  |
  |
|
||
|
|
|
"Redesign / redefine" -planning for a major refurbishment ICAMT i Stockholm 2011 |
 |
| De besøkte museene "berøres" alle av konferansens tema : "Redesign / Redefine, -
planning for a major refurbishment". Alle står foran store ombygginger og oppgraderinger av sine lokaler og utstillinger, om enn i varierende omfang og med ulike problemstillinger.
Min rapport konsentrerer seg om Nationalmuseum, men jeg oppsummerer innledningsvis litt vedrørende Vasamuseet og Arkitekturmuseet. Vasamuseet: Museets mål med en ombygging /utbygging, er ikke primært å øke besøkstallet, men å oppnå en bedre flyt i publikumsstrømmen. Ved åpningen i 1990 var det planlagt for ca. 600.000 besøkende pr. år. De har nå passert 1. 2 mill. Kapasiteten er dermed forlengst sprengt, og enkelte dager telles 10.000 publikummere! Dette gir logistikk-utfordringer, noe som leder til uønskete "opphopninger". Museumsbygningen i seg selv har også oppnådd en arkitektonisk ikonstatus, så her må det gåes varsomt fram ved en ombygging. Den opprinnelige hallen med Vasaskipet beholdes derfor omtrent som idag, og utvidelsen skjer i parkområdet utenfor. Nytt areal utgjør 1.600 kv.meter, der en større museumsbutikk får en sentral plassering, sammen med aktivitetsrom og rom for ulike temautstillinger. Prosjektet ferdigstilles etter planen i mai 2013, og vil innvarsle "en ny tid" for museet, ifølge museets direktør, Marika Hedin. Arkitekturmuseet: Arkitekturmuseet er samlokalisert med Moderna Museet på Skeppsholmen, i en eldre kasernebygning. De to museene har pr. idag en felles inngang og resepsjon. Denne planløsningen gjør at Moderna Museet "favoriseres", og at Arkitekturmuseet sin sameksistens ikke umiddelbart oppfattes. Dette er et problem som påvirker besøkstallet, men som nå skal forbedres ved ombyggingen. Arkitekturmuseet tillegges også en ny funksjon som et kommende samlings- og møtested med tema : Svensk Design. Slik skal museet vitaliseres, og gies en tydeligere profil enn hva tilfellet er idag. Nationalmuseum: Av de besøkte museene fant jeg problemstillingene ved Nationalmuseums ombygging som de mest interessante, og ikke minst; mest krevende sett fra museets side! Nationalmuseum åpnet i 1866, sentralt beliggende med svenske Slottet midt imot. Arkitekten for museet er Friedrich A. Stüler, som også har tegnet Neues Museum i Berlin. Samlingene teller over 700.000 objekter, med en årlig tilflyt på rundt 300 gjenstander. Prosjektet er meget omfattende, og medfører en total stenging av museet i minimum 3 år. Hele gjenstandssamlingen må flyttes, og lagres eksternt. En oppgave med en krevende logistikk. Tanken er likevel å stille ut deler av samlingene i gitte sammenhenger, andre steder i Stockholm. Dette for å holde fokus på museets eksistens mens hovedbygningen er stengt. Forprosjektet har pågått i snart 10 år med ulike forslag framlagt for godkjenning. De økonomiske bevilgningene står nå foran en løsning, slik at byggestarten kan starte som planlagt i 2013. Museet har beholdt mye av sitt opprinnelige arkitektoniske preg siden det åpnet, men gjennomgikk en større "modernisering" på 60-tallet, som medførte en blending av de fleste vinduene, for å hindre innslipp av dagslys. Samtidig bygget de en tilstøtende fløy i parken utenfor, der konservatoravdelingen holder til. Disse lokalene oppfyller ikke dagens krav, og vil bli revet i sin helhet ved ombyggingen. Avdelingen får nå tilhold i en bygning lagt under bakkenivå. Museumsparken utenfor opprustes samtidig med ny geometri og beplantning, og gjøres tilgjengelig for de besøkende og for Stockholms øvrige befolkning. Innvendig er hovedtanken nå å tilbakeføre og "åpne opp" vinduene igjen, nå utført med bruk av nyeste teknologi for å holde bl.a. uv-stråler på et forsvarlig nivå. Ved å fjerne eksisterende blending, slippes det også lys ut fra vinduene på kveldstid og i den mørke årstiden. Idag framstår bygningen som noe dyster sett utenfra, med sine mørke vindusflater. Arkitekt Stülers tanke var nettopp at bygningen skulle ha et visst innsyn og virke tiltrekkende ved at det "funklet" fra vinduene. Dette kan nå bli realitet igjen. |
||||
 |
| Utover mer bruk av dagslys i utstillingene, legges det stor vekt på bruk av nye
utstillingsteknikker. Allerede nå er det etablert et fungerende "prøverom", der dagslys og alternative utstillingsteknikker utprøves. Erfaringene herfra skal danne en mal for
den kommende renoveringen. Prøveprosjektet har fått tittelen : "Museum in New Light / Shimmering Silver". Dette er en fullskala test, med sølvtøy som utstillingstema. Her tilbys
publikum også et spennende montertablå med småskalamodeller av noen av museets skulpturer. Her kan man "hands-on", via trykknapper, få visualisert flere typer lyssetting, og se
hva dette gjør med opplevelsen av objektene, alt etter hvordan lyset faller på dem. Det var også etablert visning av en "time lapse" filmsnutt fra det samme rommet. Her vises
forløpet på innslipp av dagslys, tidvis sammen med kunstig belysning, over en 24-timers periode, og til ulike årstider. Dette visualiserer på en fremragende måte hvordan rom og
gjenstander kontinuerlig endrer karakter. Høyst pedagogisk lagt opp, og matnyttig til og med for et museumsmenneske som undertegnede! |
||||
 |
| Andre arkitektoniske grep som inngår i ombyggingen, er endring av inngangsparti,
tilbakeføring av gulvnivåer som ble hevet ved endringene på 60-tallet, etablering av utvendige heissjakter for å oppfylle krav til universell utforming m.m. Under vårt opphold på Nationalmuseum ble det rikelig tid til en fullstendig omvisning i utstillingene, men også vandring "back stage", som f.eks. i den spennende loftsetasjen med sitt opprinnelige tak med overlys, (kfr. foto), slik arkitekt Stüler utformet det i sin tid. Dette skal nå renoveres, og fungere igjen etter avblending i en årrekke. Med alle inntrykk friskt i minne, ble det avsatt rikelig tid til intense diskusjoner. Her kunne vi etter museets omvisning og prosjektpresentasjon, gå direkte inn i problemstillingene museet nå står ovenfor. Som en "utenforstående", men høyst utstillings-kompetent ICAMT-gruppe, ble vi lyttet nøye til av museets prosjektgruppe. Mange av våre innspill ble notert, og forhåpentligvis tatt til følge i ombyggingsprosessen. Oppsummert var dette konferansedager med et heller sjeldent tosidig, faglig utbytte. |
||||
| ▲ til toppen Tilbake til reiserapporter 2011 |