og passende te-sett å servere det i hjem.

I museet har man valgt å avslutte og oppsummere den historiske delen av utstillingen på denne måten: “Tea embodies the intimate relationship between humans and nature. It infiltrated into the lofty life ideal of the Chinese nationality since the beginning when tea was introduced into human life.” Blader fra te-busken kombineres med vann i et velvalgt te-sett og gir, etter optimal behandling og tilberedelse, ren nytelse for både øye, nese og gane.

China National Tea Museums vandreutstillingen ” China Tea Culture Exhibition” presenteres på http://www.teamuseum.cn/ViewContent.aspx?contentId=824

For fotografier og mer om museet, se http://www.teamuseum.cn/index_en.aspx

 
  til toppen                                                   Tilbake til reiserapporter 2010